14. mai 2013

21 To do: å være lykkelig



Karianne aka Mammadamen skrev et fint innlegg på bloggen sin i dag, hvor hun spør hordan vi kan holde på hverdagslykken, og inlegget grep tak i noe inni meg. Jeg ble både glad, fascinert og ettertenksom og bestemte meg for å svare på spørsmålet via et eget innlegg.

Mammadamen forteller om et tilfeldig øyeblikk hvor hun kommer inn døren hjemme med handleposer og to sutrete unger på slep, da hun plutselig blir overveldet av en intens lykkefølelse og takknemmelighet for alt det gode hun har i livet.
Grunnen til at innlegget hadde en slik effekt på meg er nok at det handler om noe som jeg stadig prøver å  beskrive her på bloggen. Bare at hennes innlegg skisserer temaet ifra hennes perspektiv, og det syns jeg er så fint.

Takk for at dere deler.
Jeg elsker nemlig å lese om andre mødre sine liv. Jeg syns det er utrolig interessant å høre om andre foreldres opplevelser og tanker i forhold til det å leve sammen med barn. Jeg digger å få perspektivet mitt snudd på hodet. Jeg liker å prøve å se ting fra andres ståsted. Jeg er takknemmelig for at det er andre foreldre der ute som deler og skriver om hverdagslykke . Det inspirerer og minner meg om å sette pris på det jeg har. Det er kanskje derfor jeg følger hundrevis av foreldreblogger?

Men tilbake til Mammadamens spørsmål: Hvordan holde på hverdagslykken? 
Jeg har tenkt på det mange ganger. Går det an å fange den gode følelsen og holde fast i den? Få den til å vare hele dagen, uken, måneden? -Neppe.
Er det mulig å i det minste kjenne på den daglig?
Jeg tror det.
Ofte kommer vi inn i en fast rutine i hverdagen. Rutiner er gode å ha, det føles trygt, og det som må bli gjort, blir gjort. Men i mellom de faste rutinene og stresset som kommer med familiehverdagen, så er det fort gjort å bli litt blind i forhold til de små øyeblikkene og gledene som jo nettopp er det jeg ser på som hverdagslykke. Jeg er klar over at det ikke alltid er like lett. Når man føler man alltid har dårlig tid eller at pliktene og bekymringene er for mange, så er det ikke så lett å glede seg over at treåringen har malt et ansikt på t-skjorta si med ketchup.

Men jeg prøver.
Hardt. Jeg gjør mitt ytterste for å se skjønnhet og humor i selv de minste ting i hverdagen. En liten jente som klarer å dytte pappas kaffekopp over ende med albuen mens hun trer på seg dagens tredje rene genser...To små søstre som ler av meg når jeg danser støvsugerdansen, en liten gutt som smiler til meg mens jeg ammer ham. Det kan være tilsynelatende trivielle ting som får meg til å smile eller le og kjenne den intense lykkefølelsen helle seg over meg mens varmen brer seg i brystet. Ofte er det også større ting som skjer, og da er kanskje følelsen enda sterkere, men ikke nødvendigvis.
Uansett, så er den følelsen borte på et blunk når det er leggetid og alle ungene hyler i kor.

Den varer ikke evig. -men vil vi det da?
Jeg tror ikke vi kan fange den intense godfølelsen i de lykkelige øyeblikkene. Jeg tror i hvertfall ikke jeg er i stand til det. Men det gjør ikke de minuttene med lykke mindre verdt for det om. Jeg er fornøyd med øyeblikkene selv om de er forbigående. De små latterkulene inni mellom gråtetokter, trass og uenigheter er som gullkorn i sanden...sånn bare for å ta en ordentlig klisjé. Når jeg tenker meg om, så vet jeg ikke om lykken hadde vært like deilig hvis den var konstant, helt uten avbrytelser av perioder med ikke så lykkelige-øyeblikk. Ville ikke det blitt ganske monotont på en måte?


Se og lær.
Barn er ufattelig flinke til å stupe inni disse lykkelige øyeblikkene i hverdagen. De bare ER der av hele sitt hjerte og bader i de gode følelsene. Jeg blir så vanvittig inspirert når jeg ser døtrene mine som i det ene sekundet gråter bitre tårer fordi mamma sa nei til å kjøpe is, for så å utstråle 110% lykke i det neste øyeblikket fordi at de fant en pinne som er ut som en mann. Er ikke det ordentlig lykke, så vet ikk jeg!
Jeg syns godt jeg kan bli flinkere til å gi meg hen til øyeblikkets lykke og bare være. Drite i oppgaver og stress og bare gi meg selv lov til å ta noen minutter med tulledansing med barna hvis det er det de foreslår.

Mål eller selvfølge?
Hvorvidt lykken bør være et mål på To do-lista, eller om vi heller bør se på den som et selvfølgelig produkt av samværet med dem vi elsker og ta den som den kommer, det er jeg ikke sikker på.
Alt jeg vet er at lykke ikke kan måles i minutter. En ufattelig slitsom og dårlig dag, kan bli reddet av et herlig øyeblikk med mannen og barna på tampen av kvelden.
Vi var ikke ulykkelige hele dagen, for så å bli lykkelige på kvelden. Vi fikk bare plutselig anledning til å kjenne på lykken som allerede var der, fordi at det skjedde noe så vanvittig rart og morsomt, (støvsugeren blåste opp skjørtet mitt) og det gjorde at vi stoppet å tenke på alt det negative et øyeblikk, og bare var  sammen i nuet.

Selv om øyeblikkene ikke kan fanges og settes på glass med skrulokk, så tror jeg at lykken likevel tilstede inni de fleste av oss hele tiden, og innimellom bryter igjennom overflaten når vi slapper av gir oss selv tillatelse til å kjenne på den.


Jeg er tilfreds med kortvarige lykkebomber spredt utover i hverdagen.
Er du? 
Føler du at du får nok hverdagslykke?
Er lykke noe man må jobbe for eller er det bare noe man har?


Mammadamens innlegg kan dere lese -->her<--.

21 kommentarer:

  1. Helt nydelig! Og utrolig sant. Når jeg er superstressa og lei så kan jeg plutselig gå helt i lykkerus av å danse lillemann i søvn - når jeg minuttet før var like ved å kaste både han og megselv utenfor et stup (eller bare legge seg ned med propper i øra). Det å bare være er så viktig! Helt utrolig å se på små barn hvor glade de er! Du har og så flotte bilder! Hvordan får du tatt så fine og fokuserte bilder av deg selv? =)Stor klem fra Elisabeth (heffa89 fra mammanett ;) )

    SvarSlett
    Svar
    1. Å det er så fascinerende hvordan den gode følelsen av og til bare kommer som en bombe ut av ingenting! Herlig!

      De to bildene som er av meg i dette innlegget har "kona" mi tatt ;)


      Slett
  2. Hei Jona!
    For et fint innlegg!
    Jeg er helt vanvittig fornøyd med alle de kortvarige og langvarige lykkebombene som spretter opp på alle kanter.
    Alle de små barna som sliter meg fullstendig ut, gir meg også så mye hverdagslykke at jeg nesten sprekker. Jeg har blitt mer bevisst på å ta vare på disse øyeblikkene for hvert barn jeg har fått.
    Jeg tror hverdagslykke aller mest er noe må man bestemme seg for å klare å fange.
    Og jobbe for.
    Jeg har gjort bevisste valg i forhold til hva jeg tror vil gjøre meg lykkelig som småbarnsmor, og oss lykkelige som familie. Dvs mer tid hjemme og nesten ikke jobb (i samfunnets betydning vel og merke, nok jobb hjemme he he) Det betyr også sånn ca null i inntekt, og dermed trenger vi ikke tenke på shopping ;-)
    For meg og familien betyr det at vi sjelden trenger å stresse med noe som helst, vi har nesten alltid god tid, vi er bevisst ikke med på aktivitets-kjøret på ettermiddagene, men gjør heller ting sammen.
    Det funker for oss nå, så får vi se hvordan det blir når barna blir større :-)
    Sjekk pizzakrisen min i dag hvis du vil smile av litt hverdagslykke ;-)
    klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Hege!
      Ja jeg tror det har veldig mange fordeler å velge å jobbe mindre (eller ingenting) mens barna er små. Vi vasser heller ikke i penger, men har massevis av tid. Tror det hjelper på hverdagslykken også. Når man ikke har for mye stress og nok tid sammen.

      Slett
  3. I jobben min snakker vi om det å gå med "positivt eller negativt filter foran øynene". De som har dette positive filteret har evnen til å se disse gyldne, lykkelige øyeblikkene i alt kaoset rundt seg. Du er klart en av dem! :)
    Den sprudlende lykkefølelsen kommer gjerne når en venter det minst, og oppstår av ting som nesten er for små til å legge merke til. Når folk snakker om at det er viktig å se "det store bildet" tenker jeg at dette store bildet er satt sammen av tusener av bittesmå bilder - og at uten disse små ville ikke det store bildet eksistere lenger.
    Au! Filosofisk så tidlig på dagen. Må ha mer kaffe. Det er også lykke; Sitte ute i morgensolen, drikke kaffe og lese fine blogger. :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Skjønner hva du mener angående det filteret. Jeg har hatt perioder i livet hvor jeg virkelig slet med å beholde det positive filteret, og det gjorde tunge ting tusen ganger tyngre og tristere.
      Nå som mamma til tre små så har jeg skjønt at jeg blir pent nødt til å se ting igjennom et positivt filter, for hverdagen er så full av utfordringer som kunne blitt helt uovervinnelige hvis ikke jeg tok fatt på dem med en positiv innstilling.
      Noen dager sliter jeg veldig fortsatt, og har starter kanskje dagen med et utrolig negativt syn. Men jeg jobber iherdig med saken, og som regel ender dagen sånn tålig bra likevel ;)

      Jeg liker å filosofere litt, så det er bare å fortsette ;) Tusen takk for bra input :)

      Og JA you said it! Kaffe er en av de små tingene som får det til å boble av lykke i mitt sinn!

      Slett
  4. Om du ikke har hørt HVERDAG av Louis Jacoby, så anbefaler jeg virkelig at du setter av noen få minutter til denne. Når jeg har en slitsom dag så hører jeg på denne... Ta vare på øyeblikkene, du får dem ikke tilbake :-)

    http://www.youtube.com/watch?v=a6qw78jPL_g

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Julie! :) Jeg prøver så godt jeg kan!!

      Slett
  5. Jeg tror nok hverdagslykke er noe man må jobbe for. Jeg ser på det litt som å se på om glasset er halvfullt eller halvtomt. Man kan velge om man vil se de vanskelige tingene eller disse små lykkeglimtene. Selv om ungene til tider driver meg til vannvidd og jeg er dødssliten når de endelig sover i sengene sine så er jeg uendelig takknemlig for at disse små er mine. De lever. De er. Alle sprellene de finner på vitner om kreativitet, nysgjerrighet, mot og mange flere egenskaper som vi alle trenger videre i livet. Jeg prøver alltid å se det i et positivt perspektiv, kanskje ikke alltid like flink der og da, men i det hele og store. Den lykkefølelsen som varmer hele hjertet føler jeg på hver kveld når jeg er inne og ser til de før jeg skal legge meg. Disse vakre små som er mine. Våre. Jeg er så uendelig takknemlig for at de er til og for at de gir meg glede, latter, tusenvis av strektegninger, hundrevis av perlebilder, bekymringer og grå hår- jeg ville ikke vært det foruten! For meg ligger mye av hverdagslykken i nettopp den siste tanken der :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du skriver så fint!
      Ja...Når de sover, og man får tid til å puste og reflektere litt. Da kjenner jeg også veldig på den enorme kjærligheten, og den gir meg lykkefølelsen :)

      Slett
  6. Så fint innlegg, Jona:-) Og så glad for å inspirere. Jeg synes også det er veldig godt og inspirerende å lese hvordan andre fanger hverdagslykken:)

    Klem og fin dag til deg, Jona!

    SvarSlett
  7. JA! Det er akkurat de små glimtene - gripe, se, kjenne, - og så glir det videre og rett etter den intense lykkefølelsen er det en eller annen krise eller krangel og livet ruller videre. Men at glimtene er glimt - som "glimter vekk igjent" - gjør dem ikke mindre verdifulle.
    Og så er det noe med den grunnleggende rytmen, familieritualene, roen, tryggheten i at dette er oss, her er jeg, her er vi, senke skuldrene - det er gjentagende, det ligger under alt det andre - og det føler jeg også er en sånn "grunnlykke" i livet mitt. At jeg hører til. At noen trenger meg. At jeg har noen i armene mine. Hver dag.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja ikke sant. Det er helt naturlig at noen velter et melkeglass utover hele gulvet etter et øyeblikk med intens lykke. Det må jo være en slags balanse i ting ;)

      Veldig fin tanke det med "grunnlykken".

      Slett
  8. Ja er tilfreds med lykkebomber spredd utover hverdagen, sånne små fine øye blikk i en hektisk småbarns hverdag :)

    SvarSlett
  9. Så fint skrevet! Hos meg kommer lykkefølelsen også strømmende når jeg minst venter det, utløst av små hverdagslige hendelser. Små glimt, som du sier, innimellom alt mas og kav og mangel på søvn. Det ville kanskje vært vanskelig å kjenne den intense gleden om man ikke kjente på det stikk motsatte innimellom:-)

    Ha en fin dag (sendte deg en award forleden - om du ikke har sett det, titt gjerne innom) :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det er det som gjør det hele litt spennende faktisk. Folk antar gjerne at hverdagen med små barn kan bli gørrkjedelig og kun inneholder rutiner som gjentas igjen og igjen, men sannheten er at barna utvikler seg i lynfart, og man kan aldri vite hvilke øyeblikk som kommer til å utløse lykkebomber :)

      Oj, så hyggelig! Tusen takk!

      Slett
  10. Jeg tror alle kan finne ganske mye hverdagslykke, men det gjelder å klare å se det. Fokuserer man kun på det negative, det som er slitsomt og masete, blir det ikke mye lykke.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg tror også at de aller fleste av oss må gi litt, eller gjøre en slags innsats for å se nok av det gode og fine i hverdagen, slik at vi klarer å nyte lykkeglimtene til det fulle.

      Slett
  11. Det er viktig å glede seg over hverdagen, det kan man lære av barna.
    Med (og av) mine tre små har jeg lært å ikke ha for store planer, ikke stresse mer enn man må og prøve å le av alt som ikke går etter planen..
    Da er det lettere å sette pris på alle små glimt av lykke (og de er det trossalt mange av med tre små i hus)

    SvarSlett

Kommentarer på tyskertosa vil ikke bli besvart. Jeg har fått ny blogg og flyttet til www.mammalivet.com. Der finnes også alle gamle innlegg og mange nye. Vi ses!

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...