26. sep. 2013

25 Mammalivet i Form Uke 3: Ikke fortell meg hvordan jeg skal se ut



Joggeskoene mine er arvet, jeg trener i tights som jeg kjøpte for 5 år siden for en hundrelapp og jeg har ikke råd til å kjøpe løpeshorts i alle regnbuens farger. Jeg har to plagg som kan kalles treningstøy, men helt ærlig så passer de ikke helt etter svangerskapet. Sammenlignet med de glamorøse fitness-og sportydamene som det vrimler av i media, på blogger og instagram, så hender det at jeg føler meg som en dårlig etterligning av disse superfreshe menneskene. Disse som flyter en meter over bakken i superfint treningstøy av nyeste sort, som planlegger treningsukene i lang tid på forhånd, som tilsynelatende har full kontroll på kostholdet og kan løpe flere mil uten problemer. Disse som har så stramme kropper med så mye muskler at de ser ut som marmorstatuer av greske gudinner. Dem ja. Hurra for dem og deres helse altså! Jeg beundrer dem! Men noen ganger er det noe herk for en lettpåvirkelig sjel å se slikt.




Et av disse øyeblikkene hadde jeg etter forrige ukes løpetur. Jeg løp langs landeveien med et smil om munnen, for det gikk jo kjempefint og jeg hadde det så gøy...de første fem minuttene. Men så begynte det å bli vanskelig. Er jeg virkelig SÅ dårlig til å løpe? Samtidig begynte jeg å tenke over hvor utrolig shabby jeg måtte se ut i det slitte tøyet og de gamle joggeskoene. Jeg kjente motivasjonen synke, og da jeg var halvveis på løpeturen, måtte jeg ta en pause ved havet. Der hadde jeg en indre pep-talk med meg selv som går noe ala dette: 

Du er ikke "de andre". Dette er din reise, og du må begynne der du er nå. Hvordan du ser ut mens du trener, det slitte tøyet, hva andre menneskers resultater og seiere er tar INGENTING vekk fra det du presterer. Gjør det du kan, for ALT teller!

Ja jeg vet det er tullete å sammenligne seg selv med andre, og treningstøyet har jo ingenting å si for hvor mye en kan oppnå. Men jeg bare et menneske og har mine svake øyeblikk hvor jeg blir revet med av "fitspo"-bilder, glitteret og kommersialismen av sunn livsstil som florerer der ute. Av og til er det fint med instagram og blogger med trenings og kostholds-tema for å la seg inspirere, men jeg syns ofte det blir for mye fokus i feil retning. For meg kan det bli for mange bilder av perfekt skulpturerte kropper og folk som har skapet stablet fullt av det dyreste treningstøyet i alle farger og modeller. Var det ikke sunnhet det handlet om? Eller var det om å gjøre å ha flest løpesko og treningsoutfits? Perfekte lår og rumpe -Eller en velfungerende og sterk kropp? Det er fort gjort for tankene å spore av. Det er helt ok å investere i praktisk treningstøy, for all del, men syns dere ikke det fokuset på det ytre tar litt av noen ganger? Jeg lurer på hva dagens ungdommer tenker om dette. Jeg håper ikke det er gutter og jenter som sitter der hjemme og ikke tør å gå på treningssenteret fordi at de ikke har de nyeste nike-skoa eller den dyreste tightsen...

Problemet med Fitspo

"Abs are made in the kitchen" er et slagord som dere kanskje har sett rundtforbi på nett? Det finnes fult av dem. "You can't have a million dollar body if you eat from the dollar menu" osv. Det menes kanskje at man må spise sunt for å få en sunn kropp og det er jeg med på, men problemet jeg har med disse fitspo-sitatene, er at de nesten alltid er klistret på et bilde av en standard type perfekt muskuløs kropp som bare har noen skarve gram fett under huden. I tillegg så handler de fleste av slagordene om hvordan vi bør se ut.
 Jeg tror de aller fleste vil bli skuffet hvis de trener utelukkende for å få denne perfekte kroppen som blinker mot oss på alle kanalaer. "Strong is the new Skinny" -sier dem. Det er jo på en måte positivt. Det er sikkert sunnere å ha muslker enn å være et utsultet beinrangel, men kan vi vær så snill slutte å fortelle hverandre hvordan vi skal se ut?! Det finnes ikke en idealkropp -få det inn!

Selvfølgelig syns jeg det er stas hvis jeg både føler meg, OG ser sterk ut, men det er ikke alfa og omega å bli som de vaskebrettdamene. Jeg vil bare bli den sunneste versjonen av meg selv -uansett hvordan den måtte se ut. Så her er mammalivets tilpassede fitspo-sitat til dere. Helt uten kroppspress og med valkete mage på bakgrunnsbildet:



You're welcome

 Jeg jobber med meg selv og innflytelsen alt det ytre har på meg, og forsøker å begrense tiden jeg bruker på slike nettsider. Jeg forsøker å holde skikk på tankemønstrene og fokusere på å jobbe med formen min, og jeg feirer hver eneste (om enn så beskjedne) lille seier. 
Så SO WHAT om jeg ikke har eller noen gang vil få den sixpackmagen,  og so what om jeg ikke ser så fantabolous ut i de slitte tightsene mine. -Jeg føler meg smashing og høy på endorfiner etterpå uansett. Jeg blir gladere, friskere og legger sikkert til en del år på livet mitt av å trene. DET er hva jeg håper jeg kan holde som mantra fremover, og det er det jeg vil at mine barn skal lære av meg.

Så mens alt dette har surret oppe i hodet mitt den siste uken, har jeg begynt å merke endringer i formen.

Slik har uke 3 sett ut hos meg:

Fremgang:
Som dere ser fikk jeg ikke presset inn like mange timer med aktivitet som jeg gjorde den første og andre uka. Men jeg har trent mer enn tre ganger, (som var målet) og hvis jeg ser på den lyse siden, så merker jeg at jeg holder ut lenger for hver treningsøkt og det er kanskje like bra som flere timer med lavere intensitet? Jeg kan presse meg selv lenger nå, og det merkes: jeg har vært støl hele uka. Dette må jo bety at formen sakte men sikkert blir bedre, og det er så utrolig deilig å kjenne at det SKJER noe!


I tillegg til at jeg har hatt lengre økter, har jeg også tatt noen yogaøvelser her og der spredt utover dagene. Jeg merker at det blir lettere og lettere å få til stillingene jeg har øvd mest på. Det ser langt ifra perfekt ut, men jeg ramler i hvertfall sjeldnere...

Treningspartnere!
Annet nytt fra siste uke er det at mannen min har blitt interessert i pilates! Vi har allerede hatt et par økter sammen om kveldene og jeg håper vil kan få det inn som rutine et par ganger i uka. Ingenting er bedre for min motivasjon enn en treningsmakker! 

Løping
Det ble med den ene løpeturen forrige uke. Kroppen var helt gåen i flere dager etterpå. Jeg må nok innse at slk løpeformen er akkurat nå, så hadde jeg tapt mot en 80-åring med rullator i 2kilometersløp. Jeg må senke forventningene, og passe meg så ikke jeg presser kroppen for hardt når jeg løper. Neste sommer håper jeg å kunne løpe forholdsvis langt uten å måtte klamre meg til en lyktestolpe og gispe som om jeg har gjeller i stedenfor lunger når jeg har løpt i 10 minutter. 

Mål 
Uke fire håper jeg at jeg får inn 3-4 økter pilates eller yoga og 1-2 rolige joggeturer, men jeg vet at det alltid kan bli annerledes. Så lenge jeg får blodet til å pumpe og muslkene til å jobbe så er jeg fornøyd! Neste Mammalivet i Form-oppdatering kommer allerede mandag, selv om jeg var litt sent ute denne gangen. 
Ser dere det jeg ser? Kneet kommer høyere denne uken hurra!


Teknisk arbeid
Det jobbes fortsatt med designendringer og slikt på bloggen, og jeg hadde håpet at det skulle være ferdig nå men det drøyer visst en stund til. Men jeg har i hvertfall fått grønt lys for å blogge igjen selv om ikke det nye er på plass enda. Så I'm back -og håper dere fortsatt er med meg både her og på instagram! Tusen takk for alle de motiverende bildene dere legger ut! Fortsett å hashtagge bildene deres med #mammalivetiform slik at jeg og resten at teamet kan se dere i action og bli inspirert!

Fin treningsuke til alle sammen!

__________________________________________

Hva syns du om fokuset på det ytre mtp trening? 

Blir du motivert eller nedfor av fitspo? Hvordan har din treningsuke vært -merker du endringer i formen?










25 kommentarer:

  1. Jeg melder meg helt ut mht "det ytre" når det gjelder trening. Jeg trener i det jeg har og jeg sminker meg ikke først. Tights og t-skjorte om sommeren. Tykkere treningsbukse og ulltrøye og hettegenser eller mannens treningsjakke nå. Og lue og votter og jeg vet ikke hva. Men de tjue år gamle joggeskoa mine ble faktisk byttet ut i sommer. Jeg måtte vel til slutt innse at de ikke hang helt sammen lenger. Så nå har jeg noen med LILLA lisser - det er jo stilig da! Jeg trener i skogen - løper og svetter. Møter ikke så mange når jeg legger i vei på hverdagsmorgenene - så det er ikke så mye klespress der. Og så tenker jeg at de ser jo at jeg løper - det får vel være imponerende nok.

    SvarSlett
    Svar
    1. Skulle ønske det falt like enkelt for meg å melde meg 100% ut av forfengelighetsklubben. Jeg syns jo det er helt ok å være glad når man ser at kroppen endrer seg i takt med treningsinnsatsen, men jeg drittlei av å se den samme vaskebrettmagen over alt på internett. Hadde vært hyggelig å se litt andre sunne kroppstyper få litt av oppmerksomheten.
      Lilla lisser! Da er du et hakk over meg på løpesko-fronten hehe! Det går greit for nå med de jeg har, men jeg tenkte kanskje jeg skulle spandere noe nytt og praktisk på meg selv når jeg har nådd det første lille delmålet mitt. For hvis jeg virkelig skal bli god til å løpe, så er det jo på plass med ordentlige løpesko. Tviler sterkt på at det blir de dyreste og mest fancy, men som sagt -de jeg har nå er arvet, så det trenger ikke være mye for å være mye bedre...
      Hahah! Du er herlig! ja det er pokker med sant! Vi løper og det bør være imponerende nok! TAKK for den!

      Slett
  2. Hei Jona,
    jeg digger deg masse og er en trofast leser av bloggen din. Men jeg digger deg ikke sååå mye at jeg vil lese om hvor mye du har trent og hva du spiser. Det er en "bloggfelle" jeg tror det er lett å falle i. Kan du ikke skrive litt mer sånn som du pleier? Kun et velment råd fra en trofast følger, som elsker å lese omtrent alt du skriver, bortsett fra dette....

    SvarSlett
  3. Hei,
    dette med trening og kosthold er en stor del min hverdag og veldig viktig for meg som mamma. Jeg føler ikke jeg har gått i noen "felle" fordi at dette var et bevisst valg. Jeg ønsker å snakke om dette på bloggen av og til for å motivere meg selv og andre mammaer.

    Jeg skjønner at ikke hvert eneste innlegg på bloggen kan treffe midt i blinken for alle som leser. Slik er det for meg når jeg leser mine favorittblogger også :) De aller fleste innleggene deres treffer meg, og så er det noen som bare er sånn helt ok.
    Jeg skriver for tiden kun 1 innlegg i uka om trening, og har fått mye positiv respons fra andre som er i samme situasjon som meg. Mulig det blir større avstand mellom treningsinnlegg etter hvert altså :)

    Veldig hyggelig å høre at du ellers liker det jeg skriver.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg synes du har en flott balanse, jeg! At du skriver litt om trening tror jeg kan være motiverende, inspirerende og avskrekkende for veldig mange andre mammaer, og ikke minst for deg selv :)

      Slett
    2. Takk Vilde. :)
      Etter responsen å dømme så er det mange som setter pris på denne typen innlegg. Og for meg er det veldig godt å kunne ta opp slike ting her. Jeg har jo så mange kloke lesere som har mye å tilføye! :) Det at ikke alle digger treningsinnlegg er helt greit. Det forstår jeg. Men dette er min blogg, så jeg skriver det jeg føler for å skrive, og selfølgelig blir det mest "vanlige" innlegg som alltid.:)
      Ingen som trenger å være bekymret for at dette skal morfe til å bli en ren treningsblogg da, det hadde blitt for mye, selv for meg :P

      Slett
  4. Stå på Jona, du er fantastisk! Jeg prøver å ikke lese disse her perfekte bloggene, blir bare i drtitthumør selv... Sånn som fotballfruen... Er det mulig å se så perfekt ut HELE tiden, selv med baby i magen.... Jaja av og til klikker jeg innom men merker at det ikke er sunt for meg. hehe nei takke seg til vanlige folk med vanlige treningsklær og null kondis i begynnelsen:) Er på samme sted som deg, med firemnd gammel baby og den der må begynne å trene greien... Har ikke kommet i gang jeg da sånn som du, men blir inspirert av deg. Og at man kan begynne med bare 15 min er jo også godt å lese... Er så lett for at skal man først ut å trene nei da skal man virkelig ta i med en times løpetur selv om det er to år siden sist:) Og ja bloggen treffer midt i blinken for meg og. Nesten komisk av og til, for jeg føler nesten du leser mine tanker, med dette innlegget feks om man er ferdig med barn, gikk å tenkte de samme tankene selv:):)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk. Kjempegøy å høre at det jeg skriver treffer deg:) Skjønner hva du mener. Jeg lar være å lese overfladiske blogger når jeg kjenner at jeg ikke trenger akkurat den typen lesing. Men jeg leser dem gjerne når jeg føler for litt avkobling av og til.
      Ja 15 minutter er absolutt å anbefale i starten. Det tok meg tre uker med sakte påbygging og nå holde jeg ut i en halvtime eller mer ...når jeg får tid til det da:) vLykke til med treningsstart!

      Slett
  5. Takk, takk, takk, Jona! Jeg KUNNE ikke vært mer enig med deg. Jeg har fitspo og fitspiration langt oppi vrangstrupen, men likevel kan jeg ikke la være å påvirkes av det litt for ofte. Herlighet, se på alle disse trente, flotte kroppene. Sprettrumper. Vaskebrettmager. Silikonpupper. Jeg VET at jeg har latt meg påvirke for mye, og jeg vil bort fra den fortiden. Silikonpuppene bytter jeg glatt mot melkesprengte bryster med strekkmerker. Solbrun hud, plettfri sminke, stylet hår og stilige treningsklær. Her er det melkehvit, litt gusten hud etter for lite søvn, sminke bare ved spesielle anledninger, hår som burde vært klippet for 6 måneder siden (men det skal jeg faktisk gjøre noe med i morgen - frisørtime, hurra!). Treningsklærne er på stadig vekk, men det er bare fordi jeg verken har dusjet eller rukket å komme meg ut av dem. Jeg har jo nok med å få spist, gått på do og hengt opp klesvasken.

    Jeg skrev endel om problemene med disse "quotsa" og "fitspiration" på den gamle bloggen min (ikke at jeg regner med at du har lest det), og noe av det skapte endel oppstyr. Nå er jeg klar for å stenge ute dette fokuset (godt med ny blogg!) og være fornøyd med "akkurat passe" og "litt sliten, men lykkelig" ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg blir revet med selv noen ganger. Men ser jeg på sitatene og bildene med kritiske øyne så er det ofte åh så mye som ikke stemmer ved dem. Det er det samme gamle, dumme budskapet om at alle må passe samme mal. Det er jo umulig å oppnå!
      Send meg gjerne link til innlegget om fitspo hvis du vil:) gøy å lese andres meninger om dette.

      Slett
    2. Okay, dette er kanskje ikke direkte om fitspo, men det er relatert til dette med sosiale mediers påvirkningskraft og evne til å forvrenge "uskyldiges" syn på seg selv. Jeg angrer nesten på at jeg skrev det, for jeg fikk mannen til selveste fotballfrue på nakken (bare se kommentarfeltet om du vil), men det var en opplevelse ;)

      http://lilleu.blogg.no/1336254460_et_yeblikks_frustrasj.html

      Slett
  6. http://reembody.me/2013/09/10/the-6-most-shockingly-irresponsible-fitspiration-photos/

    Artikkel ang fitspo :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja denne har jeg også lest, veldig bra!

      Slett
    2. Knallbra artikkel. Takk!

      Slett
  7. Fikk nesten dårlig samvittighet nå jeg =/ Må nok innrømme at det ikke ble så mye som en eneste treningsøkt sist uke, og jeg har enda ikke trent denne uken her. Men kostholdet klarer jeg sånn nogelunde å holde også er jeg jo på 1-3 timers tur med hundene daglig, så jeg råtner ikke i sofaen, hehe. Men jeg driver for tiden å studerer 3 forskjellige ting, og kreftene strekker ikke alltid til til en treningsøkt :(

    SvarSlett
    Svar
    1. Men duuu! Du har gått MYE mer turer enn det jeg har for å si det slik og turgåing er definitivt mosjon. Alt teller! Flink du er som står på med studiene. :)

      Slett
  8. Tusen takk for den flotte holdninga og innfallsvinkelen du har til det hele - og at du også skriver at det ikke er så lett å alltid ha den holdninga :) Du er en flott inspirasjon, og å lese dette får meg til å glede meg til jeg er klar til å komme i gang :) Stå på, du er kjempeflink! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen Takk kjære deg! Lykke til med å komme i gang -det blir knall!

      Slett
  9. Jeg er lei fokuset på det perfekte, generelt! Jeg er helt enig i at det er viktig å ha en positiv innstilling, men noen ganger kan det bli litt krampaktig synes jeg. Jeg har endel treningstøy, og kjøpte litt nytt i sommer også, jeg må innrømme at det motiverte meg litt til å komme i gang etter fødselen. Men det er snakk om to par gode sko, to-tre tights, og det samme i topper, så vil ikke si det er helt overdrevent. ;) Vi har vært på høstferie, og da fikk jeg inn to fjellturer og tre styrkeøkter på en halvtime hver. Det var jeg veldig fornøyd med. Det jeg ikke har fokusert så mye på er å prikke inn løpeformen til løpet jeg skal være med på neste helg. Uups ;) Syns du har vært kjempeflink, du får jo trent noe nesten hver dag, og det er utrolig bra!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er ikke positiv til treninga hver dag da.. det der man jo på ukesoversikten f.eks. var en dag jeg hadde tenkt å trene men jeg hadde virkelig null motivasjon. Da ble det heller sofakroken med mannen og jeg tror jeg trengte det for neste dag var motivasjonen tilbake :) Ja jeg tror absolutt at treningstøy kan være en fin ekstra motivasjon. Men jeg liker ikke at det har blitt så fokus på å ha alt det nyeste og dyreste, akkurat som om det sier noe om hva man presterer. Når det er sagt så trenger jeg virkelig litt bedre sko og kanskje noe mer når vinteren kommer. Så jeg tenker på å feire meg selv og fremgangen med nytt tøy om ikke så lenge til. Tviler på at det blir det dyreste og mest fancy da :p

      Lykke til med løpet da. Heier på deg!

      Slett
  10. Du har mange gode poeng! Men får ikke helt teksten til å stemme med bildene da - du ser jo smashing ut! ;) :p

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for komplimentet:) For det meste føler jeg meg så fin atte. Klager absolutt ikke på denne fantastiske kroppen min som har gitt meg tre friske barn og som fortsatt fungerer. Om ikke helt opitmalt alltid ;) Innlegget er ment som en tankevekker angående fitspo og det budskapet som man får slengt i ansiktet nesten uansett hvor man beveger seg på nett eller når man leser magasiner, aviser osv. For noen ganger føler jeg meg mindre enn alle de perfekte, sterke og skulpturerte kroppene som fitspiration-sitatene er klistret på. "Train hard or go home" eller "Fit is the new sexy" står det gjerne på bilder av vanvittige sixpacker og sinnsykt muskuløse lår uten et gram med fett... Da er det fort gjort å bli demotivert når man har valker, (ja det har jeg) strekkmerker (det også) og hengehud (jepp!). Men jeg prøver med mine innlegg om min reise mot en sunnere kropp å sette fokus på det indre, og være glad i den kroppen man har. Håper det gav bedre sammenheng. Og igjen: takk for komplimentet. Det var snilt sagt!

      Slett
  11. Har du sett denne siden: http://theshapeofamother.com/

    Ekte mødre, ekte historier. Jeg er der selv faktisk, for den siden gjorde mye for meg en gang i tiden da jeg følte meg grusom, så jeg tenkte jeg også ville dele. Jeg sendte bare inn bilder av kroppen min da, i undertøy, ikke noe ansikt elns. og med et pseudonym. Så da følte jeg meg ganske trygg på det.

    SvarSlett

Kommentarer på tyskertosa vil ikke bli besvart. Jeg har fått ny blogg og flyttet til www.mammalivet.com. Der finnes også alle gamle innlegg og mange nye. Vi ses!

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...