Du lukter annerledes, og du har litt pigger på haka. Men du er varm og god, og du snakker så rolig til meg. Du bærer meg så forsiktig, og selv om det stikker litt når du kysser meg, så er det likevel koselig fordi jeg kjenner at du er så glad i meg.
Men plutselig blir jeg engstelig. Jeg tør ikke å være hos deg for lenge om gangen. Det blir for mye nytt. For mange lukter jeg ikke kjenner, og for mange nye lyder. Jeg roper på mamma, og hun kommer. Alt blir sånn som det skal være igjen. Det lukter riktig, jeg hører stemmen hennes og jeg vet hvor jeg finner maten min.
Bare vær tålmodig, pappa. Vi to blir nok veldig gode kompiser snart. En dag om ikke så altfor lenge, så kommer jeg faktisk til å foretrekke deg fremfor mamma. Jeg er jo trossalt en liten gutt, og du er pappaen min. Du blir nok mitt største forbilde og helten over alle helter. Bare vent og se.
Lillebror
Nydelig Jona. Klump i halsen her...
SvarSletttårer i øynene mine..så vakkert!!!!!!
SvarSlettÅh, herregud. Så nydelig.
SvarSlettDu skriver så utrolig fint. Du setter fine ord på de følelsene og tankene man har rundt det å ha en liten baby i hus. Elsker å lese innleggene dine :) klem fra Anne-Marthe
SvarSlettDette var et hyggelig møte Jona.
SvarSlettSer frem til å følge deg videre. :)
Åh <3 Mammahjertet smeltet totalt <3 Du får det fader meg sagt Jona <3
SvarSlettHelt nydelig!
SvarSlett