19 Bleieslutt -når og hvordan?

La oss snakke om bleieslutt. Jeg har satt sammen noen fine råd å dele med dere, men først:
I november i fjor kunne man i bladet mamma lese at bleieforbruken og alderen for bleieslutt i Norge blir høyere og høyere. På 40-tallet var visst 61% av norske barn tørre innen 1  1/2år , mens andelen antas å være mindre enn 5% i dag. Videre ble det listet opp mulige grunner til denne utviklingen, som f.eks at de fleste barn i bleiesluttalder går i barnehage og at de ikke får nok oppfølging der. Personlig så syns jeg at barn ikke skal behøve bleier etter de er blitt 3 år, men det finnes selvfølgelig individuelle variasjoner.

Nå er vår yngste 22 måneder. Hun viser tydelig interesse for å bruke toalettet og prosjekt bleieslutt er så smått kommet i gang. Det gjør jo at vi som mamma og pappa må friske opp i minnet og gå over de gamle triksene vi brukte forrige gang. Nå gjelder det å brette opp ermene og prøve å unngå for lang tid med to bleiebarn samtidig... Åh du herlige foreldrelv. Uendelig spenning og glamour...

Mine 10 beste bleieslutt-råd:

1. Når? -Vent til barnet er klart -men ikke for lenge...
   De fleste eksperter på området er enige i at man bør vente til barnet gir tegn til at de vil slutte med bleie. Slike tegn kan være at de vegrer seg for å ta på ny bleie etter skift, at de vil sitte på do, eller at de gir beskjed med en gang de har tisset i bleien. 18 måneder blir ofte nevnt som den gyldne alderen for å starte bleielsutt-prosjektet. Jeg tror man må vurdere hvert enkelt barn, men barnelegen vår så i allefall ingen grunn til å vente lenger enn 24 måneder med å begynne. De aller fleste barn vil da være fysisk klare, og det er opp til oss foreldre å hjelpe dem å bli mentalt klare for bleieslutt. Det forresten en klar fordel å kjøre på med bleieslutt om sommeren pga varmere vær og mindre påkledning, men det går fint an på vinteren også.
2. Hvordan begynne? -Snakk sammen og tilpass toalettet for barna.
   -Snakk med barnet om bleieslutt. Spør det har lyst til å gå på toalettet.
   
   -Tilpass toalettsetet med spesiell barnetoalettring, og en liten krakk til å klatre opp på. La døren til badet stå åpen. Potte er teknisk sett unødvendig, og etter min mening -bare mer søl, men noen barn liker bare potte best.
   
   -Ikke tving barnet til å sitte på do. Det kan hende de sier nei i begynnelsen, og da bør vi respektere det, men så plutselig blir de gira på å prøve likevel når du minst venter det.
   
   -Opprett rutiner for doturer før og etter måltid. (Dette er normalt sett tider hvor barna trenger å gå på do uansett.) Med rutiner mener jeg at man til samme tid hver dag passer på å spørre barnet om det vil prøve å gå på do.
3. Vær forberedt på et skritt tilbake og mange uhell
   Vit at det vil komme dager/uker med trass eller "tilbakefall" hvor barnet har flere uhell enn vanlig. Oppmuntre barnet og prøv å forbli positiv. De aller, aller fleste barn opplever slike perioder og kommer over det av seg selv. Et skritt tilbake, to skritt frem...
   Bare husk å aldri skjenne eller rakke ned på barnet hvis det har et uhell. Dette vil kun såre og stresse barnet, og virke mot sin hensikt. Det er ikke akkurat så mange av dem som tisser på seg med vilje! Gi støtte og forsikre barnet om at dette går bedre neste gang!
4. Dropp bleien -Bruk truser
   Mange barn syns det er utrolig stas å få på seg truse i steden for bleie. I tillegg så hjelper det barnet å holde kontrollen, fordi at de merker når de har tisset på seg i motsetning til med bleier... Ja, dette kan være ganske stress i starten når man må ha seg skift over alt, men her i huset funket dette mye bedre enn å bruke bleie samtidig som vi hadde tilvenning til toalettet... Evt. kan man bruke truser hjemme og bleie når man er ute, men da må man regne med at hele prosessen tar noe lengre tid.
   Om sommeren er det jo superpraktisk å la dem gå uten truser også. 
   

   

   Vi gleder oss til varmere, bleiefrie dager!

   
   
5. Bruk hjelpemidler!
   Det er lett å glemme seg bort. Både for barnet, og de voksne... For oss fungerte det supert med timer på do-tidene.
   Still klokken på mobilen og gjør sånn at det spilles en artig sang/lyd som barnet kjenner når det er på tide med et do-forsøk. Vis og forklar til barnet at dette er do-tid lyden og at når den spilles, er det på tiden å prøve å gå på do. Det er viktig at barnet vet at det ikke gjør noe om de ikke klarer å gå på do hver gang og at det bare er snakk om å prøve.
   
   Det kan gjerne begynne med 30-60 minutters avstander mellom hver do-tid alarm, for så å forlenges opp til 2-3 timer i løpet av noen dager/ uker. Alder har mye å si på hvor lang avstand mellom do-tider som funker.
   Det er viktig å ikke legge press på barnet og følge dets eget tempo slik at do-tid ikke blir noe negativt og stressende.
   
   Et annet hjelpemiddel er faktisk å la dem bli inspirert av større barn eller foreldre til å gå på do. Kanskje ikke det er vanlig i alle familier at barna ser andre folk gå på do, men jeg tror dette kan være viktig for å normalisere det å gå på do og inspirere barna til å prøve.
6. Avledningsmanøver
   Noen barn får litt prestasjonsangst når de sitter på do og det forventes noe av dem. Her kan en liten bok å lese i, eller rett og slett en liten historie fortalt av mamma eller pappa, være gull verdt for å få dem til å slappe av. Mange barn har heller ikke tid til å sitte stille mer enn et par sekunder. Da er det lurt å distrahere dem litt. Noen ganger er det nok å starte en liten samtale om dagen som har vært eller et godt minne dere har sammen for å få barnet til å slappe av. Andre barn liker best å være alene på toalettet.

   

   En god bok er gull verdt under do-treningen. Lillesøster foretrekker som dere ser populærlitteratur

   
   
7. Ingen stående applaus 
   Ja, her vil nok noen være uenige med meg og det er helt greit, men husk at overdreven ros og applaus også kan slå negativt tilbake i form av prestasjonsangst hos de små. Barnet kan få den oppfatningen at de har "feilet" hvis de ikke får til å tisse og man ikke står der og klapper i hendene, eller de kan miste motivasjonen når ingen roper høyt HURRA for dem og hiver konfetti i luften når de går på do i barnehagen. Det kommer selvfølgelig litt an på personligheten til barnet, men selv så føler jeg det blir helt rart å hoppe opp og ned og applaudere for at noen har tisset på do. For meg er det viktigere å presisere at jeg ser at barnet gjør en innsats. "Du har sittet på do tre ganger i dag!" Observante kommentarer -ingen dømming, hverken positiv eller negativ, funket best for oss.  Stoltheten og mestringsfølelsen som barnet får av å lære noe nytt er faktisk en kjempebelønning i seg selv. Vi må bare gi dem rom til å kjenne på den følelsen og skru ned hurraropene litt!
8. Belønning eller ikke?
   Noen foreldre og barnehager sverger til belønningsmetoden. Her ville jeg vært forsiktig med å bygge en rutine som kan bli vanskelig å holde på i alle situasjoner. Noen bruker kanskje et lite ark på baderommet hvor barnet får et klistremerke for hver dotur eller lignende. Jeg tror ikke dette er skadelig eller noe slikt, og syns ikke det er noe galt i det hvis man velger å gjøre dette. Men personlig ser jeg bare ikke vitsen med å "hype opp" det å gå på do med premier og lignende. Kanskje en liten diplom som overraskelse når de har sluttet med bleie kunne vært koselig å gi, men jeg vil ikke bruke ting som en dinglende gulrot og motivasjon. Det er viktigere for meg at barnet kjenner på sin egen motivasjon og stolthet over denne nye ferdigheten.
9. Nattavvenning i etapper
   Denne delen var den siste og vanskeligste biten hos oss. Storejenta var superflink på dagtid, og hadde ingen uhell lenger, men vi var helt lost med tanke på hva vi skulle gjøre på natten... Jeg anbefaler å begynne med nattavvenning litt etter at barnet har kontroll på dagtid.
   Først av alt skaffet vi oss et tisselaken til å ha under det vanlige lakenet, slik at madrassen i det minste forble tørr. Det blir nok en del uhell helt i starten, men det går som regel fort over hvis man anvender et par triks:
   -alltid la barnet gå på do som det siste dere gjør for det er leggetid.
   -hent barnet og sett det på do minst 2 ganger de første nettene. Hvis dette går greit uten uhell, så kan man forlenge tiden mellom doturer eller droppe en av doturene.
   F.eks hvis barnet sovner kl 19, kan man bære det på do kl 21 og igjen kl 23 før en selv sovner. Hos oss forble sengen som regel tørr til vekkerklokka ringte kl 6 hvis vi fulgte denne modellen OG det er viktig å ta med barnet på do med en gang det våkner!
   
   Et nyttig  triks mtp ekstra doturer på kvelden/natten, er å ikke våkne/ snakke til barnet når det blir bært på do. De klarer faktisk fint å tisse på autopilot uten å våkne helt!
   
   Husk å ikke gi drikke om natten hvis det kan unngås. (Når barnet er sykt, er det selvfølgelig best å slappe litt av på dotreningen og gi masse drikke.)
10. Ikke sett en deadline
    
    Jeg tror det lureste er å la det stå åpent når tid barnet skal bli bleiefritt. Greit nok at man kan se for seg sånn ca. når en håper det vil være i boks, men ikke bli skuffet om barnet trenger mer tid. Barnet kommer til å slutte med bleier og være tørt når det er klart for det. Hvis man setter seg deadlines så blir det automatisk press, uansett om en ikke har nevnt noen dato til barnet, så vil det merke det på din instilling.
    Storesøster var ca 2 1/2 da hun var tørr på dagtid og 3år da hun var tørr hele natten. Jeg syns dette var helt greit, men jeg håper at bleieslutt-perioden muligens går noe fortere denne gangen, nå som vi har mer erfaring. Og så ville det vært himla greit å slippe å ha to bleiebarn i mange måneder, for noe sier meg at Lillebror vil sørge for mer enn nok bleieskiftarbeid...
    
    
    Har du noen gode tips å tilføye?
    Hvor gamle var deres barn da de sluttet med bleie, og hvor gamle syns du barna bør være før en begynner med dotrening?
    Hvorfor tror du at alderen for bleieslutt har steget så mye?