29 Confession: I'm a hippie homebirth mom

Høy glamfaktor på denne damen. Singlet og joggebuksedag!

Jeg har vært veldig frem og tilbake i forhold til det å snakke om dette på bloggen, fordi at når man er gravid, så er det ikke alltid like lett å takle kritikk. (Hormoner anyone?) Og kritikk vet jeg at man må regne med, når man tør å velge annerledes. Men jeg kom fram til at hvis jeg skal holde mitt mål om å være ekte, nyansert og personlig her på bloggen, så må jeg ta med dette temaet også. -uansett hvor delte meninger folk måtte ha om det. Hjemmefødsel er altså vårt valg for den forestående fødselen, og i tiden fremover blir det nok en del skriverier om dette på bloggen. Kanskje noen av dem som leser bloggen til og med får noe ut av at jeg forteller om dette her? Håper det i allefall!

Vi planlegger altså å føde hjemme. (Eller, strengt tatt er det jo jeg som skal føde. Mannen skal se på og forhåpentligvis støtte meg litt..) 

Første fødsel var også planlagt hjemmefødsel, men ble flyttet til sykehus etter at riene dabbet av, og lot vente på seg i flere døgn. Det hele var veldig udramatisk altså. Vi rakk til og med å stoppe på bensinstasjonen for at mannen kunne få seg en matbit før vi dro på sykehuset. (Jeg kunne kanskje skrive litt om de to første fødslene, hvis det er noe dere vil lese om?) 

Andre fødsel var en planlagt sykehusfødsel sammen med en jordmor som fulgte oss igjennom hele svangerskapet og kom på hjemmebesøk for kontroller i svangerskapet. Selve fødselen gikk så inni granskauen raskt at vi såvidt rakk frem til føden! "Vi kunne likesågodt blitt hjemme" husker jeg at jeg sa til mannen.

Og denne gangen blir vi faktisk hjemme! Vi gleder oss, og er veldig avslappet og rolige i forhold til det hele. Vi har samme jordmor som  i siste svangerskap, og føler oss veldig trygge i samarbeid med henne. Hun var på besøk hos oss i dag (vi har alle kontrollene her hjemme) og vi snakket litt om forrige fødsel og mine ønsker og tanker om denne fødselen. Det er så godt å ha en så fantastisk flink og engasjert dame som jordmor. Hun er min nr.1 fan og motivator i svangerskapet. Hun har en fantastisk innstilling til kvinnekroppens potensiale, og jeg får alltid et skikkelig selvtillits-boost etter et besøk av henne. Heia kroppen min og alt det der, vettu! ;) 

Om bare noen få uker er jordmor i beredskap for oss, og nedtellingen til den store dagen begynner for alvor. Jeg gleder meg sånn! 

Jeg er veldig interessert i å høre deres tanker, meninger og spørsmål om hjemmefødsel, så fyr løs! 

Har du, eller kunne du tenkt deg å føde hjemme?

Hva vet du om hjemmefødsel, og hva lurer du på?

Ha en toppen torsdag, og jeg gleder meg til å høre fra dere!

Jona

6 Pregnant Craving: Mocha Frappuccino

Er man gravid, så har man gjerne cravings. I det siste har jeg gått rundt og tenkt på starbucks Frappuccino til alle døgnets tider, og nå klarte jeg ikke lenger å holde meg. En iskaffe er kanskje ikke det mest logiske valget når minusgradene råder, men ærlig talt, -når har gravide-cravings vært logiske? 

Så i galskapens navn: her kommer en oppskrift på hjemmelaget sukkerfri Mocha Frappuccino!

___

When you're pregnant, you usually have cravings. Lately I have barely been able to sleep because I've been obsessed with the thought of a starbucks Mocha Frappuccino. Finally, I just couldn't take it anymore! An iced coffee is not really the most logical choice during cold winter, but hey -since when do pregnant-cravings make any sense? So here, I present to you, a homemade, sugarfree Mocha Frappuccino.

1dl sterk kaffe/espresso

1dl helmelk

0,5dl fløte

2-3ts mørkt kakaopulver

3-4dråper vaniljestevia eller 3ts sukrin

5-6 isbiter
en dæsj pisket krem til topping


1. Lag kaffe og la den stå og avkjøles litt til den har romtemperatur

2. Ha alle ingrediensene i en hurtigmikser og miks i maks 10-20 sekund slik at isen blir knust. 

(Mikser man for lenge risikerer en at frappen blir for varm eller at fløten skiller seg.)

3. Hell over i glass og ha litt pisket krem på toppen!

___

1/2cup strong coffee/espresso

1/2cup 3,5%milk

1/4cup cream

2-3 teaspoons dark cocoa powder

3-4drops vanilla flavoured stevia or 3 teaspoons erythritol
5-6 icecubes

a little whipped cream for topping

1. make coffee and let it cool a little

2. mix all ingredients in high power mixer for 10-20 seconds. Don't mix too long, or the frappe will get to warm.

3. Serve with whipped cream on top

OH HEAVEN!

2 Painted on my Heart

Det startet med to hvite ark, som raskt ble fylt med vannfarger. Og farger oppå fargene, mer vann, mer farge, før arket ble krøllet nøye sammen, skvist til en ball slik at alt det fargede vannet rant ut,(og ned på gulvet) og stappet oppi et vannglass. "Kust mama! Jeg har gjort en kust!" sier 3,5åringen oppgiret."Åå..Hva er kust?" spør jeg, litt oppgitt når jeg ser hvor mye av malingen som faktisk har endt på gulvet. "KUUST mamma. Sånn fint vettu, til å se på. KUST!" svarte hun med stolthet i stemmen. 

"Åja..." sier jeg og ser på papirballen som synker og sakte går i oppløsning oppi glasset fylt med grumsete vann. "Kunst mener du?" 

Øynene hennes lyser. "JAAA!" 

Hun ble ikke fullt like glad da jeg avslo hennes forslag om å beholde kunstverket for evig, men foreslo at det kunne få stå på bordet til pynt til i morgen. Nei. Det likte hun absolutt ikke.
"FOR ALLTID." forlanget hun.
Så nå har vi altså et glass grumsevann med flytende papirbiter i til pynt på kjøkkenet. Herlig.

Plutselig oppdager jeg at lillesøster R sitter og maler seg på fingrene. Jeg spør om jeg skal male dem i ansiktet, og får et rungende JA til svar.
Tiger og sommerfugl ble det. Men av en eller annen grunn brølte sommerfuglen mye høyere enn tigeren.
Etter hvert ble det kjedelig å bli malt av mamma. De skulle gjøre selv. Og det med stil...

På dette tidspunktet følte jeg det var blitt litt for mye for meg. At situasjonen var litt ute av kontroll rett og slett. Men så tenkte jeg på det jeg skrev om her om dagen, og bestemte meg for å vente og se. Hvor langt ville dette gå før de selv syns det er nok? 

Vel. Det gikk ganske langt. Så langt at jeg måtte flytte hele prosjektet over til badekaret, slik at de kunne male knær og mager uten at hele leiligheten fikk seg et malingsstrøk i samme slengen. 
Det var utrolig stille mens dette prosjektet foregikk. Og det sier bare hvor utrolig godt det er for dem når jeg, en gang i blandt gir litt blanke i regler, renhet og "styr" generelt... 
Heia Idle parenting sier jeg bare!

Men dere: de hylte og trasset og kranglet som normale unger etterpå altså. Hevet stemmen gjorde jeg også. Rev meg litt i håret til og med. Bare sånn FYI. ;) 

Hvordan takler dere foreldre det når barna tøyer grenser og utforsker? Syns dere det er spennende? Eller mest slitsomt?

6 Kjære Babybror

Kjære babybror. Jeg har ikke glemt deg. Jeg vet at det ofte kan virke sånn, for jeg prater jo ikke så ofte til deg eller om deg, og jeg glemmer stadig vekk å holde hånda på magen og stryke fingrene over de små hælene dine som presser seg ut over alt. Jeg er bare litt opptatt med å være mamma til søstrene dine skjønner du. Men jeg skal bli flinkere. I går handlet jeg faktisk babyklær. Blå babyklær! Hurra! Kanskje du ikke må gå i rosa hver dag?

Det er ikke det at vi ikke gleder oss til å treffe deg. For det gjør vi! Det er bare så uvirkelig at du skal komme til oss at det  har ikke sunket helt inn. En frisk liten gutt skal vi få. Et tredje barn. -kan det være sant? -går det an å vinne i Lotto TRE ganger på rad?

Ullpysjamas<3

Psst: ikke glem giveawayen!  To dager til trekning.

4 Sunn middag: Vegan Thai Curry

Denne ser mer avansert ut enn det den er... En deilig og mild curry som vi koste oss med i dag. Oppskriften passer spesielt godt for dem som er veganere eller spiser lavkarbo. Og selvfølgelig alle andre som liker curry !

 Vegan Thai Curry: 

Du trenger...

Til suppen:

ca 3-4 ss Yellow thai curry paste (kjøpes på asia-butikker)

Curry-pasten som jeg brukte

3ss olje

8dl kokosmelk

Grønnsaker etter smak

(Vi brukte: en halv bunt brokkoli, 2 store pastinakker, 1grønn paprika, 170gram søtpotet, to gulrotter og litt vårløk)

Topping:

Litt fersk rødkål, finkuttet. Evt finhakket kinakål.

fersk peppermynte

fersk koreander

finhakket vårløk

soyaspirer eller andre spirer du liker

saltede peanøtter

evt bananchips for dem som ikke er lavkarb'ere

Slik gjør du:

1. Kutt opp grønnsakene til suppen i munnbit-størrelse.

2. fres currypasten i 3ssolje i en stor gryte og rør godt. 

OBS: pass på å begynne med kun 3ss paste og så kan du ha i litt mer etterhvert når suppen har kokt litt, hvis du vil ha den sterkere. Det er stor variasjon i styrken på currypaster..

3. Rør inn kokosmelken i currypasten

4.Ha grønnsakene i gryta og la det småkoke i 15-20 min (alt etter hvilken type grønnsaker du har valgt.)

5. Når grønnsakene er gjennomkokte, servers currysuppen med toppingen over.

Nyt! 

Til og med minstemor likte curryen! 

Vi har hatt en lang dag, og Lillesøster R har enda ikke sovnet stakkar. Hvor hun får energien fra begriper jeg ikke. Håper ikke dette er begynnelsen på en søvnstreik! 

Ønsker dere en fin tirsdagskveld og så snakkes vi i morgen ;) 

ps: ikke glem giveawayen!

8 Early Birds and Fringy Nerves

Det virker som barna våre merker det intuitivt hvis mannen og jeg finner på å gå i seng for sent en kveld. Deres instinkt er da, fornuftig nok, å snu på denne forskrudde døgnrytmen vår øyeblikkelig, ved å vekke oss kl 5, (eller 04.05 som var tilfellet i dag) slik at vi ikke har sjangs til å være våkne like lenge neste kveld. Problemet er bare at de da må leve med en veldig morragretten mamma... Det følgende utspant seg før spurvene skeit i morges:

























04.05: jeg kikker på klokka og tenker -dette kan ikke være sant. Lillesøster er våken og insisterer på at jeg skal "opp- opp- opp!!" Det er snaue 2,5 timer siden jeg sovnet. Jeg bestemmer meg for å late som jeg ikke hører henne.

04.30: Dårlig plan. Jeg står opp, gir henne noe å drikke før jeg tar henne med inn på soverommet igjen i håp om at hun skal skjønne at det er umenneskelig tidlig på morningen.

05.00: Neipp. Ikke sjangs. Når hun har crawlet rundt i sengen som en maur i en halvtime gir jeg opp. Ut på kjøkkenet igjen. Fytti grisen hvor kaldt det er. Prøver med yoghurt. Hun skriker og peker på alt vi har i kjøleskapet, for så å rope NEIII når jeg tilbyr henne det hun peker på. 

05.30: Jeg hører storesøster hoste og snu seg i sengen. Åh kjære GUD nei. Sov litt til! Bare LITT! 

06.00: Lillesøster får et trassanfall uten like når jeg prøver å lure henne til å legge seg igjen for tredje gang. Jeg kapitulerer og tilkaller forsterkninger.

06.05:Mannen tar over og jeg legger meg sammen med storesøster som fortsatt snorker.

06:25: game over. Mannen har gitt opp og tatt med Lillesøster inn på soverommet igjen. Hun hyler som et tåkelur og nå er alle våkne, enten de vil eller ei.

06:30: Så var det min tur igjen. Begge jentene er våkne, og de prater. Høyt.
L: "Mamma MAMMA jeg vil atte-atte-atte-jeg vil helst egentlig-bare-ha-sjokolade-til-frokost jeg."
R: "MAAMA GADA BADA MAD GOGGO!"  ("what she said")
Jeg vurderer å låse meg inne på do og sovne i badekaret, men så tenker jeg at det kanskje hadde vært litt uansvarlig av meg, for å sovne i vannet er jo litt risky...? 

06.35: jeg gir opp å være flink mamma og gir dem hver sin kjeks og setter på TV'en.

06:37: Får dårlig samvittighet og forklarer strengt at kjeks til frokost ikke er ny standard, men et unntak fordi mamma er på randen av et nervesammenbrudd.
L: "Hva er nærve?"

06:45: Lager fruktfat til barna og kaffe til meg selv. Blir forbauset over at de faktisk spiser uten å klage på hverken smak, konsistens, utseende eller serveringsmåte.
Kjenner livet sile inni i blodårene mens jeg drikker kaffen, men merker at jeg kommer til å trenge minst en kopp til for å overleve dagen. Lurer i et øyeblikks svakhet på hva det er jeg har gjort for å fortjene en slik grusom start på dagen.

07:00: De gjør det derre som alltid får meg til å glemme at jeg for to sekunder siden ikke akkurat ønsket meg flere barn:

Jepp. Nøyaktig så billig kjøpes en mamma.

Jeg er fortsatt trøtt. Utmattet faktisk. Men jeg er ikke gretten lenger. Bare takknemmelig.
Og håpløst forelsket i dere. 





Nå suser jeg av gårde til akupunkturtime og håper jeg kanskje får snorket litt mens jeg ligger med nålene. Spørs da, med all den kaffeen innabords og hyper baby i magen...FY slem kaffedrikkende-mamma....

Tusen takk for de fine kommentarene på forrige innlegg forresten. Tydeligvis en gjeng med fantastiske mennesker som leser bloggen!

Ha en toppen tirsdag! Blogges senere.

ps: ikke glem Giveawayen!

26 YAY for my body! 32 weeks

Inspirert av Susanne's kronikk og Vigdis sitt finfine innlegg, så vil jeg bare si: HURRA for 32 fullgåtte uker og HURRA for kroppen min! For denne, (om enn litt dvaskere versjonen av) kroppen min har faktisk laget de to mest fantastiske personene jeg kjenner, og snart har den jammen bakt ferdig et tredje menneske! Flinke kroppen sin! 


Okay, så syns kanskje noen at det er litt småflaut å skryte høyt av kroppen sin, men du trenger jo ikke å klistre den over hele internett slik jeg gjør... -Bare det å se deg selv i speilet en gang om dagen og si "du er ok du!" kan være starten på noe godt.

En ting jeg er litt lei av er når folk klager på at det å være gravid "ikke er så big deal" som vi vil ha det til, og at mammabloggere skryter så fælt av det kun for å få oppmerksomhet... 
Vettuhva? -jeg er helt uenig! Ned med bagatellisering av både svangerskap og mammatilværelsen. Og ikke minst: NED med janteloven! Vi gjør pokker med en superfantastisk og vanskelig jobb her, så jeg syns det hadde vært synd og skam hvis vi ikke hadde vært stolte av oss selv....men, man trenger ikke å ta seg selv så høytidelig for det om...

Jeg har kastet bort mange år av livet mitt på å rakke ned på meg selv og da spesielt kroppen min, fordi jeg var så lett påvirkelig og skjør at jeg trodde på det janteloven sier: Du skal ikke tro at du er noe! 
Men nå er det nok, jeg har snudd på arket og begynt på en annen vei. Jeg hevder ikke dermed at jeg står opp hver morgen og tenker "DAMN hvor heit du er!" når jeg ser meg i speilet, for jeg er ikke helt der enda.. -men jeg har skjønt at det er lov, og til og med viktig å være glad i kroppen sin akkurat sånn som den er, og det er har jeg tenkt å lære bort til døtrene mine.

Så når jeg står foran speilet hjemme og jentene ser på meg med store blå øyne, så har jeg bestemt meg for å bannlyse negative ord om meg selv og kroppen min. De skal ikke lenger få spørsmålet "ble mamma fin nå?" -for det tilsier jo at jeg ikke er fin nok slik jeg er men at jeg må gjøre noe for å bli det.
Nei, hvis jeg på død og liv skal drive å snakke om kroppen min til dem så får det bli:
 "SE så fin mamma er!" For det unner jeg dem å lære, slik at de skal kunne si og synes akkurat det om seg selv.







































Og helt til slutt vil jeg bare si at jeg merker at disse tullebilde-photoshootene gjør noe med meg. Himmel så godt det er å ikke ta kroppen sin så sinnsykt seriøst hele tiden, slutte å suge inn magen, drite litt strekkmerkene og (de mange) ekstra gravidekiloene og bare slå seg løs og feire at man faktisk HAR en kropp som funker! 

Takk for inspirasjonen Susanne og Vigdis! 

Er du med? Heier du på kroppen din? Litt hvertfall?
Jeg vil se flere damer der ute som tråkker janteloven ned i støvet!


ps: ikke glem giveawayen!

13 Giveaway

God mandag!
Det er ikke så kjempelenge siden denne bloggen så dagens lys, men jeg har vært kjempeheldig og fått så mange hyggelige kommentarer og mailer fra dere. Og det at folk følger bloggen min fast -det inspirerer! Nå føler jeg det er på tide å gi noe tilbake til dere fine lesere, så her kommer en liten godbit til dere! 

Husker dere disse skjønne papir pompom'ene?

Vi har en i rosa og en blå som henger på barnerommet, og så 

har jeg to ekstra som skal gis bort til to av dere fine lesere! 

Alt du trenger å gjøre for å bli med i trekningen er:

1: like (den veldig ferske blogg-fansiden min) på facebook her. 

og

-2: legge igjen en kommentar under dette innlegget 

(si om du ønsker deg en rosa eller blå pompom)

Vinnerene annonseres på fredag. 

Nå er straks det preggo-pilates time på meg, så blogges vi senere.

Ha en nydelig mandag!

innlegget er IKKE sponset 

10 Brunch Box Photo Shoot

God Søndag! I går gjorde jeg en gøy liten fotojobb for min favorittcafé, The Dairy Berlin. De har startet med et helt genialt tilbud, nemlig brunch-eske på søndager. Du bestiller, henter og tar med deg en deilig svæær frokost hjem og koser deg!
Yesterday I did a fun little photo-job for my favorite Cafe, The Dairy Berlin .They just started offering this genius deal: Sunday Brunch boxes! You order, pick it up and take home a delicious meal for some Sunday relaxing.

Photo by: yours truly! Also, eaten by me..

Brunch esken inneholder: Croissanter, scone, ristede bagetter, egg, musli og yoghurt, fruktsalat, skinke, oster, avocado, brownie, shortbread, grapefrukt, ferskmalt espresso og ferskpresset juice.
Jeg fikk med meg en eske hjem som takk for jobben, og du kan trygt si at denne brunch-boksen er godkjent! (ikke lavkarbo da men shit la gå, sånn en gang i blandt!)
Dere kan finne The Dairy her på Facebook for mer info om Brunch-esken.

The Brunch box: Croissants, scone, toasted baguettes, boiled eggs, musli &yoghurt, fruitsalad, ham, cheese, avocado, brownie, shortbread, grapefruit, freshly ground espresso and fresh juice. 
I got a box for testing out and it has been officially approved! 

You can find The Dairy here on facebook for more info on the Sunday Bruch Box!

Matfotografering er så utrolig artig. Jeg kunne gjort dette hver dag! Det å finne det perfekte lyset og den perfekte vinkelen, slik at maten ser like god ut som den smaker -det er moro! 

Akkurat nå sitter vi på Al Hamra og nyter en deilig søndagslunsj. Vanligvis ville jeg jo ikke sittet og blogget mens vi spiser, men vi har fortsatt ikke internett hjemme, (takket være "handy"mannen som var på besøk..) og jeg merker jeg begynner å bli en smule frustrert.  Satser på at det blir fikset på til mandag! Ønsker dere en herlig søndag videre! 

Food photograpy is so much fun. I could do it every day! Finding the perfect light and angle so that the food looks as good as it tastes -is a challenge I love. 

Right now, we are sitting in Al Hamra enjoying a lovely Sunday lunch.  Normally I wouldn't blog during this time, but we are still waiting to have our internet at home re-connected. (Thanks for that.. not-so-handy -handyman!) Let's hope (for the sake of my mental health) that the connection will be working tomorrow. Wish you a lovely Sunday! 

10 Ukens Blogg ble...

Ukens blogg ble: Mamma Andrea!

 Andrea er en positiv og jordnær jente som ble mamma til lille Sandro André som 18åring. Sandro er litt over 4 måneder gammel. Bloggen hennes handler for det meste om hverdagen med sønnen, men har også innslag av matoppskrifter, DIY og konkurranser.
Akkurat nå har hun en header med juletema, men hvis det inntrykket jeg har fått av Andrea stemmer, så blir nok den oppdatert ganske snart! Andrea har også mange innlegg om mammarelaterte temaer. Hun er god på å dra igang diskusjoner og får mange kommentarer på innleggene sine. En flink mammablogger som helt sikkert kommer til å bli en bra 
lærer en dag! ;)
 Ta en titt på bloggen hennes  da vel: mybby.blogg.no



Har du lyst til å bli ukens blogg og få et innlegg om din blogg hos meg? Legg igjen en kommentar under dette innlegget, med link til din blogg og meld deg på! 

(De som meldte seg på sist er velkomne til å hive seg på igjen! Alle kan bli med på trekningen)

13 Nesting? neh...

Nå som det kun er ca.8 uker til termin, føler jeg liksom at jeg kanskje skulle ha begynt å komme i gang med litt babyforberedelser. Men av en eller annen grunn så lar redebyggingsinstinktet vente på seg. Hvorfor? Aner ikke. Men jeg håper det dukker opp snart. Ellers må Lillebror gå naken. Hva er det som feiler meg egentlig?

I mitt første svangerskap dukket redebyggings-instinktet opp rundt 18 uker. Jeg begynte å strikke,(noe som ikke gikk så bra..) handle babytøy, ordne litt i leiligheten, og se på vogner til babyen. Når jeg var 30 uker på vei var så og si alt klart.

Med Lillesøster tok det ca 25uker før jeg gadd å begynne å tenke på kjøpe inn ting vi trengte. Jeg følte vi akkurat hadde fått barn, (for vi hadde jo det: kun 20 mnd avstand mellom dem..) og at vi ikke trengte stort annet enn en søskenvogn og noen bleier. Vi tok det veldig med ro: Babysenga var ikke ferdig montert før en snau uke før termin. 

Og nå sitter jeg her altså, gravid med 3.mann, under to mnd til termin og er ikke det minste hypp på babytøy-shopping. Er det noe galt med meg eller?  Jeg lurer fælt på om vi i det hele tatt kommer til å ordne med barnevogn før navlesnora blir klippet....

Jeg syns nesten synd på denne lille gutten som snart kommer. For mammaen hans har liksom ikke tid eller ork til å forberede noe til ham... Håperhåperhåper at innstinktet plutselig heller seg over meg, men akkurat nå ser det ikke slik ut. Håper Lillebror syns det er ok med rosa tøy..

Dere som har barn: har dere opplevd det samme? Er det kanskje en normalt at tredjemann ikke får like mye oppmerksomhet som de første barne? ... eller er jeg like ubrukelig mamma som jeg føler meg just nu..? 

PS: Trekningen er avsluttet, og ukas blogg kommer i morgen tidlig! 

4 Bringebærkrem med sjokolade

Lørdags-tipset!
Det enkle er ofte det beste. Dette er en superenkel og rask dessert som jeg har laget mye av. Den passer spesielt godt til dem som spiser lavkarbo, men kan såklart lages på "tradisjonelt" vis også. 

4dl kremfløte

150gram bringebær

1/2vaniljestang og 1-2 SS sukrinmelis eller 4-5 dråper vaniljestevia

en halv plate mørk sjokolade (minst 70%) 

Litt bær til pynt

Jeg hadde frosne bringebær, kremfølte og vaniljestevia i foodprocessoren til kremen var stivpisket. 

Hvis ikke du har foodprocessor kan du: Piske kremen sammen med søtning. La bærene tine litt, mose dem med gaffel og røre inn i kremen.

Ha bringebærkremen i dessert skåler og ha smeltet sjokolade og bær over. Litt peppermynte smaker nok himmelsk til, men det hadde jeg ikke for hånden denne gangen.

Nyt! 

7 BERLIN FAVORITES: Victoria met Albert

"For the woman who has everything,
for the man who needs nothing"

Da var det på tide med ny BERLIN FAVORITES. Denne gangen har jeg vært på en av mine yndlingsbutikker i Berlin: Victoria met Albert. 
____________________
Time for another BERLIN FAVORITES post. This time I was at one of my favorite shops in Berlin: Victoria met Albert.

















Victoria met Albert er en konseptbutikk -inspirert av kjærligheten mellom den engelske dronningen Victoria og hennes tyske mann, Albert -tilbyr et sjarmerende utvalg av mote, smykker, tilbehør og interiør. 
Med andre ord: et drømmested. Her kan jeg tilbringe lange stunder mens jeg rusler igjennom butikken og observerer farger, mønstere, tekstiler, lukter, kremer, såper, gaveartikler og til og med barneutstyr! Jeg er innom butikken flere ganger i uken for å se meg om og sjekke ut nyankomne varer. Dette stedet er avhengighetsskapende.

Victoria met Albert describe themselves as a concept store inspired by the love of the english queen and her german husband, stocks a charming selection of fashion, accessories and homeware.

In other words: -it's the shop of your dreams. I can spend hours here, slowly making my way through the shop, observing and taking in the colors, patterns, textures, smells, luxurious lotions, soaps, checking out the nifty little gift items and baby-equipment! I always end up popping by the shop several times a week, checking out the new arrivals and daydreaming. This place is dangerously addictive

Sist helg shoppet jeg her på salg og skattene som jeg fikk med meg hjem kan dere se her og her.

Victoria met Albert drives av et ungt par: briten William og hans tyske kone Ilka. Sammen har de et barn og driver de to VmA butikker i Berlin: en ved Helmholtzplatz og en ved Boxhagenerplatz.
William var så sporty at han gikk med på et lite intervju:

Last weekend, I shopped here on sale, and got some precious pieces for our home that you can check out here and here. 
The shop is owned and run by couple William(UK) and his german wife Ilka. I got i contact with them and William was such a dear and agreed to do a little interview:

Jona: When did you open for the first time, what inspired you to start the shop and what background do you have, education and work-wise?

Will: We both have degrees in Graphic design I studied in Brighton and Ilka studied in Berlin and we met when I came to Berlin to get a placement. We opened our first store in September 2010 at Helmhotlzplatz and in November 2012 at Boxhagener Platz. My family has thee stores in London  so I have been working in this environment since i was 'a young boy. I had never thought about starting my own store, both Ilka and I were working as graphic / exhibition designers but we needed a new challenge that would take us away from the  desk and computers and we really missed interacting with people. 

For the home

 Your shop has such a great selection of products. -where do you get inspiration for choosing your products from?

I have been managing the mens fashion buying for my families stores in London for the last 12 years so I already had an understanding of most of the brands we have in the store. Ilka and i have had a great time finding women's fashion from some major fashion houses and sourcing small designers who are keen to show their fashion in Berlin for the first time. With gifts we are always looking for new products where ever we are,  our design background really helps with this. We liaise with the store in London exchanging ideas and products, we never really stop working. For instance we got a phone call at 3 in the morning from my mum who was on holiday in Thailand and had found some amazing hand embroided bags, she was so excited that it didn't occur to her that we would be asleep. These turned out to be one of our best sellers. We involve our staff and customers as much as possible asking for their view. 

 Fashion, shoes and accessories for her and for him

 Are the clothes in the shop representative for your own personal taste? 

The fashion we sell definitely represents our personal taste, but we have to keep the styles open because we need to give our customers a choice. Not everybody likes the same brand, style, cut or colour and not everyone is the same shape, this makes choosing a lot more fun and challenging. 

 Did you choose this shop location for a specific reason?

Ilka had been living in Prenzlauberg for 15 years and really liked the area. It's a really good mix  of people young and old and there is a really good energy about the place, everyone has time to stop and chat and Boxhagener Platz felt just the same. 

Sweet and practical for the little ones 

 How does parenthood go along with being independent business owners? 

It's been an interesting learning curve! It has certainly made our little one a very friendly and easy going person because she gets to meet lots of people. Opening 2 shops and having a baby all in three years has been challenging and stressful but we've had lots of laughs. Having a child does make you manage your time a lot better or at least thats the idea.

 Last year, you opened a new victoria met albert at boxenhagener platz, -how has that been going, and do you plan to expand even more?

It's been brilliant , customers and residents have been very welcoming of the new store and have been super excited and complementing of the concept. Do we intend to expand…

 What are your favorite products in the shop right now?

This season we have chosen a fine collection from Topman first showing in Berlin and it looks great and Ilka's current favorite is the beautifully hand painted ceramics from Bloomingville

For the dream kitchen

 Any advice for aspiring shop-owners?

Don't be afraid of hard work, forget 8 hour days and holidays but enjoy what you're doing, appreciate your staff and customers and keep your feet on the ground.

So, dear readers, if you are located in Berlin, or plan to visit: be sure to make time for loosing yourselves between the shelves and clothes racks in Victoria met Albert and you might end up with unexpected treasures. At least I sure did:

Cup from Bloomingville

Thanks Will and Ilka! 
And thanks VmA -staff for letting me run around the shop for hours with my camera. 
See you soon!

Jona