 |
| Sannheten: Skittentøy, tegnetavle, visne løvetann, blåbær i en skål, instrument, sandleker. Love my life. |
Den fredelige scenen som er illustrert på den nydelige tegningen som Judith laget, har ikke akkurat utspilt seg så ofte i virkeligheten. Det har kanskje skjedd, i et flyktig sekund, én eller to ganger, max tre, at alle fem sitter stille og rolig i den rene og ryddiga stua vår og hygger oss uten noe som helst form for dramatikk. (Les: hylskriking, klyping eller brytekamper på sofaen.) Og jeg ville bare ha det helt klart. Sånn i tilfelle noen fikk det uheldige inntrykket at vi er den perfekte familien. For det er vi på ingen måte! Her er det rot, konflikter, tårer, sand i senga, bæsj på buksa (ikke meg) og hybelkaniner under senga.
...men når det er sagt, så har vi dager som vi er sånn, -pretty close. Eller kanskje vi heller skal si: close enough. I følge meg selv da.
Sånn som i dag. I dag var en sånn dag hvor det bare var akkurat passe rotete da vi stod opp.
 |
| Ikke sånn grusomt rotete, men nok til at jeg ikke lurte på hvor jeg var da jeg våknet. |
Det var passelig mange trass-episoder, søskenkrangler og kolikkanfall. Mange nok til at jeg ikke trengte å klype meg i armen, men ikke så mange at jeg rev meg i håret. Vi er bare litt forkjølet, været var akkurat passe varmt, vi spiste akkurat passe usunt, og Lillebror tålte faktisk å bli bært sånn passe lenge i bæretøy av pappaen sin i dag. Det var rikelig med frustrerende situasjoner , men også akkurat nok av nydelige øyeblikk.
I dag var liksom veldig, veldig ålreit, og det er nok for meg. Man lærer å senke forventningene og ta ting som de kommer når man blir mamma. Spesielt trebarnsmamma. Man lærer rett og slett å sette pris på de små, (men mange!) fine tingene i livet. Før jeg ble mamma, måtte jeg nesten ha nyvasket hus, ny hårsveis, deilig middag OG lønningsdag eller drikke boblevin mens jeg danset på bordet på tidenes fest for å få den ilende varme følelsen i magen som jeg får når jeg er høy på livet.
Nå, derimot, skal det ikke så supermye til før jeg kjenner det bruser over av lykke. Som for eksempel i dag, da jeg støvsugde og skjørtet mitt ble blåst opp av luften som kommer ut av støvsugeren. Jentene lo, jeg gjorde meg litt ekstra til, og de lo enda høyere og ropte "IGJEN! IGJEN!"
Sillyness=Happiness!
Nå fryder jeg meg faktisk over Helt passe-dager, Helt greie men litt slitsomme-dager, og til og med Ganske dårlige, men som går bra tilslutt- dager. Ikke perfekte, men dog nærme nok.
Kjenner du deg igjen? Hvordan har du fått endret synet på livet etter at du fikk barn?
Kjenner meg så igjen ja,synet på hva som VAR viktig for meg iforhold til hva som ER viktig nå!! :) liker nå mye bedre enn før :)
SvarSlettSkjønner hva du mener. Men av og til er jeg også misunnelig på barnløse folk faktisk... :P men bare fordi at de har muligheten til å lese et helt kapittel i en bok eller dusje uten å bli avbrutt. :P Men for det meste er jeg storfornøyd med tilværelsen slik den er nå :) Jeg liker også at prioritenene har endret seg.
SlettJeg lever definitivt mye mer i nået. Før gledet jeg meg liksom til så mye, til at jeg skulle ditt eller datt.
SvarSlettNå koser jeg meg mye mer med det som er akkurat her og nå. Gleder meg gjør jeg heller til neste rolige stund :-P
hehe det er helt sant! det hadde jeg helt glemt...men jeg pleide jo å glede meg veldig til ting som skulle skje og tenkte mye frem i tid i steden for å være der jeg var. Nå er jeg nødt til å leve i nuet :P
SlettJa vi lærer nok litt av barna, om å sette pris på små ting. Hver morgen når jeg blir vekket av et av barna, gleder jeg meg til å drikke en kopp kaffe mens bare den ene er våken! Da koser vi oss:)
SvarSlettSå koselig det hørtes ut!
SlettSukk! Dette var eit av dei finaste innlegga eg har lest på lenge. Eg er gravid med førstemann og kjenner allereie at det sjeldan er picture perfect her i heimen. Har mange gonger tenkt med gru på korleis det blir når me får born. Då hjelp det å tenkje på at det perfekte gjerne ikkje er det prikkfrie. "Godt nok" er og ein tilstand som kan vere perfekt!
SvarSlettTusen takk så hyggelig å høre :)
SlettÅå det var fint sagt, helt enig, det perfekte er ikke nødvendigvis det samme som prikkfritt! :)Tror det blir mitt nye motto! :D
Helt passe er helt ok.
SvarSlettJeg har lært meg å gi litt blanke i alle forventninger, både andres og ikke minst mine egne.
Og det syns jeg er en helt ok innstilling! ;P
SlettJa - jeg har forandret meg. Eller - jeg har fått lov til å bruke sider av meg sjøl, utvikle meg sjøl på områder som jeg ikke brukte så mye da jeg var aleine. (OG aleine var jeg i veldig mange år.) Så jeg er jo meg sjøl - kanskje bare mer og mer meg sjøl fordi jeg får utvikle meg.
SvarSlettFor meg har det mye med å senke skuldrene og akseptere mylderet. Se at det er liv og røre rundt meg, og jeg hører til. Det skjer så mye hver dag og hvert døgn som jeg aldri kunne tenkt og planlagt - og dette er oss, og jeg hører til i dette mylderet. Og jeg har tre små som lener seg til meg og trenger meg og samtidig vokser og løper fra meg, men jeg får være med på dette. Det er grus i gangen og alltid hauger av enslige sokker og klesvasken varer evig og det er masing og krangling og masse masse kosing og kos.
Det var en fin måte å se det på :) -at man bruker andre sider av seg selv. Sider som kanskje var gjemt da man var alene, eller uten barn.
SlettJa man er nok aller mest avslappet og stressfri når man klarer å lene seg tilbake og akseptere at det er liv og røre (les:bråk og rot hehe) når man har barn.
Du skriver, som alltid veldig fint. :)
PÅ alle måter er det forandret.. Og dagene der feks turen hjem fra barnehagen går smud, uten store de store krisene.. da blir jeg nesten euforisk! Det samme om vi ikke har noen "what not to wear" konflikter på morgenen! Det er en morgen med gull i munn det!!
SvarSletthehe, ja når den turen hjem går greit er det nesten så jeg får lyst til å ringe til mannen og be ham sprette boblevinen :P mestring på høyt plan :P
Slettuff ja de er tidlig ute med de kleskonfliktene... jeezes... Men vi sparer oss som regel for mange av de kranglene ved å bare gi litt blanke og la dem gå med pysjbukse, badedrakt, støvler og kjole på :P Så lenge antrekket er sånn nogenlunde tilpasset været, så bryr orker jeg ikke å ta den kampen. :P
Hun vil aller helst gå naken.. og det er jo sjelden tilpasset været i Norge! Så det blir nesten kamp uansett. Mamma vs. nudistbarnet.. :-O Ha en nydelig onsdag dere <3
SlettTakk for nok et fint innlegg! Godt nok er en fin leveregel synes jeg, og ikke bare hva husarbeid angår. Jeg har ett barn på to år, og merker at jeg har blitt mye mer avslappet på ting enn jeg noensinne hadde drømt om før jeg fikk barn. Flekker, rot, støv og kaos betyr rett og slett ikke så mye, og det hadde jeg egentlig ikke trodd før. Noen ganger har jeg tatt meg selv i å ta oppvasken og rydde kjøkkenet etter middagen mens mannen leker med 2-åringen på gulvet i stua, og da tenker jeg "det burde jeg også gjøre!". Det er klart, oppvasken må også tas, men ofte kan den jo vente litt. Slike små åpenbaringer har forandret meg, og jeg mener selv at det er en forandring til det bedre. Det ække så nøye, tross alt:)
SvarSlettTusen takk for fin kommentar :)
SlettJa du sier noe der... Man gjør nok lurt i å minne seg selv på at småbarnstiden er forbi på et blunk og at man med fordel kan nyte den nå og ha ryddigere hjem senere i livet. :)