Det er ikke tvil om at søstrene mine er digger meg. Når mamma og jeg står opp om morgenen er det ikke noe "god morgen mamma" å få, men "JAA HURRA LILLEBROR!" så det gjaller i veggene. Ja, i tilfelle dere ikke visste det, så er jeg tydeligvis en superstjerne.
De vil helst ha meg hos seg, hele tiden, alltid. Kose, holde, vippe meg i vippestolen, skravle, kile, susse og passe på fordi de syns jeg er så super. For det meste syns jeg det er greit, så da bare lar jeg dem holde på. Men jeg er litt glad for at hun derre mamma følger med på dem, for ofte bryter det ut slåsskamper om hvem sin tur det er å holde meg, og det ikke så artig å være den som ligger i midten da.
Noen ganger har mamma ikke tid til å la søstrene holde eller leke med meg. Da blir de ikke glade, og minner mamma om at "Han er faktisk MIN Lillebror, ikke din!" Og det har de jo helt rett i. Sånn teknisk sett.
Av og til kunne jeg ønske at de var litt mindre skrikete når jeg sover, at de kanskje ikke gynget meg så supermye når jeg chiller i vippestolen eller at de kanskje ikke snakket fullt så nærme ansiktet mitt når de vil si meg noe. Jeg ser faktisk ganske godt med øynene mine, også hvis de sitter litt lenger unna.
Men de er nok bare bråkete med meg fordi at de liker meg så innmari godt, og det er jo bra. De vil ikke slippe meg når jeg vil ha mat hos mamma, de vil helst ha meg for seg selv alene på rommet sitt, og de nekter å gå til barnehagen før de har fått susset meg og gitt meg en kos. De vil også vise meg til alle vennene sine, og forteller klart og tydelig at det bare er de to som har lov til å passe meg.
Det blir gøy når jeg kan være stor som dem, sånn at jeg kan kose dem tilbake, for jeg liker dem så godt. Men nå skal jeg bare hvile meg akkurat mens de ikke prøver å flette håret mitt, gi meg liksom-kaffe eller putte lekesitroner i munnen på meg.
Hilsen Lillebror
ps: Den fine vippestolen min er forresten fra Jollyroom og den finnes >her.<
Mammas anmeldelse av stolen kan leses her.
Jeg kjenner Mini igjen i "rock star"-tilværelsen til Lillebror.. :) Bare at brødrene enda er så små at det er reell fare for liv og samvittighet om de får lov å være så groupie's som de gjerne vil.. ;)
SvarSlettHaha, ja det er ikke akkurat sjelden jeg må rope etter assistanse fra mannen når storesøstrene overfaller meg og Lillebror. Sånn typisk rett etter at han har sovnet :P
SlettMan blir herdet av å være minst! ; )
SvarSlettOh yes!
Sletthehe sånn er det her og, storebror passer på og er ivrig med kos,susser,sanger,underholding,vill holde lillebror osv! det er stas med slik søsken kjærlighet altså ;)
SvarSlettSå like barna dine er, fine barn ;)
Ja det er himla stas. Helt til de prøver å dra ham etter beina inn på rommet sitt :P
SlettJa de er ganske like. Har samme nesen hele gjengen. :)