16 Mammalivet i Form: Uke 1

GRATULERER! Den første uka er overstått, og fra nå av kan det bare gå en vei. Saken er bare at du må velge hvilken! For en uke siden dumpet jeg alle mine (til tider svært kreative) unnskyldninger, og gjorde mitt lovord til meg selv om å komme i bedre form offentlig. Mitt personlige mål er å få en sunnere kropp med med utholdenhet og styrke, og jobbe med å gjøre mosjon en del av hverdagen. Jeg inviterte dere med og ble hoppende glad når så mange heiv seg på Mammalivet-i-Form prosjektet med en gang. Det er fortsatt lov å være med, så bare sleng dere på! 

Som lovet kommer nå en oppsummering av min treningsuke, og tilhørende flauser. 

Denne ble skrevet etterpå altså. Her improviseres det.

Det ser jo meget pent ut da. Så flink atte! Men jeg skal love dere at det har vært en sinnsyk utfordring å skvise inn litt trening nesten hver dag. Mannen min har vært bortreist og vi har hatt besøk denne uken. (Som om ikke flyttekaoset og ny barnehage var nok.) Ikke en typisk uke altså. Og det var ikke sjelden at jeg tenkte "nei jeg har ikke tid akkurat nå" eller "Jeg tar heller en lang økt i morgen", men heldigvis husket jeg på den ene viktigste regelen jeg har laget for meg selv: ALT teller. Om det så bare er 10 minutter styrke før morgenstellet eller 15 minutter pilates før leggetid, så blir det likevel mye mer enn ingenting når man legger det sammen.  Forresten så merker jeg at en liten treningsøkt mellom slagene gir meg mye mer energi (og ikke minst god selvfølelse) enn ti minutter i vegitativ tilstand på sofaen.

Dr. Phil og Co får klare seg uten meg i dag.

Fire hele timer har jeg viet til prosjekt Mammalivet i Form denne uken. Noen av dere har sikkert vært mye flinkere, og kanskje ikke det høres mye ut for de av dere som er superaktive i forhold til meg, men jeg fryder meg likevel. Fire timer i uka er en personlig rekord for meg i år! Hurrarop og konfetti takk! Janteloven, du kan gå og legge deg.

Når det gjelder formen generelt, så var det som forventet: Rævva.
Kanskje var det noen av dere som så bildene jeg postet på instagram etter den kardioøkta jeg hadde i hagen på tirsdag... Joda, jeg var så hoppende positiv på tirsdag jeg at jeg bestemte meg for å ta en skikkelig intens økt med sprinting i oppoverbakke. 30 ganger opp og ned den lille bakken i bakgården vår -lett tenkte jeg. (Jeg har en fortid som løpejente, så det var kanskje ikke helt urealistisk...)

Det første jeg kunne slå fast da jeg begynte å sprinte, var...
 ...at jeg trenger en bedre sports-bh.

Ja, dere skjønner hvor jeg vil hen? Sports BH skal anskaffes før neste oppdatering. Jeg lover.

Her ser jeg jo faktisk ganske sprek ut. Kanskje fordi man ikke kan se den fine grimasen jeg lager...SMERTE!

Og her har vi de sagnomsuste valkene. -You're welcome!

Jeg gjennomførte på pur viljestyrke fordi at dette her er jeg på ingen måte i form til. Det hele virket som en forrykende dårlig idé, for etter sprintøvelsen var tilstanden mildt sagt kritisk. Den stakkars, utrente kroppen min var fly forbanna og skrek i smerte. Ikke så jeg spesielt sprek og lekker ut heller der jeg lå og hyperventilerte mens jeg nesten skled av sofaen som glinset svette. 
Men, så skjedde det noe fantastisk. 

For etter at den verste smerten i lårene hadde gitt seg, og jeg hadde sluttet å se stjerner, kom min gjode venn Mr.Endorfin på en etterlengtet visitt. HEI gamle venn -herregud så deilig du er! Den neste timen suste jeg rundt på en endorfinsky og gliste som en tulling. Det var nesten så jeg hadde lyst til å sprinte 30 ganger til! 
Nesten.

Den neste uken vil jeg forsøke å trene mer utholdenhet og heller kutte en  av styrkeøktene. For selv om jeg liker best å trene styrke, så kjenner jeg at det er der det er mest behov for forbedring. Når man sliter med å bære babyen sin opp trappa er det tid for å gå seg en tur eller to liksom...  Yogaen og Pilatesen skal jeg likevel fortsette med for det er jo supergøy! Dere får bare tåle det hvis det dukker opp bilder av meg i forvridde, kleine stillinger ala denne på instagram i løpet av uka...

Smokin' hot. Akkurat som hun dama i Yogaboken. -I mitt hode i hvertfall.

Jeg har ikke satt opp noen bestemt plan for uken, for jeg vet hvor uforutsigbar hverdagen vil være. Jeg skal fortsette å skvise inn trening når muligheten kommer, og så satser vi på minst like mange timer som denne uken!

Det finnes ting som virkelig ødelegger motivasjonen for meg: Når jeg tenker på hvor dårlig formen er nå (utholdenheten og styrken), hvor lang vei jeg har å gå før jeg kommer dit jeg vil være, og den siste og værste: sammenligning med andre. (DON'T DO IT!) Hver gang jeg tenker på disse tingene, synker selvtilliten og treningsgleden blir borte. Derfor prøver jeg å heller tenke på hvor jeg er akkurat nå, og hvor langt jeg allerede har kommet. Jeg har begynt og jeg har gjennomført en fin uke! Jeg har endelig fått kjenne på endorfinrushet igjen, jeg har hatt det gøy og jeg har ikke gitt opp!

Jeg hadde nesten glemt hvor herlig det føles når kroppen har fått svette skikkelig. Greit, jeg skal ikke pushe meg selv like hardt og gjøre det for vane å sprinte i oppoverbakke hver dag. I hvertfall ikke enda. Men det er ingen tvil om at jeg er sulten på mer! Etter den uelegante sprinteepisoden var nemlig humøret på topp, og dagen ble deretter. Yoga har også vært herlig å gjenoppta, og jeg kjenner allerede hvordan en glad kropp gjør meg til en gladere mamma.


Husk å tagge bildene deres på instagram med #mammalivetiform eller sende en shout @mammalivet når dere er i action! Jeg har sett en del bilder der ute i løpet av uken, og jeg er imponert. KNALLBRA jenter -keep 'em coming! Jeg blir hoppende glad når jeg ser at dere står på og jeg får masse motivasjon av bildene deres.

En liten dans til ære for alle spreke mammaer der ute!

Hurra for ny uke! Måtte den bli sprek og god!

__________________________________________________________

Hvordan har det gått med deg og treningen denne uka? 
Hadde du noen nedturer og hva er du mest stolt av?