27. aug. 2013

31 Om Dr. Google og katastrofetanker

Ørebetennelse barn

Han er ikke seg selv, sier jeg til den hyggelige legen jeg møter på legevakta. Han har ikke smilt i hele dag, og han bare gråter. Dette er andre turen vår på legevakten med en veldig redusert Lillebror, og jeg er rådvill. De finner ingen årsak til feberen, oppkastet og smertene. "Hva tror du det kan være?" spør legen. "Jeg vet ikke. Det er jo derfor vi kom. Jeg aner ikke." kommer det på autopilot fra en søvnløs mamma med bustehår og flakkete blikk. 

Nei for jeg vet jo ikke hva som er galt. Da hadde jeg vel forlagt behandling for det hvis vi visste, men inni meg raser ville tanker som jeg ikke tør å fortelle legen. Magekatarr, Reflux, bihulebetennelse, Hjernehinnebetennelse, Subduralt Hematom, Tumor? 

Lista var lenger, men jeg skal spare dere.

Javel, jeg innrømmer det. Jeg har tilbrakt halve natta på google, og det resulterer som oftest i horrible fantasidiagnoser som ikke har noe form for rot i faglig bakgrunn. 

Jeg blir flau over å i det hele tatt tenke på den lista, der jeg sitter foran legen. Hva om hun kunne høre det som foregår oppe i hodet mitt? Det knyter seg i magen min.

Lillebror vrir seg i fanget mitt og jeg må opp og gå med ham. Frem og tilbake på det lille kontoret. Magekatarr, Reflux, bihulebetennelse, Hjernehinnebetennelse, anemi, hjertesykdom, tumor....  KUTT UT DA! 
Jeg hører meg selv snakke til legen om antibiotikakurer og smertestillende, men jeg er ikke tilstede. Lillebror begynner å hyle, og jeg møter på speilbildet mitt ved den lille vasken på andre siden av rommet. Skjerp deg. Han er bare syk. Bar blir syke, og så blir de bra igjen. Sånn er det bare. Jeg snur meg til legen igjen, som har bestemt seg for å ta en blodprøve. Mest for å roe meg, og litt for å bekrefte sine egne mistanker og diagnose.

Ørebetennelse? Men han skriker og spyr som om han skal krepere, tenker jeg. Symptomene stemmer ikke. Han tar seg ikke til ørene eller gråter når jeg legger ham på siden, slik Google sa at...
Mens sykepleieren gir ham stikket og gråten når et nytt nivå, ruller lista over mulige googlediagnoser for tredje gang. 

Jeg holder tilbake tårene. Skjerp deg. Du er trebarnsmamma. Dette har du vært igjennom før. De blir syke, -og så blir de bra igjen. Du er ikke en sånn derre hypokondermamma med urealistiske katastrofetanker. Du er ikke det!

Men hele natten gikk uten at jeg kunne slå meg til ro med den planen legen mente var best. Jeg bysset og bar, ammet og susset og grått litt...
..ok, mye. 





I dag tidlig kapitulerte jeg. Knekk, sa det da jeg skrudde av det hvite plastlokket på flaska med den magiske kuren i. Lukten bekreftet at den ikke akkurat inneholdt sanasol. Fader.. jeg hater den infernalsk ekle smaken, som visstnok skal gjøre alt bra igjen. Denne bør hjelpe altså, for makan til tortur å fóre et barn med noe slikt...
 Ørebetennelse liksom. Det var ikke det google sa. 



________________________________________________

Har du gått i goolgefella når du har syke barn? Fortell please!
 Hadde dr.Google rett, eller fikk du en annen diagnose hos legen?




Ps: takk til to forståelsesfulle leger som tok seg god tid til oss.
Jeg lover å droppe dr.Google.
 I hvertfall for nå.

31 kommentarer:

  1. Huff det er så leit når de små har tydelig vondt og ikke klarer å fortelle hva det er som feiler dem.
    Har ikke gått i googelfella, tørr ikke gå inn å sjekke for da tror jeg at jeg finner en diagnose som er helt fryktelig ille. .. Jeg vet jeg hadde gått rett i dekkes. ...
    Men jeg tror at alle mammar og pappar har en sånn liste med tenkelige utfall når barna blir syke. Det hører liksom til jobben som foreldre tenker jeg. Og jeg synes ikke det er rart at vi går gjennom listen vis de små ikke er helt seg selv. Vi kjenner de jo best.
    Håper lillebror blir frisk fort og at mamman får slappet av og hentet seg inn igjen.
    Hilsen Restad

    SvarSlett
  2. Huff, det er som å lese om meg selv til tider, men andre ganger er jeg kanskje litt for laidback som. feks 2 åringen presterte å tryne med hodet først ned fra vanlig kjøkken stol først også tripp trapp stol to dager etter. For da var pappaen rimelig på vei til å dra på akutten ;)

    Haha... Men Dr. Google kan være veldig skummel og slem mot en allerede bekymret mamma.

    PS: Ørebetennelse kan gi vondt i halsen som igjen kan gi symptomer som oppkast ;)

    SvarSlett
  3. Om jeg har! Det skjedde for nesten to uker siden. Eldstemann kom å fortalte at han hadde vondt når han tygget og at han hadde fått en klump bak øre. Var til legen, men hun kunne ikke finne noe så venter i spenning på at den skal forsvinne hvis ikke må vi tilbake for å ta blodprøver.
    Jeg har googlet og googlet i mellomtiden.. Tørr ikke si høyt hva det kan være for får panikk bare jeg tenker på det!Mest sannsynlig er alt ok og det er bare en lymfeknute..
    Google og symptomjakt er skumle greier!Best å holde seg laaangt unna.

    Masse god bedring til lillebror!

    klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hadde tilsvarende engang, var kjempe vondt å tygge og vokste frem en stor kul bak øret.. Dette viste seg å være spyttkjertelinfeksjon (faktisk:p), fikk antibiotika og tips om tyggis og sure drops for å øke spyttproduksjonen:) Ville bare tipse da legen først ville dra ut alle jekslene mine, for dette var visst ikke helt vanlig:p Lykke til med utredning:)

      Slett
  4. Huff, jeg googler ved mistanke, men jeg føler i alle fall selv at det er på en konstruktiv ikke-hypokonder måte, men hva vet vel jeg? Jeg er jo ikke lege ;)

    SvarSlett
  5. Han der dr. Google har jeg så absolutt et forhold til.
    Elsk/hat-forhold faktisk.
    Det er jo unektelig praktisk og mange ganger betryggende, sånn bare for å se at det er helt normalt.
    Samtidig er det også veldig lett å gå i googlefella - helt enig med deg der Jona! Jeg har gjort det - mange ganger - og det kommer sikkert til å skje igjen :-) Vi er jo mammaer, det er jo jobben vår å bekymre oss! Hvem ellers skulle gjort det???? ;)
    Det jeg har lært og blitt mye mer sikker på etterhvert, er at vi som foreldre kjenner barnet best. Vi ser og merker om barnet ikke er seg selv, og det skal vi og legen ta på alvor. Det lærte jeg "the hard way" i fjor med en dehydrert treåring...det gjør fortsatt vondt i mammahjertet at jeg godtok at han ikke trengte væske intravernøst hos legen...

    Ha ha, jeg har forresten vært hos legen med et barn med utslett der legen selv googlet for å finne ut hva det kunne være ;-) (Dr.Google sa helt korrekt at det var brennkopper - måtte brennkopper utryddes og forbys!!!)

    Men når det er sagt, som oftest har vel legen helt rett, de har jo sett noen syke barn før, og det er (heldigvis) sjelden så alvorlig som vi kan få det til å bli via Google (selvom vi syns alt passer og barnet ikke helt er seg selv) :-)

    God bedring til lillegutt (jeg har så lyst å si Jan hi hi) og "god bedring" til deg - håper du får sove litt snart!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for gode ord Hege. Haha den skrivefeilen kommer til å forfølge meg for alltid. "Jan" liksom! :p

      Slett
  6. Ville bare si at jeg synes du har en fantastisk blogg, herlig-ærlig! :) Kjenner meg igjen i mye av det du skriver, å det er så deilig at andre også ikke alltid er perfekt ;)

    Farlig å google...men jeg gjør det alltid :/
    God bedring i allefall!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen Takk Nina. Det varmer med slike tilbakemeldinger

      Slett
  7. Elsk - Hat her også. Ivrig bruker, men er også skeptiker og prøver å stole på magefølelse i kombinasjon med legens fagkunnskaper:-)

    Apropos dr. Google, i kommunen hvor jeg jobber hadde vi tidligere en fastlege med OCD, kronisk usikkerhet på det meste av legevitenskap og som googlet ALT, mens pasienten var inne på kontoret! Hun ble kalt Dr. Google og hadde ikke den høyeste stjerna av legene på legekontoret.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hahaha! Da hadde jeg blitt litt skeptisk hvis legen selv hadde sittet og rådført seg med google! :P

      Slett
  8. Håper det går bedre med lillebror! Dr.Google har en tendens til å sidestille ethvert symptom med den sikre død.... ;-) Håper live-doktoren hadde rett denne ganga!

    SvarSlett
    Svar
    1. haha! nå lo jeg høyt! Det er akkurat sånn det er. Hvert eneste symptom peker i retning død og begravet. huff.. av og til er Internett en forbannelse :P
      Tror forresten legen hadde rett. Heldigvis!

      Slett
    2. Høres ut som han er bedre! Godt å høre. Godt dere møtte kompetente folk til slutt ;-)
      Forresten en fryd å lese bloggen din, du skriver så bra. Gir meg selskap her jeg våker m minsten som er småsyk. Har visst tatt med meg jobben hjem igjen...
      K

      Slett
  9. Googlet alt med storesøster, men jeg har faktisk sluttet med det nå, blir jo paranoid av mindre :P
    Likte forresten den bæreselennunder her... Jeg har en gammel babybjørnsele, men ønsker meg noe mer behagelig...

    SvarSlett
    Svar
    1. Skulle ønske jeg også kunne bli litt roligere på det der. Kanskje det var fordi at dette var første gangen Lillebror har vært ordentlig syk. Eller så er jeg bare paranoid...heller mot det siste :P

      -boba selen er KANONBRA! Jeg reklamerer kun for ting jeg virkelig digger selv, og den er virkelig den beste bæreselen jeg har prøvd sålangt!

      Slett
  10. Dr Google er en kvakksalver. Likevel "går" jeg til ham for å sjekke ståa... heldig for meg at han ikke tar betalt.
    Det blir heldigvis enklere når ungene blir så store at de kan si hvor de har vondt. MEN - det er et stort men her: Har opplevd at småunger sier de har vondt i skulderen når de egentlig har tarminfeksjon, eller at det verker i benet når de har tett nese. Må være noen feilkoblinger i nervebanene før de er fullt utvokst .... he he!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja der sier du noe.. hadde Dr.Google tatt betalt så hadde vi vel gått konkurs for lenge siden:P

      Oj, ja det er merksnodig det der med smerter hos de små. Har ofte vært til legen med dem når de har sagt at de har vodt i hodet, men så var det en halsbetennelse. Ikke så lett for dem å lokalisere de smertene helt :)

      Slett
  11. God bedring til lillebror! Jeg har en tendens til å krisemaksimere selv - og det kan gjelde familien, meg selv og A selvsagt. Trenger ikke alltid google heller, har en egen søkemotor i topplokket høhø :/ Gruer meg til første gang A blir syk. Skjønner at det ikke blir enklere selv om man har opplevd det før.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det er vanskelig å beholde roen når de små blir dårlige. Jeg som er en relativt avslappet mamma blir likevel helt koko og irrasjonell når de blir syke. Jeg trøster meg selv med å si at jeg bare har et godt utviklet morsinstinkt og at det er greit å være ekstra oppmerksom :) Kanskje ikke så greit når man får melt down på legekontoret da men. Da bør man kanskje roe seg på googlingen.. :P

      Slett
  12. Dr. Google ja.. Joda, jeg kjenner han. Prøver å være realist når jeg bruker den doktoren da, egentlig mest for å sjekke om jeg burde ha gått til legen ;) Håper Lillebror blir bedre snart. Syke barn er ikke noe kjekt uansett årsak!

    SvarSlett
  13. Uff, jeg kjenner meg igjen.. Det er tøft å være mamma, særlig til syke småtasser. Vi endte på barnemottaket med vår minste når han var rundt 4-5 måneder, feber, oppkast, gråt, vil ikke ha pupp og han tisset ikke. Etter mye om og men viste det seg å være ørebetennelse det også, men en mageinfeksjon på toppen. Ikke kjekt å være mamma da. Jeg er sykepleier, og mange blir kanskje både tøffere og svakere av å jobbe i helsevesenet. Jeg har jobbet i mange år med barn, og jeg opplever ikke meg selv som så veldig tøff når det kommer til barna mine. Da blir jeg en sårbar og redd mamma.
    Jeg håper lillebror er på bedringens vei nå, og dr.google kan for så vidt være kjekt innimellom, men det gjelder å begrense seg ;) God bedring!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg kan tenke meg det er ekstra utfordrende å ha sykt barn når man har sett litt av hvert i jobben sin!
      Lillebror er blitt mye bedre ja :) hurra!

      Slett
  14. Søte du! Dette høres sikkert helt feil ut, da syke små er fælt uansett, men jeg liker litt å få inn slike småttiser og mammaene/pappaene deres på legevakten. Særlig når jeg faktisk greier å berolige med at det er faktisk helt vanlig, og ja, h*n kommer til å bli frisk :) og så pleier jeg å tilby meg å bære rundt på lille nurk resten av vakten, ELSKER å bære rundt på små... sukk... :)
    Små tips: saltvannsspray i nesen er bra, og eukalyptus-olje dryppet på puten (IKKE I NESEN) hjelper å åpne litt opp (frisk lukt!) - nesen og ørene henger tett sammen :) Bygge opp senga med bøker el.l. under hodeenden hjelper også, for å unngå helt flat sovestilling. Og hvis du syns lillebror virker smertepåvirket kan du dryppe litt romtemperert olivenolje i ørene (det skal du unngå hvis trommehinnen er sprukket, da).

    Lykke til og god bedring til søte lillebror! <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Snille deg:) Vi har brukt saltvann og av og til baby-nesespray av og på helt siden fødsel, for han har jo to storesøstre som sørger for å holde basillusk-faktoren relativt høy i hjemmet til en hver tid. Han har altså hatt kronisk tett nese nesten helt siden han kom til verden stakkar. Ikke rart han pådro seg en ørebetennelse da :/
      Vi har prøvd å la ham sove i litt hevet stilling, og det ser ut til å hjelpe litt:)
      Skal prøve det med olivenolje hvis vi skulle være så uheldige å oppleve dette igjen. Nå er han på bedringens vei heldigvis!

      Takk for gode råd, Doktor (heltpåordentlig-doktor) Nina ;)

      Slett
  15. Hei Jona, takk for en fin blogg!! Mitt råd er rett og slett å droppe google, fordi søkemotoren ikke setter ord/symptomer i sammenheng med hverandre. Du skriver for eksempel at lillebror kaster opp; og hva gjør google: Sier at det kan være hjernehinnebetennelse, men nevner ikke noe om alle tilleggssymptomene (som det er mange mange av....)! Det der blir man bare sprø av og det kommer ikke noe godt ut av det er min erfaring. Jeg er selv lege og er det en ting jeg lærte da jeg selv ble mamma for 1 år siden, så er det å la en lege som ser på saken objektivt få vurdere barnet ditt. Vi klarer ikke å tenke klart og konstruktivt som mammaer når barnet vårt er sykt. Vi krisemaksimerer ofte. Jeg har bestemt meg for å søke hjelp når jeg er usikker. En god regel er jo at sålenge barnet spiser/drikker, har våte bleier, viser interesse for leker/omgivelser (god allmenntilstand), så kan man avvente situasjonen, men er ikke disse kriteriene oppfylt, så skal man få en lege til å se på barnet!! Håper at lillebror snart blir frisk igjen :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Artig at det er flere leger som leser bloggen! :)
      Han hadde jo relativt god allenntilstand det meste av tiden, selv om han var veldig syk. Det er noe som ofte blir tolket som at jeg overdriver, men vi har sett at våre barn stort sett aldri får veldig svekket allmenntilstand, med mindre det er HELT krise, og da har det gjerne gått litt for langt syns jeg. Der for er jeg ekstra obs på alle forandringer, og går til ordentlig-legen og ikke bare Dr.google :P Men ja, jeg burde nok helst droppe å google i det hele tatt. Det kommer sjelden noe godt ut av det.
      Takk for gode ord. Setter pris på det!

      Slett
  16. Kjenner meg så igjen! Bare et lite tips fra en som har barn som har vært veldig plaget av ørebetennelse: Ørelys! En merksnodig greie du kjøper på helsekosten! Trekker ut veske og gørr fra øret/ mellomøret. Jeg har hatt barn som har hylt alt de orket da vi startet behandlingen, og som har sovnet på fanget i løpet av de to minuttene behandlingen tar...Det virker skummelt å skulle putte et honningvokslys inn i øret på ungen din og så tenne på, men jeg LOVER det er verdt det. Jeg legger alltid et fuktig håndkle over ungen, og har et stort glass vann ved siden av. Er ofte en fordel å være to...en som passer på barnet, og en som tar ørelyset! Prøv neste gang, det lindrer umiddelbart. Og så er det SÅ godt for mammahjertet å kunne gjøre noe som hjelper;) Mette

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Mette! Jeg har sett sånne ørelys i Tyskland, men har alltid syns det virket litt skummelt ja. Skal teste det hvis vi får ørebetennelse i hus igjen! Takk for tipset :)

      Slett
  17. Ja, jeg googlet og det reddet livet på min da ufødte datter. Etter å ha blitt sendt hjem i starten av fødselen og vannet hadde gått, fikk jeg feber. Googling ga meg mange forklaringer hvorav ett var å raskest mulig kontakte sykehuset. Dette gjorde jeg og vi endte med katastrofekeisersnitt utført på 3 minutter - hvorav hun hadde APCAR score på 1. Hun er nå 6 år og helt frisk.

    SvarSlett

Kommentarer på tyskertosa vil ikke bli besvart. Jeg har fått ny blogg og flyttet til www.mammalivet.com. Der finnes også alle gamle innlegg og mange nye. Vi ses!

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...