Nå som L (3,5år) skal bli storesøster for andre gang, er det jo naturlig at det blir spørsmål omkring dette med baby, fødsel osv. Jeg er fast bestemt på å fortelle mine barn sannheten når de spør om kropp og graviditet. (ok jeg vet, går det an å bli mer vag i ordvalget..?) Vi har enda ikke fått det O'store spørsmålet: hvordan blir babyer til? Men jeg venter i spenning, og lurer på hvordan det kommer til å gå.
Jeg innrømmer at jeg er litt nervøs, og er ikke helt sikker på hvordan jeg skal ordlegge meg når spørsmålet kommer. Ærlig skal jeg i allefall være. Det blir ikke noen storken-fortellinger her i heimen.
Hun har derimot spurt meg rett ut om hvordan Lillebror skal komme ut av magen. Og da svarte jeg ærlig og rett frem:
-Igjennom fødselskanalen.
-kanal? Hvor er den?
-Den begynner her og ender er her nede. (peker) Alle damer har en slik kanal.
-i tissen?
-Jepp. Den begynner litt lenger oppe, og ender der.
-Må Lillebror ut igjennom der? (sagt med poker-face uttrykk i ansiktet)
-Ja, det må han. Ikke tissehullet da, men et ekstra spesielt hull som vi damer har der nede: Babyhullet. (Jeg trekker pusten dypt. Forbereder meg på hyl og forskrekkelse, eller enda værre: det o'store spørsmålet...)
-åja.
Åja?
 |
| Hvordan blir babyer til? Ikke sånn i hvertfall... |
Vi har også forberedt henne på at når babyen kommer, så kommer mamma til å få rier eller "baby-magevondter" som gjør at babyen blir presset ned og ut av magen. At det kan hende at mamma lager litt lyder, eller til og med brøler litt som en tiger for å hjelpe Lillebror ut.
Denne informasjonen ble mottatt på samme måte: pokerface, et rolig nikk og et "åja."
Er det bare min datter som reagerer særdeles rolig på slik informasjon og stiller få eller ingen oppfølgingsspørsmål? Betyr dette at hun aksepterer svarene like bra som det virker som hun gjør, eller har jeg gått så grådig langt over streken i måten jeg svarer på, at hun ikke skjønner bæret og bare holder munn for å slippe å høre mer?
Jeg blir usikker. For det var da veldig så kul hun skulle være. Bare -"åja.." liksom.
Og hva i all verden skal jeg si når det spørsmålet en dag kommer?
"Hvordan blir babyer til?"
Jeg husker fra min egen barndom at vi hadde en bok som het "slik kom jeg til verden" (eller noe i den duren), og i den var det illustrasjoner av dyr som laget babydyr, et bilde av "papaceller" og "mammaceller" og så the grand finale:
et bilde av en mor og far i halmen. (UNDER dynen da.)
Denne boken har brent seg fast i hukommelsen min, så det er tydelig at den satte spor. Jeg husker enda den følelsen jeg hadde av at dette var noe stort, selv om jeg ikke helt forstod alt enda.
Jeg har ikke lyst til å skremme min datter og komplisere hennes enkle og bekymringsfrie syn på kropp og kjærlighet...
Jeg har ikke lyst til å skremme min datter og komplisere hennes enkle og bekymringsfrie syn på kropp og kjærlighet...
Men hvor mye kan man utelate, uten å bli for vag og risikere misforståelser eller at barna blir usikre?
Hva mener ekspertene?
-Margrethe Wiede Aasland (leder for Institutt for klinisk sexologi og terapi i Oslo) sier at man bør lære barn om hvordan babyer blir til senest i seksårsalderen.
-Margrethe Wiede Aasland (leder for Institutt for klinisk sexologi og terapi i Oslo) sier at man bør lære barn om hvordan babyer blir til senest i seksårsalderen.
-Peder Kjøs (psykolog og forfatter) på sin side, syns ikke det er så viktig hvor gamle barna er når man tar Den Store Samtalen, men heller at man svarer ordentlig og saklig når barna spør.
Hun har ikke spurt enda, men det virker jo nesten som om hun er inne på noe her...
 |
| Oj okay, nå snakker vi. |
Nå trenger jeg dere kloke foreldres erfaringer og syn på dette:
-Har du snakket om fødsel og hatt "den Store Samtalen" med dine barn om hvordan babyer blir til? Hva sa du til dem og hvordan reagerte barna?
-Hvor gamle bør barna være før en snakker med dem om temaet? Er det feigt å unngå å svare hvis man syns barnet er for ungt for sannheten?
-Er det viktig for deg at barnet ditt får lære om babylaging fra deg først, og ikke fra andre, f.eks når de begynner på skolen?
Det er høyt på tide at vi tar med frøkna på biblioteket og finner en fin bok om dette temaet, føler jeg. Til nå har jeg nemlig mer eller mindre unngått å svare på spørsmålet (og det har kommet opp flere ganger), og her om dagen sa hun (ganske frustrert): "Mamma! Hvorfor veeet ikke du og pappa hvordan dere lagde meg og lillebror?" Kremt...
SvarSlettOj, ja da er det nok på tide hehe! Godt å ha en bok eller to i bakhånd å støtte seg på da :)
Slettjeg fikk masse bøker om det, tror aldri jeg egentlig snakket med mamma om det. men det var fordi jeg aldri spurte, tror jeg. lille skal få vite når hun spør, uansett alder. en åpen dialog om sånt mens de vokser opp tror jeg er lurt og sunt.
SvarSlettJa jeg vil veldig gjerne prøve å være så åpen som mulig! Er bare litt redd for at jeg kan bli *for* åpen hehe..
SlettEnig med deg om at sånt skal fortelles og ikke forties. Og for et barn på 3,5 år som skal få sitt andre lillesøsken så er det vel strengt tatt like naturlig at babyen kommer ut av magen et eller annet sted som at bæsj og tiss gjør det. Og enn så lenge er vel ikke området nedafor trusekanten så veldig tabubelagt.
SvarSlettHehe, du hadde jo faktisk muligheten til å starte lage-barn samtalen selv når hun lekte med reven og isbjørnen... Kanskje et dyreprogram på tv blir starten på samtalen. Informasjonen de får der og da når man forteller det er egentlig ikke det "skumleste" tenker jeg, heller hvordan de bearbeider det og deler det med andre barn... ;)
Synes du skriver veldig bra og tar fine bilder. Kanskje du kan lage et coffe in the making innlegg en dag. Jeg lurer på hvordan du lager så fine kaffer og hvor du har lært deg det.
Ha en fin dag! :)
Ja jeg tenkte tanken når hun lekte med dyrene. Men så kom jeg på at det like gjerne kunne være at hun bare lekte at de klatret på hverandre, og da hadde det kanskje blitt litt kleint og litt for mye info hvis jeg plutselig tok den store samtalen på sparket hehe! Dessuten var vi hos Oldemor akkurt da, og jeg følte meg ikke helt klar for å ta den samtalen med besteforeldrene til mannen som publikum. haha! Hadde vært litt morsomt å se hvordan de hadde reagert da :P
Slettang kaffen: jeg kan prøve å lage et slikt innlegg, men er litt vanskelig å ta bilder mens man lager kaffe :P får se om mannen kan leke fotograf. Jeg har jobbet litt på cafe, men for det meste bare øvd meg hjemme i ca 4-5år nå :)
SlettHaha herlig! Forfriskende på en mandagsmorgen dette innlegget ;-D Hmm.. og nå ble jeg tankefull.. Hvordan i alle dager skal jeg forberede meg på dette??.. Det er noe jeg ikke hadde ofret så mange tankene. Får følge med her å se hva de erfarne mammaene har å meddele!! :-)
SvarSletthehe, ja jeg tenkte dette ble fint sammen med frokosten;)
SlettAwesome tension build-up in the picure series :D
SvarSlettI know. And it was pure luck that I had the camera in my hands. Love it when that happens.
SlettHaha! Kjenner meg sånn igjen! Da vår eldste skulle bli storesøster var hun 3,5. Hun brydde seg ikke med å stille så mange spørsmål før magen ble stooor, men da kom de på løpende bånd: "mamma, hvor kommer egentlig babyen ut a, er det gjennom munnen, rumpa eller tissen?" Da var det jo bare å velge riktig alternativ;)
SvarSlettDa det o` store spørsmålet kom, var jeg forberedt. Hun hadde nemlig vært med bestemor og plantet noen frø i en urne noen uker tidligere. Dette brukte jeg som eksempel. Fortalte at pappa hadde plantet et frø inni magen min, og at det skulle vokse lenge der inne, sånn som blomsten vokser i jorda, og at det til slutt ville bli en baby. Det godtok hun helt enkelt. Jeg priste meg lykkelig for at hun ikke spurte om hvordan pappa fikk til å plante det frøet. MEN, nå er hun fem, og hadde jeg vært gravid nå tror jeg spørsmålene hadde blitt vesentlig mer nærgående.
Jeg synes du gjør helt rett i å være ærlig. Jeg hadde ei venninne som trodde at hun "kom rekandes på ei fjøl" (som vi sier her i Østfold) helt til vi lærte om blomstene og biene på skolen. Det får hun høre den dag i dag stakkars :D
haha! rekandes på ei fjøl! herlig!! :)
SlettNår jeg var gravid med min nr 2, var eldste gutten 3,5 år. Det ble veldig naturlig å forklare ting da. Men jeg leste en plass at ungen kun vil ha svar på det de spør om. Så jeg svarte, rolig og på en voksen måte, på alle spørsmål som kom. (De kom over flere år) Og spurte etter hvert svar om det var noe mer han lurte på. (Det var det så regel, men det var mere av typen "hvorfor snør det, hvorfor er ballen rund og hvorfor kan vi ikke spise is til middag vær dag")
SvarSlettMine barn vet kanskje i overkant mye om kropp og sexliv, men siden de er forskjellig i alder, vet de ikke det samme enda. Min eldste er nå 14 år, og vi har hatt kondom-praten, at sex er godt hvis det foregår mellom 2 voksne som begge ønsker det, hva et overgrep er etc etc. Han har lært på skolen om sæd og egget, men de lærer veldig lite om sex.... Og ja, han holder på å dø av flauhet. Men bedre det enn at han trur på det alle kompisene sier. (Om at jenter kan tvinges, at alle har en 40 cm lang penis og slike gode kunnskaper lært fra porno).
Virker som du takler det her temaet på en veldig fin måte Tonje :) Husker selv når pappa tok sånn "basics" -samtale med meg om kropp og samliv. Tror faktisk jeg var rundt 8-9år gammel. Syns ikke det var så flaut selv, men jeg merket at han svettet litt. hehe. Han var veldig flink og saklig da. Tror det var lurt at de tok den praten før jeg ble tenåring, for DA syns jeg det ble flaut ja! Respekt til deg som er flink og snakker med sønnen din om myter og slikt! :)
Sletttror det er smart å kunne snakke åpent om de tingene. De minste kan man svare veldig enkelt og rett frem når de spør. Men når de blir større litt forskjellig når de er klare, men noen bør man snakke med før man aner, for kunnskap om dette får de uansett. Jeg tenker at det er fint at foreldrene kan informere om dette og at barna har lov til å spørre uten at det er flaut.
SvarSlettSønne min på 11 spurte meg; "Mamma, hva betyr det å tenke koffert? - Jeg svarte at det betyr f.eks. hvis jeg sier til pappa at nå skal vi hjem å kose oss. Og så tenker han at jeg mener at vi skal kysse og sånt, mens jeg faktisk tenker på å spise sjokolade". - "åja, sier han, så det betyr at man misforstår? " Hehe. Jeg fikk ikke helt forklart det så han han skjønte det, da. Men han turte iallefall å spørre.
Men når barna får foreldrene sin verson av hva de mener om sex og samliv og hvordan ting skal være, så har de iallefall fått VÅR versjon og ikke bare fra venner, musikkvideoer o. a.
Så bra at han turte å spørre da! Det er et godt tegn! Håper virkelig jeg klarer å snakke om dette med mine barn på en måte som gjør at de tør å komme til meg med spørsmål.
SlettKjøp boka "Kroppen" skrive av Trond-Viggo Torgersen. Den er utruleg god og har nydelege illustrasjonar teikna av Vivian Zahl Olsen. Her får du svar på mange av spørsmåla dine :)
SvarSlettLykke til vidare i svangerskapet og takk for ein flott blogg!!
Link til boka:
http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8203245064
Takk for tips Guro:) Veldig hyggelig at du liker bloggen!
Slett