6 Barnas favoritt: Ananas & Peppermynte Smoothie

God lørdagsmorgen! Her sitter det to trollunger som er kjempefornøyde med litt ekstra artig frokost. Dette er en av deres yndlingssmoothier. Super enkel og sunn! 

Til to små glass trenger du:

-300gram skrelt og grovkuttet søt ananas

-En håndfull ferske peppermynteblader

Mixes i smoothiemaskinen/blendern/med stavmixer til det blir en jevn og fin smoothie.

Hvis du syns den blir for tykk, tilsetter du enkelt og greit 1-2dl vann. 

Nyt!

Er deres barn glade i smoothie? 

Og pssst! dere voksne: spar oppskriften til sommeren, og tilsett litt barcardi + isbiter og mix, så har dere verdens beste daquiri! ;) 



Ha en fin lørdag!

2 Spinnvill Fredagskveld

Ja, i magen min hvertfall. Der er det party!  Meg derimot...

Jeg har blitt bedt om å skrive et innlegg om en vanlig dag i vårt liv, og det syns jeg var en fin idé så et slikt innlegg kommer. Men akkurat nå får dere ta til takke med et kort overblikk over hvordan en typisk fredagskveld i mitt gravide småbarnsmamma-liv ser ut:

Klokken er 21 og sofaen skriker navnet mitt./ Babybror går i gang med kveldsdansen / Små føtter sparker så det buler ut over alt på magen, /  Ikke spør meg hvor mange telysholdere jeg har...men jeg sitter her og lurer på om jeg skal bestille flere på nettet... / klokken er 21.30 og jeg kunne garantert ha sovnet nå / Hvis ikke det var for sirkuset i magen så.. / Laptopen åpnes og det O'store internett skal surfes til øynelokkene blir så tunge at jeg ikke kan se facebooklogoen bak dem lenger.

Hva pleier dere å gjøre på fredagskvelden? 

3 Giveaweay Vinnere!

DA var det på tide å trekke vinnere i Giveawayen.....

Man får det ikke mere moro enn man lager sjøl... Gøy å leke lotto-dame!

Trommevirveeeeeeeeeeeeeeeel....

Gratulerer Tone-Lise og Evasus! 

Ber dere to sende meg en mail med adresse og fullt navn så gavene kan bli sendt! :) 

Takk til dere andre som var med på leken. Håper jeg får mulighet til å dele ut mere fint stæsj til dere i fremtiden. Gøygøygøy! 

2 FOTOFREDAG -Pimmsesser og Pulipamer

På vei hjem fra barnehagen for noen dager siden, stoppet jeg på blomsterbutikken for å kjøpe en bukett til å ha på kjøkkenet. Storesøster L syns det var urettferdig at bare mamma skulle få kjøpe seg blomster. Jeg fortalte henne at hun kunne få bli med inn og velge seg en blomst til å ha på sitt rom. 

Vi går inn på butikken og det første hun gjør er å spasere rett opp til blomsterdamen og spørre: "Hvor står PIMMSESSEBLOMSTENE?" 

Damen smilte. "Vi har mange prinsesseblomster vi, bare se deg rundt."

Storesøster var ikke overbevist. Hun skulte rundt i lokalet med tunge bryn og ristet på hodet. "Mamma, jeg ser ingen pimmsesseblomster." 

Så begynte det som skulle bli en femten minutter lang prinsesseblomst-jakt:

Jeg pekte, og hun ristet på hodet. 

"Den?"

"neipp"

"Å se DENNE da, den var fin og rosa!"

"neipp"
"Hvit?""Nøøøh"

"LILLA er prinsessefarge!"
"mmmmnei.."

"eh hvordan ser prinsesseblomsten ut da vennen?"

"sånn som pulip"
"Sånn som hvaforno?"

"sånn pulipam på hodet."

"Beklager vennen men jeg-"

"DER MAMMA! DEEER!"

Plutselig hadde hun fått øye på noe og hoppet opp og ned og pekte.
Jeg lot blikket vandre dit hun pekte. TULIPANER. Pudderrosa tulipaner.

 Kunne hun ikke bare sagt det da??

Vi kjøpte blomsten og dro hjem. Senere på kvelden måtte jeg bare google prinsesse og tulipan for å sjekke om det var noe jeg hadde gått glipp av. Et av de første bildene som poppet opp var en dukke jeg vagt kunne minnes å ha sett en av jentene i barnehagen leke med da jeg satt i garderoben og kledde på storesøster. Jenta hadde fått dukken i gave og hatt den med for å vise frem i barnehagen.

Datteren min hadde satt i gang tidenes hyleanfall fordi at hun ville også ha en slik prinsessedukke. 

Hun kødda altså ikke om den "pulipamen på hodet"

lånt herfra

Det som er litt villt, er at før jeg så dette bildet, hadde jeg helt glemt den dukken, for det er godt over et år siden vi så den! Men lille frøken klisterhjerne... PULIPAM på hodet!




Nå blir det en litt sen frokost på meg, før jeg hiver meg av gårde til ukens andre akupunktur-time. Har hatt litt søvnproblemer i det siste, og satser på at litt ekstra nåler på gode punkter vil få meg til å sove som en stein ;) 

Blogges senere da. Må jo trekke vinnere i giveawayen!

29 Confession: I'm a hippie homebirth mom

Høy glamfaktor på denne damen. Singlet og joggebuksedag!

Jeg har vært veldig frem og tilbake i forhold til det å snakke om dette på bloggen, fordi at når man er gravid, så er det ikke alltid like lett å takle kritikk. (Hormoner anyone?) Og kritikk vet jeg at man må regne med, når man tør å velge annerledes. Men jeg kom fram til at hvis jeg skal holde mitt mål om å være ekte, nyansert og personlig her på bloggen, så må jeg ta med dette temaet også. -uansett hvor delte meninger folk måtte ha om det. Hjemmefødsel er altså vårt valg for den forestående fødselen, og i tiden fremover blir det nok en del skriverier om dette på bloggen. Kanskje noen av dem som leser bloggen til og med får noe ut av at jeg forteller om dette her? Håper det i allefall!

Vi planlegger altså å føde hjemme. (Eller, strengt tatt er det jo jeg som skal føde. Mannen skal se på og forhåpentligvis støtte meg litt..) 

Første fødsel var også planlagt hjemmefødsel, men ble flyttet til sykehus etter at riene dabbet av, og lot vente på seg i flere døgn. Det hele var veldig udramatisk altså. Vi rakk til og med å stoppe på bensinstasjonen for at mannen kunne få seg en matbit før vi dro på sykehuset. (Jeg kunne kanskje skrive litt om de to første fødslene, hvis det er noe dere vil lese om?) 

Andre fødsel var en planlagt sykehusfødsel sammen med en jordmor som fulgte oss igjennom hele svangerskapet og kom på hjemmebesøk for kontroller i svangerskapet. Selve fødselen gikk så inni granskauen raskt at vi såvidt rakk frem til føden! "Vi kunne likesågodt blitt hjemme" husker jeg at jeg sa til mannen.

Og denne gangen blir vi faktisk hjemme! Vi gleder oss, og er veldig avslappet og rolige i forhold til det hele. Vi har samme jordmor som  i siste svangerskap, og føler oss veldig trygge i samarbeid med henne. Hun var på besøk hos oss i dag (vi har alle kontrollene her hjemme) og vi snakket litt om forrige fødsel og mine ønsker og tanker om denne fødselen. Det er så godt å ha en så fantastisk flink og engasjert dame som jordmor. Hun er min nr.1 fan og motivator i svangerskapet. Hun har en fantastisk innstilling til kvinnekroppens potensiale, og jeg får alltid et skikkelig selvtillits-boost etter et besøk av henne. Heia kroppen min og alt det der, vettu! ;) 

Om bare noen få uker er jordmor i beredskap for oss, og nedtellingen til den store dagen begynner for alvor. Jeg gleder meg sånn! 

Jeg er veldig interessert i å høre deres tanker, meninger og spørsmål om hjemmefødsel, så fyr løs! 

Har du, eller kunne du tenkt deg å føde hjemme?

Hva vet du om hjemmefødsel, og hva lurer du på?

Ha en toppen torsdag, og jeg gleder meg til å høre fra dere!

Jona

6 Pregnant Craving: Mocha Frappuccino

Er man gravid, så har man gjerne cravings. I det siste har jeg gått rundt og tenkt på starbucks Frappuccino til alle døgnets tider, og nå klarte jeg ikke lenger å holde meg. En iskaffe er kanskje ikke det mest logiske valget når minusgradene råder, men ærlig talt, -når har gravide-cravings vært logiske? 

Så i galskapens navn: her kommer en oppskrift på hjemmelaget sukkerfri Mocha Frappuccino!

___

When you're pregnant, you usually have cravings. Lately I have barely been able to sleep because I've been obsessed with the thought of a starbucks Mocha Frappuccino. Finally, I just couldn't take it anymore! An iced coffee is not really the most logical choice during cold winter, but hey -since when do pregnant-cravings make any sense? So here, I present to you, a homemade, sugarfree Mocha Frappuccino.

1dl sterk kaffe/espresso

1dl helmelk

0,5dl fløte

2-3ts mørkt kakaopulver

3-4dråper vaniljestevia eller 3ts sukrin

5-6 isbiter
en dæsj pisket krem til topping


1. Lag kaffe og la den stå og avkjøles litt til den har romtemperatur

2. Ha alle ingrediensene i en hurtigmikser og miks i maks 10-20 sekund slik at isen blir knust. 

(Mikser man for lenge risikerer en at frappen blir for varm eller at fløten skiller seg.)

3. Hell over i glass og ha litt pisket krem på toppen!

___

1/2cup strong coffee/espresso

1/2cup 3,5%milk

1/4cup cream

2-3 teaspoons dark cocoa powder

3-4drops vanilla flavoured stevia or 3 teaspoons erythritol
5-6 icecubes

a little whipped cream for topping

1. make coffee and let it cool a little

2. mix all ingredients in high power mixer for 10-20 seconds. Don't mix too long, or the frappe will get to warm.

3. Serve with whipped cream on top

OH HEAVEN!

2 Painted on my Heart

Det startet med to hvite ark, som raskt ble fylt med vannfarger. Og farger oppå fargene, mer vann, mer farge, før arket ble krøllet nøye sammen, skvist til en ball slik at alt det fargede vannet rant ut,(og ned på gulvet) og stappet oppi et vannglass. "Kust mama! Jeg har gjort en kust!" sier 3,5åringen oppgiret."Åå..Hva er kust?" spør jeg, litt oppgitt når jeg ser hvor mye av malingen som faktisk har endt på gulvet. "KUUST mamma. Sånn fint vettu, til å se på. KUST!" svarte hun med stolthet i stemmen. 

"Åja..." sier jeg og ser på papirballen som synker og sakte går i oppløsning oppi glasset fylt med grumsete vann. "Kunst mener du?" 

Øynene hennes lyser. "JAAA!" 

Hun ble ikke fullt like glad da jeg avslo hennes forslag om å beholde kunstverket for evig, men foreslo at det kunne få stå på bordet til pynt til i morgen. Nei. Det likte hun absolutt ikke.
"FOR ALLTID." forlanget hun.
Så nå har vi altså et glass grumsevann med flytende papirbiter i til pynt på kjøkkenet. Herlig.

Plutselig oppdager jeg at lillesøster R sitter og maler seg på fingrene. Jeg spør om jeg skal male dem i ansiktet, og får et rungende JA til svar.
Tiger og sommerfugl ble det. Men av en eller annen grunn brølte sommerfuglen mye høyere enn tigeren.
Etter hvert ble det kjedelig å bli malt av mamma. De skulle gjøre selv. Og det med stil...

På dette tidspunktet følte jeg det var blitt litt for mye for meg. At situasjonen var litt ute av kontroll rett og slett. Men så tenkte jeg på det jeg skrev om her om dagen, og bestemte meg for å vente og se. Hvor langt ville dette gå før de selv syns det er nok? 

Vel. Det gikk ganske langt. Så langt at jeg måtte flytte hele prosjektet over til badekaret, slik at de kunne male knær og mager uten at hele leiligheten fikk seg et malingsstrøk i samme slengen. 
Det var utrolig stille mens dette prosjektet foregikk. Og det sier bare hvor utrolig godt det er for dem når jeg, en gang i blandt gir litt blanke i regler, renhet og "styr" generelt... 
Heia Idle parenting sier jeg bare!

Men dere: de hylte og trasset og kranglet som normale unger etterpå altså. Hevet stemmen gjorde jeg også. Rev meg litt i håret til og med. Bare sånn FYI. ;) 

Hvordan takler dere foreldre det når barna tøyer grenser og utforsker? Syns dere det er spennende? Eller mest slitsomt?

6 Kjære Babybror

Kjære babybror. Jeg har ikke glemt deg. Jeg vet at det ofte kan virke sånn, for jeg prater jo ikke så ofte til deg eller om deg, og jeg glemmer stadig vekk å holde hånda på magen og stryke fingrene over de små hælene dine som presser seg ut over alt. Jeg er bare litt opptatt med å være mamma til søstrene dine skjønner du. Men jeg skal bli flinkere. I går handlet jeg faktisk babyklær. Blå babyklær! Hurra! Kanskje du ikke må gå i rosa hver dag?

Det er ikke det at vi ikke gleder oss til å treffe deg. For det gjør vi! Det er bare så uvirkelig at du skal komme til oss at det  har ikke sunket helt inn. En frisk liten gutt skal vi få. Et tredje barn. -kan det være sant? -går det an å vinne i Lotto TRE ganger på rad?

Ullpysjamas<3

Psst: ikke glem giveawayen!  To dager til trekning.

4 Sunn middag: Vegan Thai Curry

Denne ser mer avansert ut enn det den er... En deilig og mild curry som vi koste oss med i dag. Oppskriften passer spesielt godt for dem som er veganere eller spiser lavkarbo. Og selvfølgelig alle andre som liker curry !

 Vegan Thai Curry: 

Du trenger...

Til suppen:

ca 3-4 ss Yellow thai curry paste (kjøpes på asia-butikker)

Curry-pasten som jeg brukte

3ss olje

8dl kokosmelk

Grønnsaker etter smak

(Vi brukte: en halv bunt brokkoli, 2 store pastinakker, 1grønn paprika, 170gram søtpotet, to gulrotter og litt vårløk)

Topping:

Litt fersk rødkål, finkuttet. Evt finhakket kinakål.

fersk peppermynte

fersk koreander

finhakket vårløk

soyaspirer eller andre spirer du liker

saltede peanøtter

evt bananchips for dem som ikke er lavkarb'ere

Slik gjør du:

1. Kutt opp grønnsakene til suppen i munnbit-størrelse.

2. fres currypasten i 3ssolje i en stor gryte og rør godt. 

OBS: pass på å begynne med kun 3ss paste og så kan du ha i litt mer etterhvert når suppen har kokt litt, hvis du vil ha den sterkere. Det er stor variasjon i styrken på currypaster..

3. Rør inn kokosmelken i currypasten

4.Ha grønnsakene i gryta og la det småkoke i 15-20 min (alt etter hvilken type grønnsaker du har valgt.)

5. Når grønnsakene er gjennomkokte, servers currysuppen med toppingen over.

Nyt! 

Til og med minstemor likte curryen! 

Vi har hatt en lang dag, og Lillesøster R har enda ikke sovnet stakkar. Hvor hun får energien fra begriper jeg ikke. Håper ikke dette er begynnelsen på en søvnstreik! 

Ønsker dere en fin tirsdagskveld og så snakkes vi i morgen ;) 

ps: ikke glem giveawayen!

8 Early Birds and Fringy Nerves

Det virker som barna våre merker det intuitivt hvis mannen og jeg finner på å gå i seng for sent en kveld. Deres instinkt er da, fornuftig nok, å snu på denne forskrudde døgnrytmen vår øyeblikkelig, ved å vekke oss kl 5, (eller 04.05 som var tilfellet i dag) slik at vi ikke har sjangs til å være våkne like lenge neste kveld. Problemet er bare at de da må leve med en veldig morragretten mamma... Det følgende utspant seg før spurvene skeit i morges:

























04.05: jeg kikker på klokka og tenker -dette kan ikke være sant. Lillesøster er våken og insisterer på at jeg skal "opp- opp- opp!!" Det er snaue 2,5 timer siden jeg sovnet. Jeg bestemmer meg for å late som jeg ikke hører henne.

04.30: Dårlig plan. Jeg står opp, gir henne noe å drikke før jeg tar henne med inn på soverommet igjen i håp om at hun skal skjønne at det er umenneskelig tidlig på morningen.

05.00: Neipp. Ikke sjangs. Når hun har crawlet rundt i sengen som en maur i en halvtime gir jeg opp. Ut på kjøkkenet igjen. Fytti grisen hvor kaldt det er. Prøver med yoghurt. Hun skriker og peker på alt vi har i kjøleskapet, for så å rope NEIII når jeg tilbyr henne det hun peker på. 

05.30: Jeg hører storesøster hoste og snu seg i sengen. Åh kjære GUD nei. Sov litt til! Bare LITT! 

06.00: Lillesøster får et trassanfall uten like når jeg prøver å lure henne til å legge seg igjen for tredje gang. Jeg kapitulerer og tilkaller forsterkninger.

06.05:Mannen tar over og jeg legger meg sammen med storesøster som fortsatt snorker.

06:25: game over. Mannen har gitt opp og tatt med Lillesøster inn på soverommet igjen. Hun hyler som et tåkelur og nå er alle våkne, enten de vil eller ei.

06:30: Så var det min tur igjen. Begge jentene er våkne, og de prater. Høyt.
L: "Mamma MAMMA jeg vil atte-atte-atte-jeg vil helst egentlig-bare-ha-sjokolade-til-frokost jeg."
R: "MAAMA GADA BADA MAD GOGGO!"  ("what she said")
Jeg vurderer å låse meg inne på do og sovne i badekaret, men så tenker jeg at det kanskje hadde vært litt uansvarlig av meg, for å sovne i vannet er jo litt risky...? 

06.35: jeg gir opp å være flink mamma og gir dem hver sin kjeks og setter på TV'en.

06:37: Får dårlig samvittighet og forklarer strengt at kjeks til frokost ikke er ny standard, men et unntak fordi mamma er på randen av et nervesammenbrudd.
L: "Hva er nærve?"

06:45: Lager fruktfat til barna og kaffe til meg selv. Blir forbauset over at de faktisk spiser uten å klage på hverken smak, konsistens, utseende eller serveringsmåte.
Kjenner livet sile inni i blodårene mens jeg drikker kaffen, men merker at jeg kommer til å trenge minst en kopp til for å overleve dagen. Lurer i et øyeblikks svakhet på hva det er jeg har gjort for å fortjene en slik grusom start på dagen.

07:00: De gjør det derre som alltid får meg til å glemme at jeg for to sekunder siden ikke akkurat ønsket meg flere barn:

Jepp. Nøyaktig så billig kjøpes en mamma.

Jeg er fortsatt trøtt. Utmattet faktisk. Men jeg er ikke gretten lenger. Bare takknemmelig.
Og håpløst forelsket i dere. 





Nå suser jeg av gårde til akupunkturtime og håper jeg kanskje får snorket litt mens jeg ligger med nålene. Spørs da, med all den kaffeen innabords og hyper baby i magen...FY slem kaffedrikkende-mamma....

Tusen takk for de fine kommentarene på forrige innlegg forresten. Tydeligvis en gjeng med fantastiske mennesker som leser bloggen!

Ha en toppen tirsdag! Blogges senere.

ps: ikke glem Giveawayen!

26 YAY for my body! 32 weeks

Inspirert av Susanne's kronikk og Vigdis sitt finfine innlegg, så vil jeg bare si: HURRA for 32 fullgåtte uker og HURRA for kroppen min! For denne, (om enn litt dvaskere versjonen av) kroppen min har faktisk laget de to mest fantastiske personene jeg kjenner, og snart har den jammen bakt ferdig et tredje menneske! Flinke kroppen sin! 


Okay, så syns kanskje noen at det er litt småflaut å skryte høyt av kroppen sin, men du trenger jo ikke å klistre den over hele internett slik jeg gjør... -Bare det å se deg selv i speilet en gang om dagen og si "du er ok du!" kan være starten på noe godt.

En ting jeg er litt lei av er når folk klager på at det å være gravid "ikke er så big deal" som vi vil ha det til, og at mammabloggere skryter så fælt av det kun for å få oppmerksomhet... 
Vettuhva? -jeg er helt uenig! Ned med bagatellisering av både svangerskap og mammatilværelsen. Og ikke minst: NED med janteloven! Vi gjør pokker med en superfantastisk og vanskelig jobb her, så jeg syns det hadde vært synd og skam hvis vi ikke hadde vært stolte av oss selv....men, man trenger ikke å ta seg selv så høytidelig for det om...

Jeg har kastet bort mange år av livet mitt på å rakke ned på meg selv og da spesielt kroppen min, fordi jeg var så lett påvirkelig og skjør at jeg trodde på det janteloven sier: Du skal ikke tro at du er noe! 
Men nå er det nok, jeg har snudd på arket og begynt på en annen vei. Jeg hevder ikke dermed at jeg står opp hver morgen og tenker "DAMN hvor heit du er!" når jeg ser meg i speilet, for jeg er ikke helt der enda.. -men jeg har skjønt at det er lov, og til og med viktig å være glad i kroppen sin akkurat sånn som den er, og det er har jeg tenkt å lære bort til døtrene mine.

Så når jeg står foran speilet hjemme og jentene ser på meg med store blå øyne, så har jeg bestemt meg for å bannlyse negative ord om meg selv og kroppen min. De skal ikke lenger få spørsmålet "ble mamma fin nå?" -for det tilsier jo at jeg ikke er fin nok slik jeg er men at jeg må gjøre noe for å bli det.
Nei, hvis jeg på død og liv skal drive å snakke om kroppen min til dem så får det bli:
 "SE så fin mamma er!" For det unner jeg dem å lære, slik at de skal kunne si og synes akkurat det om seg selv.







































Og helt til slutt vil jeg bare si at jeg merker at disse tullebilde-photoshootene gjør noe med meg. Himmel så godt det er å ikke ta kroppen sin så sinnsykt seriøst hele tiden, slutte å suge inn magen, drite litt strekkmerkene og (de mange) ekstra gravidekiloene og bare slå seg løs og feire at man faktisk HAR en kropp som funker! 

Takk for inspirasjonen Susanne og Vigdis! 

Er du med? Heier du på kroppen din? Litt hvertfall?
Jeg vil se flere damer der ute som tråkker janteloven ned i støvet!


ps: ikke glem giveawayen!

13 Giveaway

God mandag!
Det er ikke så kjempelenge siden denne bloggen så dagens lys, men jeg har vært kjempeheldig og fått så mange hyggelige kommentarer og mailer fra dere. Og det at folk følger bloggen min fast -det inspirerer! Nå føler jeg det er på tide å gi noe tilbake til dere fine lesere, så her kommer en liten godbit til dere! 

Husker dere disse skjønne papir pompom'ene?

Vi har en i rosa og en blå som henger på barnerommet, og så 

har jeg to ekstra som skal gis bort til to av dere fine lesere! 

Alt du trenger å gjøre for å bli med i trekningen er:

1: like (den veldig ferske blogg-fansiden min) på facebook her. 

og

-2: legge igjen en kommentar under dette innlegget 

(si om du ønsker deg en rosa eller blå pompom)

Vinnerene annonseres på fredag. 

Nå er straks det preggo-pilates time på meg, så blogges vi senere.

Ha en nydelig mandag!

innlegget er IKKE sponset 

10 Brunch Box Photo Shoot

God Søndag! I går gjorde jeg en gøy liten fotojobb for min favorittcafé, The Dairy Berlin. De har startet med et helt genialt tilbud, nemlig brunch-eske på søndager. Du bestiller, henter og tar med deg en deilig svæær frokost hjem og koser deg!
Yesterday I did a fun little photo-job for my favorite Cafe, The Dairy Berlin .They just started offering this genius deal: Sunday Brunch boxes! You order, pick it up and take home a delicious meal for some Sunday relaxing.

Photo by: yours truly! Also, eaten by me..

Brunch esken inneholder: Croissanter, scone, ristede bagetter, egg, musli og yoghurt, fruktsalat, skinke, oster, avocado, brownie, shortbread, grapefrukt, ferskmalt espresso og ferskpresset juice.
Jeg fikk med meg en eske hjem som takk for jobben, og du kan trygt si at denne brunch-boksen er godkjent! (ikke lavkarbo da men shit la gå, sånn en gang i blandt!)
Dere kan finne The Dairy her på Facebook for mer info om Brunch-esken.

The Brunch box: Croissants, scone, toasted baguettes, boiled eggs, musli &yoghurt, fruitsalad, ham, cheese, avocado, brownie, shortbread, grapefruit, freshly ground espresso and fresh juice. 
I got a box for testing out and it has been officially approved! 

You can find The Dairy here on facebook for more info on the Sunday Bruch Box!

Matfotografering er så utrolig artig. Jeg kunne gjort dette hver dag! Det å finne det perfekte lyset og den perfekte vinkelen, slik at maten ser like god ut som den smaker -det er moro! 

Akkurat nå sitter vi på Al Hamra og nyter en deilig søndagslunsj. Vanligvis ville jeg jo ikke sittet og blogget mens vi spiser, men vi har fortsatt ikke internett hjemme, (takket være "handy"mannen som var på besøk..) og jeg merker jeg begynner å bli en smule frustrert.  Satser på at det blir fikset på til mandag! Ønsker dere en herlig søndag videre! 

Food photograpy is so much fun. I could do it every day! Finding the perfect light and angle so that the food looks as good as it tastes -is a challenge I love. 

Right now, we are sitting in Al Hamra enjoying a lovely Sunday lunch.  Normally I wouldn't blog during this time, but we are still waiting to have our internet at home re-connected. (Thanks for that.. not-so-handy -handyman!) Let's hope (for the sake of my mental health) that the connection will be working tomorrow. Wish you a lovely Sunday! 

10 Ukens Blogg ble...

Ukens blogg ble: Mamma Andrea!

 Andrea er en positiv og jordnær jente som ble mamma til lille Sandro André som 18åring. Sandro er litt over 4 måneder gammel. Bloggen hennes handler for det meste om hverdagen med sønnen, men har også innslag av matoppskrifter, DIY og konkurranser.
Akkurat nå har hun en header med juletema, men hvis det inntrykket jeg har fått av Andrea stemmer, så blir nok den oppdatert ganske snart! Andrea har også mange innlegg om mammarelaterte temaer. Hun er god på å dra igang diskusjoner og får mange kommentarer på innleggene sine. En flink mammablogger som helt sikkert kommer til å bli en bra 
lærer en dag! ;)
 Ta en titt på bloggen hennes  da vel: mybby.blogg.no



Har du lyst til å bli ukens blogg og få et innlegg om din blogg hos meg? Legg igjen en kommentar under dette innlegget, med link til din blogg og meld deg på! 

(De som meldte seg på sist er velkomne til å hive seg på igjen! Alle kan bli med på trekningen)

13 Nesting? neh...

Nå som det kun er ca.8 uker til termin, føler jeg liksom at jeg kanskje skulle ha begynt å komme i gang med litt babyforberedelser. Men av en eller annen grunn så lar redebyggingsinstinktet vente på seg. Hvorfor? Aner ikke. Men jeg håper det dukker opp snart. Ellers må Lillebror gå naken. Hva er det som feiler meg egentlig?

I mitt første svangerskap dukket redebyggings-instinktet opp rundt 18 uker. Jeg begynte å strikke,(noe som ikke gikk så bra..) handle babytøy, ordne litt i leiligheten, og se på vogner til babyen. Når jeg var 30 uker på vei var så og si alt klart.

Med Lillesøster tok det ca 25uker før jeg gadd å begynne å tenke på kjøpe inn ting vi trengte. Jeg følte vi akkurat hadde fått barn, (for vi hadde jo det: kun 20 mnd avstand mellom dem..) og at vi ikke trengte stort annet enn en søskenvogn og noen bleier. Vi tok det veldig med ro: Babysenga var ikke ferdig montert før en snau uke før termin. 

Og nå sitter jeg her altså, gravid med 3.mann, under to mnd til termin og er ikke det minste hypp på babytøy-shopping. Er det noe galt med meg eller?  Jeg lurer fælt på om vi i det hele tatt kommer til å ordne med barnevogn før navlesnora blir klippet....

Jeg syns nesten synd på denne lille gutten som snart kommer. For mammaen hans har liksom ikke tid eller ork til å forberede noe til ham... Håperhåperhåper at innstinktet plutselig heller seg over meg, men akkurat nå ser det ikke slik ut. Håper Lillebror syns det er ok med rosa tøy..

Dere som har barn: har dere opplevd det samme? Er det kanskje en normalt at tredjemann ikke får like mye oppmerksomhet som de første barne? ... eller er jeg like ubrukelig mamma som jeg føler meg just nu..? 

PS: Trekningen er avsluttet, og ukas blogg kommer i morgen tidlig!