Sitat fra tyskeren i dag tidlig (etter en meget vanskelig natt) da alt bare føltes overveldende:
"I don't want to be a parent today".Ikke jeg heller kjære! Ikke jeg heller. Da jeg gikk inn på barnerommet og så hva de hadde stelt i stand der, hadde jeg kun en tanke i hodet: -I quit this job.
Men er det lov å si det da? Eller blir jeg automatisk en hykler da? For det meste, så hyller jeg jo foreldretilværelsen som den fantastiske jobben jeg syns at den er. -for det er den jo!
Men er det da greit å innrømme at noen dager har jeg bare lyst til å ringe på en vikar og stikke fra hele dritten?
Jeg er jo like glad i dem i dag som på andre dager, men det er ikke bare superfantastisk å være mamma hele tiden.
Det er heller ikke alltid like sinnsykt sjarmerende at barna våre er så flinke til å leke på egenhånd. Det kommer helt an på hva de leker, og hvordan dagen min har vært. Hvis jeg selv har en dårlig dag (les:null søvn og mega-gravid) og mannen attpåtil ikke er helt i slaget, så er det ikke fullt så fantastisk å stå opp til en leilighet som ser ut som den har vært igjennom tredje verdenskrig.
De brukte forøvrig kun 12,5 minutter på å stelle i stand dette infernoet. Føles litt urettferdig da at det tok meg timesvis å få orden på ting igjen.
"Man kan svømme her mamma!" (L 3,5 år om kleskaoset) Supert...helt SUPERT vennen!
Did I mention that I quit this job?
Som oftest ler jeg jo bare når jentene pønsker ut nye superkreative pøbelstreker, men jeg er da ingen robot. Jeg har dårlige dager, og til og med VELDIG dårlige dager. På de dagene er det ikke fullt like pedagogisk fascinerende for meg å observere trassalderen på nært hold...
Støvler og luer slenges vegg i mellom fordi at mamma gjorde eller sa noe feil. Tostemt hylekor og krokodilletårer til frokost -anyone?
Når man føler at man ligger ca 123 timer på minussiden når det gjelder antall timer søvn, og hver eneste nerve kroppen skriker av utmattelse og irritasjon, så er det ikke akkurat sjarmerende når treåringen dynker brødskiva i vannglasset, for så å bruke den som svamp til å "vaske" spisebordet med. Kreativt? -Joda. Søtt? Nei. Not today.
Heldigvis, så er ikke hver dag slik som dette, men det hender med jevne mellomrom at jeg tenker "herregud kan noen bare ta over please!" På sånne dager uttrykker jeg det også gjerne til venner og familie at jeg rett og slett er oppgitt og at akkurat i dag, syns jeg det er litt skitt å være mamma.
Barna er jeg også ærlig med i slike tilfeller, og forklarer dem at jeg rett og slett har en dårlig dag og at jeg noen ganger syns det er slitsomt å være mamma. Men er det dumt av mor å oppføre seg sånn?
Husker noen diskusjoner i media for en tid tilbake, hvor mange hevdet at norske mødre syter for mye og at de har det for godt. Ligger det noe i det kanskje?
Hva mener du?
Er det greit at foreldre klager når (mamma/pappa)-jobben blir for krevende på visse dager, eller er det synd og utakknemmelig å gjøre det?
Bør en heller holde tett, ikke klage og "suck it up" på tøffe dager for barnas skyld?
Hei, masse sympati til deg fra en annen mamma som fikk hele tre timer med søvn i natt.
SvarSlettJeg er nysgjerrig på hvilke(t) språk dere snakker innad i familien. Prater du norsk med barna?
:-)
Åh huff tre timer bare!! :/ Her i hjemmet snakkes det tysk, engelsk og islandsk.
SlettSynes det er helt grei å være menneskelig og innrømme sånt! Det tar på å være mamma, og noen dager er man ikke helt i form til det. Samtidig MÅ man jo "suck it up" om man ikke finner barnevakt, så den saken er jo grei. Ikke at man ikke har lov til å stikke barna med en liten skål rosiner og en episode mummitrollet på tv en gang i blandt da...
SvarSlettSnakker dere norsk hjemme? Eller tysk? Eller engelsk? Dere bor jo i Tyskland, så jeg bare lurer.
Jeg bruker forresten et 5M Mark II, og objektivet fra i dag var 50mm 1.4, veldig fornøyd med det, spesielt her i nord med så lite lys til tider!
DER D VAR M... neeei, M var D XD
SlettSkjønte ikke helt det siste der?:P
SlettAnyways: ja man MÅ jo bare ta seg sammen. Kanke akkurat si opp jobben, selv om jeg av og til føler for det. Men det er godt å få blåst av litt damp også på sånne dager. Bedre å klage litt til andre som skjønner meg, i steden for å klikke i vinkel på barna :P
Jeg er islandsk og mannen tysk, så vi prøver å holde oss til hvert vårt morsmål når vi snakker til barna. Mannen og jeg snakker en del engelsk sammen (fordi vi ble kjent på engelsk siden jeg ikke snakket tysk da), men prøver å holde oss til tysk når vi er foran barna. Er jo litt tullete at vi snakker engelsk siden jeg snakker flytende tysk...
Ikke enkelt altså! Men vokste selv opp tospråklig, så er vandt med å ha mange språk i familien :)
ååå... det 1.4 objektivet har jeg hørt mye bra om! veldig lyst på!
Men det er jo sånn det er! Enkelte dager har man lyst til å rope etter en innbytter sånn at en kan få sitte på benken ei stund! Det er da lov å si fra når "småbarnslivet" spiser opp all energi. Hadde enda energien til de små hatt en viss smitteeffekt kunne man i det minste "sugd" litt drivstoff fra dem. Som hevn for alt rotet...
SvarSlettMen - MINE barn var jo aldri sånn da de var små! Så klart. ;)
Ja akkurat sånn føles det! Innbytter hadde vært himla kjekt av og til!
Sletthehe, heldig du er da ;)
Jeg tror det er sunt for barn aa se at ogsaa vi voksne kan vaere litt nedfor av og til, og ha daarlige dager, og syns at ting er toft. Sunt for barna aa vise at det er normalt, og helt ok, aa foele slik. Folelser er nemlig helt ok.
SvarSlettJa jeg tenker det samme. Derfor er jeg ærlig om det hvis jeg har en dårlig dag. Tror også det er kjempeviktig at de ser at voksne også kan bli lei seg og slikt. Og veldig viktig at man forklarer at det bare er sånn av og til -og at de ikke har skylden!
SlettJeg mener at det må være lov å klage en gang i blandt, rett og slett for å få det ut! Det må da være verre om man skal gå med alt inni seg for å være en "god mor", og plutselig en dag går bomba av og så sitter man der. Som sagt over så MÅ man jo bare "suck it up" fra tid til annen uansett, så jeg syns klaging (i moderate mengder selvfølgelig, ingen liker en som klager og syter absolutt hele tiden) er greit :)
SvarSlettJa det blir jo gjerne sånn at man eksploderer til slutt hvis man lar det bygge seg opp... Ja til klaging med måte ;)
SlettSom en som går rundt og tenker på å bli mamma synes jeg det er helt topp at du er ærlig! Det er jo ikke _alltid_ som å sveve på en rosa sky å være mamma, og det er godt å høre den andre siden i blant også! Og ikke minst at det er verdt det likevel da :)
SvarSlettGøy å høre fra ikke-mødre (eller kanskje snart-mødre) også! Og ja, det er verdt det likevel. Spesielt når de endelig har sovnet på kvelden og ligger der og ser ut som et par engler. hehe!
SlettGøy med så mange språk :) klem lærer de ikke norsk også?
SvarSlettNei de lærer ikke norsk. Norsk er ikke morsmålet mitt, så det blir unaturlig for meg å snakke norsk til dem. I tillegg ville det blitt litt vel mye for meg å lære den islandsk og norsk samtidig.
SlettMen hvis vi flytter til Norge en gang (som jo er planen en gang i fremtiden) så lærer de det jo på null komma niks:) det gjorde i allefall jeg som barn da vi flyttet til Norge.
Det er akkurat sånn det er av og til. Og jeg tenker vel at det er best å være seg selv og vise litt følelser. (Alt med måte såklart). Det er lov og si at i dag er faktisk mamma eller pappa litt slitne. Så lenge det ikke er hele tiden. Men jeg tenker meg om så har vel barna mine allerede fått høre en del at mamma er litt trøtt nå (igjen) for det blir man med baby i magen.
SvarSlettEllers prøver jeg å være superbevist på hvordan vi organiserer hverdagen. For oss har det også hjulpet å legge ting mye til rette helt praktisk...byttet bolig, bor nesten ved siden av barnehagen på et superbarnvennlig sted, fått vaskehjelp også gitt... Har tro på å prioritere hardt så man ikke blir så sinnsykt sliten og skal kave over for mye. Vi prøver og leve litt "sakte" om dagen og det trives jeg med.
Det er vanskelig, fordi jeg er ofte redd for at barna skal bli lei seg eller bekymret for mamma hvis jeg noen ganger innrømmer at jeg har en dårlig dag. Men du har rett i at det er mye bedre å være ærlig. Virker sikkert mot sin hensikt å "beskytte dem" for våre følelser.
SlettDet å legge til rette slik at hverdagen blir mindre stresset for alle, er nok en veldig veldig god idé. :)
Jeg tror det er bedre for barna de får vite at mamma/ pappa faktisk er sliten enn at de lurer på hva i alle verden som går av oss! Mine tre er jo ca like tett som dine og da jeg var gravid med tredjemann gikk jeg 9 mnd i koma.. eldstemann syns ikke det var noe stas å bli storebror noen ganger og spesielt med nr. 3 hadde jeg lite overskudd til sjalusikampen. Mange dager skjønte jeg slett ikke hvordan jeg skulle komme meg gjennom dagene fordi jeg var så ufattelig sliten så der kjenner jeg meg veldig igjen i " I want to quit this job!" ;)
SvarSlettDet har du rett i tror jeg. Bedre at de vet hva som foregår, enn at de går rundt med en vond klump i magen og ikke skjønner bæret.
SlettFantastisk mengde ærlighet her! :D Jeg skjønner hvis du har kviet deg for å poste dette innlegget og kanskje lurt på om det blir for drøyt å si sånt, men jeg tror veeeeldig mange kjenner seg igjen og skjønner nøyaktig hva du mener. De som ikke gjør det er skinnhellige ;)
SvarSlettVi har jo bare én liten tass så langt og jeg har ikke vært i pappaperm enda, så har sluppet billig unna så langt, men gi meg et par år til, så skal jeg ha et mer fullstendig svar til deg :P
/high five
Hehe, vet du hva..? Jeg kviet meg egentlig ikke så mye. :D Var egentlig bare deilig å få det ut. :) Ok, så tar man sjangser når man skriver til det O'store internett og kan forvente allslags rare reaksjoner. Flaks at jeg er så heldig at jeg har noen usedvanlig kjekke og oppegående lesere på bloggen som er like ærlige. :D
SlettOg du.. du har sluppet farlig billig unna ass. Just you WAIT! mohaha! ;)
Det jeg liker så godt med bloggen din så langt (ny følger) er at du er så ærlig! Det er fantastisk å være mor - fantastisk herlig, fantastisk morsomt, fantastisk slitsomt osv. Og det må være lov til å bli sliten selv om man er utrolig takknemlig over å ha barn! Men å bruke mye tid og energi på å klage til alle og enhver stadig vekk er unødvendig.. Men litt er lov, det gjør vi alle. Sm oftest tar man seg sammen og kommer seg gjennom det som er slitsomt, men tror det er viktig å være ærlig om sine følelser med barna, slik at de lærer at det er normalt både å føle forskjellig og å snakke om det. Så det høres veldig rett og menneskelig ut det du skriver :) utrolig flink du er som svarer på alle kommentarene også! :)
SvarSlettHei:) Så utrolig fint sagt av deg og takk for at du følger bloggen.
SlettKlart at man må jo bare komme seg igjennom dagen uansett hvor tøff den er. Men jeg kan faktisk innrømme at jeg har vært der hvor jeg ikke klarte det heller, og da måtte mannen ta seg av alt. Heldigvis var det ikke lenge jeg hadde det slik da, for det var vondt. Helt enig i at man bør være ærlig med barna om både gode og vonde følelser. Så lenge man tilpasser forklaringen til barnets alder :)
Prøver å svare alle som tar seg tid til å skrive kommentarer, for jeg setter virkelig pris på at dere engasjerer dere her på bloggen! takk! :)
Er absolutt helt enig.. Føler det slik av og til, og hvem gjør ikke det? Vi er jo bare mennesker, trossalt :-) Driver også med idle parenting, og det skal sies; Mine to gutter er ekstremt flink til å leke for seg selv og bruke kreativiteten, stort sett/som oftest går det greit for mor. Men av og til blir jeg gal. Mentalt gal. Her om dagen hadde jeg nettopp ryddet, ga ungene en pakke me rosiner og sa at de måtte sitte fint å se tv mens mamma dusjet, ungene lovet og mammaen fortet seg i dusjen. Når jeg kom tilbake, etter TI minutter var hele stuen snudd på hode. Min egen feil sier mannen som stoler blindt på ungene. Jeg sa rett ut til ungene: "Vet du, av og til får jeg helt hodepine av dere to". Angret litt i det jeg sa det, men poenget er: Av og til får vi bare nok :)
SvarSlettÅ herregud dette ble en lang kommentar.