7. mai 2013

32 Det jeg sier vs. Det de hører


Etter nøye observasjon av jentene mine på 2 og snart 4 år, har jeg slått fast at det må nødt til å eksistere en eller annen form for ugjennomtrengelig språkbarriere mellom oss voksne og smårollingene. Det jeg sier, ser sjelden ser ut til å ankomme hos barna slik jeg hadde tenkt. For de av dere som er i tvil om hva jeg mener:
Her er hva ungene egentlig  hører når jeg snakker:


Det jeg sier: Det der er et veldig viktig brev, kan mamma få det tilbake er du snill?
Det de hører: Det hadde vært helt supert hvis du kunne spylt det arket ned i do for meg.

Det jeg sier: Jeg vil helst gjøre dette alene.
Det de hører: Jeg tror det er best du tar over for meg.

Det jeg sier: Hvis alle hjelper til å rydde så går det kjempefort.
Det de hører: Gå og legg alle byggeklossene dine i sokkeskuffen min.

Det jeg sier: Forsiktig med den skålen!
Det de hører: La oss teste om den spretter!


Det jeg sier: Kan du være stille et øyeblikk i mens jeg snakker med pappa?
Det de hører: Nå hadde det jammen passet fint med en julesang syns jeg!

Det jeg sier: Ingen is i dag vennen, du får vente til lørdag. 
Det de hører: Sleng deg på gulvet og lek at du er en sjøstjerne som får elektrisk støt. Husk å brøle slik at alle stirrer på oss. Da får du kanskje is.

Det jeg sier: Bare vent litt, mamma snakker i telefonen.
Det de hører: Kan ikke du gå og tegne noe fint på veggen i stua?






































Det jeg sier: STOPP!
Det de hører: La oss løpe om kapp!


Det jeg sier: Ikke pell deg i nesa er du snill. Jeg kan hente papir, så kan du heller snyte nesen, ok?
Det de hører: Kan jeg få en busemann av deg?

Det jeg sier: Men det der er jo julekjolen din, og i dag er bare en vanlig tirsdag...
Det de hører: Den kjolen blir sikkert kjempefin utenpå parkdressen!

Det jeg sier: Du må vaske hender før du spiser middag.
Det de hører: Jeg syns mate min smaker mye bedre hvis du klapper den litt først.

Det jeg sier: Jeg sa kun to bøker, og så er det leggetid.
Det de hører: Jeg kan godt lese en bok til, men bare hvis du spør meg førti ganger med sånn gnagende pipestemme.

Det jeg sier: Mamma vil bare gå på do i fred, okay?
Det de hører: Kom og sett deg på fanget mitt så er du grei.

Det jeg sier: Tid for tannpuss!
Det de hører: Kan ikke du spille den kjente scenen fra Eksorsisten for oss...?






Sliter du også med kommunikasjonsproblemer med barna dine?


32 kommentarer:

  1. Haha, de fleste der høres kjent ut ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt jeg ikke er alene i det minste :P

      Slett
  2. HaHa ; ) Jeg har ikke barn selv, men gleder meg til det blir vår tur til å undre oss over kommunikasjonssvikt i familien ; )

    SvarSlett
  3. Haha.. Jeg ler nesten hver gang jeg leser et innlegg på denne bloggen. Har bare ett barn, men kjenner meg godt igjen.
    Takk for dagens latter! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Heheh, det var stas å høre! Liker å se for meg morratrøtte mammaer som setter kaffen i halsen foran laptopen mens de koser seg med bloggen... :P
      Et barn holder jo i massevis til en haug av misforståelser det:P hehe!

      værsågoda!

      Slett
  4. Utrolig morsomt innlegg! Kjenner meg igjen i de aller fleste punktene! * kan ikke du spille den scenen fra exorsisten for meg? * hahaha..

    SvarSlett
    Svar
    1. jeg var usikker på om jeg skulle skrive det, for det er jo litt slemt liksom. Er det ikke? Men sannheten er jo at jeg stadig vekk tenker på den scenen når det er tannpuss-tid... hehe

      Slett
  5. hahahaha, fantastisk innlegg! :D

    SvarSlett
  6. Så fantastisk! Godt det ikke bare er den 2,5 år gamle sønnen min som leser det jeg sier som noe helt annet enn det som kommer ut av munnen min:) Gjett om vi kommuniserer dårlig. Hehe:) Takk for en fantastisk nydelig blogg forresten! Finner masse trøst og glede i den for tida. Har selv en sønn på 7 uker. Jeg vandrer også mye rundt gatelangs på kveldstid med en gråtende bylt limt fast på magen min. Trøst å vite at man ikke er alene i verden!

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe, det er alltid godt å vite at man ikke er alene ;)
      Så utrolig hyggelig å høre at du får trøst og glede igjennom bloggen, det er jo akkurat det jeg ønsker meg med bloggen! -å nå ut til andre som også lever mammalivet, slik at vi kan dele litt gleder og sorger.
      (Og kommunikasjonsfeil hehe)
      Håper lille bebien din snart finner det for godt å sovne hjemme i senga på kvelden slik at du også får hvilt deg. Det er koselig men slitsomt med all den bæringa <3

      Slett
  7. Hehe.. det der kunne vært hjemme hos oss! Spesielt den med: mamma, vil gjøre dette alene ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe, jepp. Skulle sett meg mens jeg holdt på med middagen her om dagen og IKKE hadde lyst på hjelp. DA skulle ALLE være med!

      Slett
  8. Jeg kom tilfeldigvis over bloggen din, og det var et lykketreff. For et morsomt innlegg! :) nå er vår lille krabat knappe tre måneder, men disse språkbarrierene kommer vel tidsnok. Hehe.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Anna! Så hyggelig med ny leser :D Og ja, de språkbarriærene kommer! ;)

      Slett
  9. Hahahahaha :D fantastisk!!

    KM

    SvarSlett
  10. Ha ha ha. Nå ler jeg godt her :-D
    Tatt på kornet!

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe, så bra.. Jeg ler også stadig når jeg er inne hos deg;)

      Slett
  11. Ha ha, føles ikke som jeg har vært på do alene på mange år!
    Supert innlegg, det skulle jeg likt å få illustrere ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ca nøyaktig 3 år og 10 mnd for min del tror jeg... hehe neida, jeg får barrikadert meg alene inne på badet et par ganger i uka, men da er det nesten så de hamrer ned døra eller kryper igjennom sprekken under døren :P

      Du det var en artig idé... send meg en mail, (fant ikke din adr) så kan vi finne ut av noe kult hvis du har lyst. :)

      Slett
  12. hehe morsom, det er jo akkurat sånn det er :)

    SvarSlett
  13. He he - livet med tre små er visst det samme i Berlin som i Oslo:) Ganske så gjenkjennelig!

    SvarSlett
  14. Haha! Fantastisk... Jepp, slik er det her også gitt...

    Kom over bloggen din i min leting etter mammabloggere som kan gjøre hverdagen litt lettere, og hit må jeg jammen komme tilbake ser jeg :) Ha en strålende dag!

    *klemmer fra det vårlige nord*

    SvarSlett
  15. Jeg kan jo ikke annet enn å smile nå jeg leser dette,
    og jeg kan forsikre deg om at denne barrieren blir enda morsomere(når du tenker på dem i etterkant)når barna er 13, 10 og 8 1/2år og forteller deg hva de hører når du har sakt no....
    Ikke så lett å se humoren i det der og da bestandig, men i etterkant kan både store og mellomstore smile litt av det hele.
    Minsten på 2 år sier bare ååååja, og gjør det han selv synes passer best, lille skjønningen...

    Jeg er innom dere hver dag og titter på vakre bilder, leser vakre ord og føler med deg i det du skriver.
    Jeg må si jeg blir stoldt av deg og også meg selv når jeg leser og kjenner meg igjen.
    Vi mammar ER flinke i det vi gjør fordi vi elsker barna våre så utrolig høyt.
    Livet er herlig med mange små runt seg, og det er viktig å ta vare på alle de små og store gledene.
    Nå står det et lite bustetroll og spiller trommer på bordet med spade og rake, og plutselig satt han på bordet, ser på meg og sier: da i dæ mamman(= glad i deg mamma)

    Ha en fin kveld,
    hilsen Renata
    morogde4ungene@hotmail.no

    SvarSlett
  16. Etter at jeg fikk barn selv, slår det meg stadig at det var en grunn til at pappa sa:"hva sa jeg nå?" Når det var noe viktig, og faktisk fikk oss til å gjenta det.... Så kunne vi i hvert fall ikke si at vi ikke hadde hørt eller forstått, eventuelt kunne misforståelser oppklares. Akutt døvhet kunne til en viss grad også bekjempes på den måten. ....

    SvarSlett
  17. Hahahahahaha, holdt på å dette av stolen! You made my day!!!

    SvarSlett
  18. Oh yes! Jeg sier: Nå må du sette deg ned i stolen din. Hun hører: Nå må du stå i stolen din og danse litt, og så begynne å krabbe bortover bordet.
    Men vi får nok bare fortsette å prøve. Kanskje de en dag hører på oss. :P

    SvarSlett
  19. Fantastisk morsomt! Sånn er det her i gården også. For å komplisere det litt, har hver av guttene sin egen oversettelse tror jeg. Responsen blir i hvert fall ulik selv om alle får samme beskjed...;)

    SvarSlett
  20. Hohoho ;-P Planleggingsdag i bhgen idag, jeg er alene hjemme. Den eksorsistscenen står på repeat, skrekk og gru! Må denne dagen snart bare være slutt.. ;-))

    SvarSlett
  21. Hihihi, flirte godt nå ja. Ser jeg har mye å glede meg til :D ;)

    SvarSlett

Kommentarer på tyskertosa vil ikke bli besvart. Jeg har fått ny blogg og flyttet til www.mammalivet.com. Der finnes også alle gamle innlegg og mange nye. Vi ses!

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...