Det
føles litt som å spille i en film, tenker jeg i det jeg
kommer inn på kjøkkenet og lemper bæreposene opp på det lille kjøkkenbordet. Folk spør meg
hele tiden hvordan det føles å være tilbake i Norge for godt, og i mangel på en bedre forklaring jeg svarer som
regel at det føles rart. For det føles helt merkelig. Veldig spennende, og veldig rart på samme tid. Det er som om jeg
har fått hovedrollen i en annen person sitt liv, men jeg har bare fått de
første sidene av manuskriptet.
Jeg går fra rom til rom og plukker litt klær her og der
og prøver å finne ut hvordan jeg skal få orden på livet som fortsatt ligger i
kofferter fordelt utover hele huset. Vi har flyttet inn, men følelsen
av å ha kommet hjem har jeg ikke funnet enda. Jeg dunker fortsatt storetåa i
den sengefoten hver bidige gang jeg går inn på soverommet, og jeg må holde meg
fast i trappa for å ikke trø feil og rutsje ned på rumpa. Underbevisstheten har
visst ikke helt kartlagt dette nye stedet, så det er kanskje ikke så rart at
jeg føler jeg bor på et filmsett.
Dessuten så har vi vært så opptatt med å ordne praktiske
ting, at av og til glemmer jeg at vi ikke skal tilbake igjen. For et par netter
siden drømte jeg at jeg stod på flyplassen og skulle sjekke meg inn på flyet
tilbake til Berlin. «Du har ingen returbillet» sa mannen bak skraken. «Åja, det
stemmer,» svarte jeg «jeg skal jo ikke tilbake!»
Og det er det som blir mer og mer virkelig for meg hver
morgen, hver gang jeg våkner i det nye hjemmet vårt. Vi skal ikke tilbake. Vi
er ikke her på ferie denne gangen, og den trygge, vante hverdagen som vi har
hatt i tre år, får vi ikke igjen. Jeg er ikke trist, men jeg kjenner det tar på
å hoppe rett inn i et nytt liv med nytt hjem, ny barnehage og nye jobber med
nye utfordringer.
Heldigvis så har jeg en partner som støtter meg når jeg føler
at hodet mitt spinner i kaoset, og en guttebass som smiler dagen lang og
motiverer meg til å møte utfordringene med et åpent sinn.
Og jentene. De er mine helter. De omfavner forandringene på en måte jeg ikke hadde forventet.
«Nå skal vi kjøre til det
gule huset» sa vi da vi hentet jentene i barnehagen i dag. «Nei ikke si det gule huset mamma» sa Storejenta. «Ikke?
Hva skal jeg si da?» spurte jeg. Hun himlet med øynene og blåste håret bort fra
ansiktet.
«Du må jo si Nå skal vi kjøre hjem»
Du formulerer deg på en helt fantastisk måte!
SvarSlettHjemmefølelsen kommer nok etterhvert skal du se :) Når bitene begynner å falle på plass kommer hjemmefølelsen snikende :)
Takk skal du ha :)
SlettJa den følelsen kommer nok. Det er bare helt merkelig å flyte rundt i midt-i-mellom-land enn så lenge:P
Hjemmefølelsen kommer snikende, bare vent og se ;)
SvarSlettJeg lurer på en ting, du skrev tidligere at dere kun har pratet islandsk og tysk med jentene, men dere har hele veien tenkt dere tilbake til Norge? Så hvordan går det nå når jentene skal begynne i bhg og prate norsk? Og hva prater dere hjemme nå framover, fortsatt tysk, islandsk, norsk? Språksterke blir de i alle fall <3
Det stemmer at vi har pratet kun tysk og islandsk til dem hjemme. Det har vi gjort fordi at det er våre morsmål, og det er det som kommer mest naturlig for oss. Nå lærer de norsk i barnhagen, og fremgangen etter kun et par dager er enorm. :)
SlettVi kommer ikke til å prate norsk til dem. Vi fortsetter som før, og så får de norsken fra venner og barnehagen. Jeg er vokst opp med å prate islandsk hjemme og norsk når jeg var med venner eller på skolen og det har gått veldig bra :)
Må bare si at jeg heier på dere der! Morsmålene hjemme og norsken i bhg. Heldige barn som lærer seg mange språk!
SlettVi snakker kun islandsk hjemme men likevel etter kun 4 år er begge guttene våre to av de sterkeste i norsk i sine klasser. Gode lesere er de også på begge språka. Et godt utviklet morsmål hjelper dem å lære seg det nye språket.
Jeg mente ikke at det ikke kom til å gå bra med dem, jeg var bare nysgjerrig :)
SlettDet går bra vettu, jeg forstod det ikke slik at du mente noe sånt heller:)
SlettKlart det er rart å flytte, rart å dra fra alt det som er kjent og kjært, og ikke minst alle vanene og rutinene. Jeg har alltid vært vemodig og litt bekymret når jeg har flyttet, for det er noe veldig sant i det at man vet hva man har og ikke hva man får. Tenk om de nye rutinene våre ikke funker? Tenk om livet vårt ikke funker på det nye stedet?
SvarSlettMen hver gang har jeg funnet nye rutiner, nye måter å gjøre ting på og nye ting å være glad i. Og etter en stund oppdager jeg at jeg vil slett ikke tilbake til det som før var "hjem", det BLE bedre av å flytte. Sånn blir det for dere også, skal du se! Enn så lenge får du trøste deg med at jentene dine er så tilpasningsdyktige, og så glade for sitt nye hjem!
Ja jeg liker å kunne myse litt inn i fremtiden og se hva som kommer etterpå, men det er ikke mulig akkurat nå. Jeg merker det plager meg litt.
SlettMen ellers så går det jo veldig bra med oss. Det er bare godt å lufte disse tankene slik at de ikke blir liggende og murre og ødelegge for alt det fine som faktisk skjer! :D
Ja jentene er helt utrolig flinke. Jeg blir nesten litt bekymret, for det er jo for godt til å være sant :P hehe, bakvendt tankegang. Skjerpings :P
Takk for fine ord!
Så trist at dere flyttet fra Berlin til Norge, men så kjekt også... Rart! Det forstår jeg!
SvarSlettSnakker barna egentlig norsk?
Ja det er litt trist men samtidig gøy.
SlettDe lærer norsk i bgh de :)
vi har akkurat flyttet inn i nytt hus vi også! Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver. Det er så merkelig og samtidig så spennende. Jeg er så lei av bokser og avispapir. Om en ukes tid til så håper jeg at vi endelig er ferdige. Når jeg våkner om morgenen skvetter jeg ennå litt av å se meg rundt. Hvor er soverommet mitt blitt av liksom? :) Kos dere!
SvarSlettJeg iler til og ønsker deg velkommen til Norge igjen! Det tar gjerne litt tid å vende seg til det nye, mye er nok veldig ulikt det dere hadde i Berlin. Men, det går seg nok til!
SvarSlettGratulerer med nytt hus. Så spennende å komme til et nytt miljø. Heldigvis er barn slik at de tilpasser seg språk, tilegnet seg venner fort, gi deg selv tid til å bli kjent med andre mammaer, vi bor på landet og er innflyttere, så det merkes at ting tar litt tid før man finner seg til rette som voksen. Det blir sikkert kjempe bra! Jeg har passet på å hilse på nye naboer som kommer flyttende, det er så viktig å komme over med en grønnsakskurv, kake eller bare en liten hilsen. Håper dine naboer gjør det, bare et hei over hekken i det minste:).
SvarSlettHei og hopp Jona, hvor langt unna, eller hvor nært bor dere de som gjorde at dere valgte å flytte til Norge? Tror du kjenner godt hvorfor dere flyttet , når du er sammen med de bla annet og får den gode venner/familiefølelsen. Alltid rart med flytting og det og omstille seg og omstillingen blir stor fra en storby som Berlin og et kanskje (?)mindre sted her i Norge. En annen ting er jo når en tar et valg, så velger en alltid bort noe og det kan jo gi en liten sorgfølelse. Ser ut som et kjempekoselig hus, gleder meg til å følge deg / dere og høre og se når tilværelsen har satt seg litt og du får satt ditt preg på den. L
SvarSlettSå nydelig det ser ut Jona!
SvarSlettKloke skjønne storesøster som forteller deg at du må si "hjem" <3
De små har en fantastisk evne til å leve i nuet, bare godta at sånn er det og tilpasse seg nytt miljø. Så lenge dere er en gjeng, og dere voksne er bautaene i livet deres, har de alt de trenger tenker jeg!
Sånn har vi voksne bestemt oss for å tenke her når det er litt vanskelig - så lenge vi er "gjengen" og sammen, så kan vi klare hva som helst hvor som helst!!! Det har funket her, selvom det kan være tøft, og vi har flyttet både med ett og to og tre barn ;-)
Lykke til Jona, høres ut som du har mye spennende i vente!!
Og du; den sengestolpen kan bare ta seg en berlinerbolle, snart snurrer du nok elegant rundt den ;-)
Så fint å lese både innlegget ditt og ikke minst kommentarene du har fått! Jeg skal nemlig også flytte med tre små og kjente meg veldig godt igjen her nå. Da var det godt å lese de oppmuntrende ordene fra de andre her. Jeg er veldig redd for at jeg skal angre siden, og ønske meg tilbake til huset og hagen vi nå selger. Vi flytter fra landlig til bynært, tenk om det ikke blir sånn som vi håper... Lykke til i det gule huset, gleder meg til å følge dere videre :-D
SvarSlettKlem fra kristinb