14 Babyblå

Nå bør du kjappe deg lille mann. Eller begynne å tenke på det i alle fall... For hvis du har tenkt passe inn i denne lille nydelige saken som kom i posten helt i fra det kalde Nord, så kan vi ikke ha noe overtids-tull. Tusen takk kjære "tante" (kjæresten til min bror) som har strikket en nydelig liten babyskjorte i merinoull til Lillebror! Har dere sett noe så søtt? Til og med den barske, tyske mannen i huset brøt ut i spontan falsett når han så den "tnååååå SÅ søt!"

Hadde jeg ikke vært (veldig så) gravid fra før av, så tror jeg pinemed jeg fort hadde blitt det av å se denne skjønne lille skjorta.

Det er noe med små hjemmelagede klær som gjør meg så utrolig glad og rørt. Alle favorittplaggene som vi har til jentene er håndstrikket eller sydd av familiemedlemmer, og det er disse som gjerne går i arv til nye babyer som måtte komme i storfamilien.
Som en dåpskjole som tippoldermoren min sydde for hånd. Det er sikkert nesten 30 barn som har blitt døpt i den, inkludert vår L. Nydelig tradisjon! Kanskje denne lille skjorten også blir en av arvestykkene...?

Har dere noen spesielle plagg som har gått i arv i familien i mange år?

9 38 weeks: The Hormone-monologues

To uker til termin, og jeg merker at jeg glir langsomt inn i ventemodus. Jeg blir litt utypisk meg. Jeg sitter mye stille. Ingen maur i rumpa lenger som gjør at jeg må løpe rundt og forberede ting. Jeg bare venter. Og venter og venter. På noen jeg aldri har møtt før.























Når jeg tenker meg om så er det ikke rart gravide blir gale litt smårare av ventingen. Først må vi vente i tre livredde måneder før faren for spontanabort avtar, så må vi vente noen lange måneder til før det et trygt for babyen å komme, og så når vi endelig kan senke skuldrene og begynne å glede oss til å møte dette vidunderet, så kan det faktisk enda være 5 uker igjen. Og det er L.E.N.G.E når man er såpass gravid. I tillegg så oversvømmes vi av en hormon-tsunami på slutten av tredje trimester. Nei det er ikke rart vi blir litt ko-ko på slutten.

Nei jeg er ikke helt der hvor jeg river meg i håret og griner fordi at jeg oppdager at jeg fortsatt er gravid når jeg våkner hver morgen. Men den tiden vil nok komme om en uke eller to, hvis ikke Lillebror har ankommet enda. Tro meg...

Jeg ER derimot veldig på det pre-nostalgiske mellomstadiet. Det derre som kommer liiike før man blir gnistrende "fødeklar" tror jeg. For jeg går stadig rundt og starter følelsesladde monologer når mannen sitter foran pc'en på kveldene og prøver å få gjort noe. Der går jeg og vagger frem og tilbake bak ham og gestikulerer med innlevelse og er helt sikker på at han forstår meg, for hvem kunne ikke det når jeg uttrykker meg så krystallklart og poetisk...

"Det er ikke det at jeg ikke vil føde snart, men jeg tror bare at jeg kommer til å savne babymagen så utrolig mye. Jeg vil ikke gå på overtid for det om. Jeg bare vil ha baby i magen bittelitt lenger. I tilfelle dette virkelig er siste gangen. Jeg vil bare være gravid litt til. Men bare litt. Ikke for lenge. Bare litt. Jeg vil liksom møte babygutten nå, men ikke akkurat NÅ, fordi jeg er så redd for at jeg ikke nyter tiden nok. Tiden går liksom alt for fort og alt for sakte på samme tid... Hvis du skjønner?"  

Joda, han halv-nikker med et fjernt blikk mens han vender hodet sånn halvveis vekk fra pc'en, uten å slite øynene vekk fra skjermen. Kanskje han reflekterer veldig dypt over det store jeg nettopp sa. Eller, kanskje ikke...

Hormon-monologer kaller jeg dem. Disse lange, gravide talene. De kan komme ut av intet, og være så intense og blir fremført med slik dramtisk effekt at det er INGEN med vettet i behold som tør å sette sitt liv på spill ved å si denne smellgravide dama imot.

Hvis jeg skulle gitt mine hormon-monologer titler, så ville det bla. blitt:
"Ting du GLEMTE å kjøpe på butikken og hvorfor det sårer meg"
"Hva folk våger seg å si om kroppen min"
"Klesplagg jeg ikke føler meg tjukk i men bare spør deg for sikkerhets skyld om jeg ser litt stor ut i, og hvorfor du alltid svarer helt feil."
Og ikke minst:
 "Take out-mat som jeg har sinnsykt lyst på, men vet at ikke jeg bør spise for da får jeg halsbrann, men jeg føler du burde støtte meg og si jeg får lov å spise hva som helst men du tar ikke tegninga"
.... and the list goes on and on.  Mannen er som regel mitt eneste publikum. Stakkars, stakkars mann.

 Hadde du/din kvinne mange slike følelsesladde utbrudd monologer i svangerskapet?
 Hva var temaet for monologen(e)?

14 Barnearbeid

Det er ikke sjelden en hører om hvor slitsomt det er å ha barn. SÅ mye arbeid! Evig husvask, oppvask og klesvask blir det av det å ha små mennesker i hus! Ja det er anstrengende å ha en familie, men kan vi gjøre det enklere for oss selv med rett innstilling? Forfatteren og trebarnsfaren Tom Hodgkinson oppfordrer foreldre til å "Bring back Child Labor!" -med en dose ironi selvfølgelig. Jeg tror han har et poeng...

Noen ganger kan fjellene med skittentøy virke uoverstigelige.  Illustrasjon av min talentfulle venninne Judith Carnaby

Hvorfor har de aller fleste av oss den innstillingen at husarbeid er noe negativt? -Et evig slit. Et monotont slavearbeid uten like, noe som man gruer seg til å gjøre og gjerne utsetter eller prøver å true overtale andre familiemedlemmer til å gjøre, evt. betale for å ta over?

Jeg tenker at det har nok litt med at i vår tid arbeider gjerne mamma og pappa mye, så det er klart man bare rett og slett er sliten etter en lang dag på jobb. Men jeg tror også det muligens har noe med hvordan man ser på det. 
De fleste jeg har snakket med om dette sier at husarbeid kommer liksom i veien for det andre som man heller vil gjøre. Som for eksempel kvalitetstid med familien.
Men hva om husarbeidet kan være kvalitetstid med familien?

Ja, for vi foreldre glemmer gjerne det faktum at vi har noen fantastisk flinke og villige små hjelpere rett foran nesen vår. Det stemmer. Gratis hushjelp. 

-Jeg skal henge opp tøy jeg. Hvem har lyst til å være med?  "JEEEEEG!!!"

Helt i fra ettårsalderen har barna våre vist interesse for å ta del i husarbeidet, og etter det jeg har opplevd som tidligere barnehageansatt, så er dette helt typisk for de aller fleste barn. Med en gang de er sånn nogenlunde stødige på beina, så fyker de rundt med feiekosten eller støvfilla med verdens største glis om munnen. De ELSKER husarbeid. 

I barnehagen ble det til og  med ofte krangling om hvem som skulle tørke av bordet før maten!
De små bleiebarna vil så gjerne arbeide at de stapper vaskemaskinen full av diverse saker som ikke nødvendigvis hører til i en vaskemaskin, skyller iphonen til mamma i do osv i desperate forsøk på å føle at de bidrar med noe. Fantastisk hjelpsomme er de faktisk, og det fra naturens side!

De proffe kles-opp-hengerne våre. "RISTE godt må man!"

Så hvorfor ikke utnytte det? Hvorfor ikke legge litt energi i å inkludere dem i vaske og rydderutiner så tidlig som overhodet mulig slik at arbeidet blir fordelt? Barn elsker oppgaver! Så lenge oppgaven er tilpasset barnets alder og evne, og de får følelsen av å mestre noe, så ser de slett ikke på husarbeid som noe negativt eller kjedelig. Snarere tvert i mot! 

"Work or play are all one to him, his games are his work; he knows no difference."  -Rousseau, Emilie

Når var det egentlig at vi voksne mistet denne evnen til å nyte litt god gammeldags fysisk arbeid?

Jeg for min del syns det er kjipt å gjøre husarbeid helt alene mens de andre gjør noe annet. Det føles ensomt og kjedelig. Klart at noen ganger vil jeg bare ha alle ut av huset slik at jeg kan få vasket over gulvene en gang uten å ha to unger som sklir rundt på det våte gulvet, men for det meste så syns jeg husarbeid blir så mye hyggeligere når man gjør det til en felles greie.

Så hvorfor ikke prøve? Sett på Yellow Submarine med the Beatles etter middagen, dans, syng og ta oppvasken sammen. En oppgave til hver, vaske, tørke og sette bort. Syng høyt og le sammen. 
Eventuelt gi toåringen en støvkost, sett på litt Lady Gaga mens dere danser bort støvet i leiligheten. Du skal se at de kommer til å trygle om å få tørke støv igjen! 
 -ok ok, det høres jo sykt klisjé ut, men er du klar over hvor GØY dette er for smårollinger? Og derav blir det automatisk gøy for mamma og pappa. Det føles ikke som slavearbeid lenger.

Våre små på henholdsvis (snart) 2 år og 3,5 år, ELSKER å vaske av bordet, fylle oppvaskemaskinen, henge opp tøy. Til og med støvsuging er superartig!

Det eneste vi må passe på er at det aldri blir noen tvang eller en selvfølge at de SKAL hjelpe. For misforstå meg rett: barn har godt av å jobbe og ha oppgaver, men de har også rett til fri lek og til å bestemme over egen tid så langt det lar seg gjøre. Jo yngre de er, jo mindre ansvar bør de føle, mener nå jeg i hvertfall.  De skal ikke føle at mamma og pappa liker dem bedre hvis de vasker gulv liksom. 

Et råd til: Prøv å ikke hvine "OJJ så flink du er!" hele tiden... det straffer seg gjerne senere når higen etter ros og klapp på skulderen blir hovedmotivasjonen.
Bare la dem være i fred og nyte sin egen stolthet over det de gjør. Et "Du har tørket av hele bordet!" som bevis på at du ser dem, holder i massevis. De trenger ingen applaus for kunne å nyte det å arbeide altså. 

(Sam)arbeidsglede!

Barna våre sier ytterst sjeldent nei til å gjøre husarbeid. I hvertfall ikke hvis vi inviterer dem med på arbeidet leken med en positiv tone:
"Jeg skal støvsuge! Hvem har lyst til å være med?" funker av en eller annen grunn mye bedre enn: "Kom og hjelp meg med å støvsuge!" Eller enda mindre effektivt: "Uff det er så skittent her, nå MÅ vi støvsuge..." -den slo ikke like godt an.
Hold fokus på det positive! -Samarbeid, mestring og hygge!

Noen ganger trenger vi ikke spørre engang. Så fort vi begynner å rote i skittentøyskurven, så er de trofaste medarbeiderne på plass og drar ut samtlige klær på gulvet og blander dem i en haug.
Trikset da er å puste rolig og ikke skjelle dem ut for kaoset de lager. De vil jo bare hjelpe! (lettere sagt en gjort, jeg vet, men det er så verdt det å prøve!)
Omdirigering av energien og hjelper-ånden deres er mye bedre.
I steden for da å rive seg i håret over kaoset og rope "NEI hold opp da jeg holder på å sortere!" kan man jo prøve seg med et: "Å se der, du henter jo også skittentøy!  La oss se om vi kan finne alt det hvite tøyet i kurven!" 

Jeg vet det ikke fungerer hver eneste gang, og noen dager vil ikke en toåring noen verdens ting, bare fordi at de er nettopp to år... men jeg anbefaler alle slitne foreldre der ute å "utnytte" det potensialet og arbeidsgleden som ligger i barna deres! La dem inspirere deg! Jeg tror (håper hvertfall!) også at det vil lønne seg veldig når barna blir større. Kanskje det eneste tenåringen din gidder å gjøre sammen med mamma og pappa blir nettopp det å ta oppvasken sammen på fredag etter middagen, fordi at det har vært en positiv tradisjon siden han var liten?


Og bare sånn for ordens skyld: jeg har vaskehjelp en gang i uken, (frem med høygaflene og av med hodet mitt!!!) sånn i tillegg til barna mine, og er ikke flau over det. Jeg er bare ikke effektiv nok til å vaske gulv når jeg er gravid hele tiden! Og uansett hvor flinke barna mine er, så er de enda flinkere til å skitne til... Men jeg håper å kunne slutte å måtte outsource til fremmede så snart ungene blir større ;)



Misliker du husarbeid eller syns du det er hyggelig?
Er det greit å rekruttere en toåring til å gjøre husarbeid syns du?
Liker barna dine å hjelpe til hjemme? Hva er favoritt-oppgavene deres?

30 Magen fra uke 6-37

Nå som det er like før denne herlige babymagen forsvinner, så tenkte jeg det var på sin plass med en liten bildeserie... Slik har magen min vokst siden i fjor sommer:



Det er helt sprøtt å se bildene av den spinkle kroppen på det første bildet... Var jeg virkelig så liten og flat? 
Og det er enda mer freaky å tenke på det som har skjedd inni kroppen min ila de siste månedene...
Siden juni i fjor har lillebror gått fra å være en liten celleklump på størrelse med spissen på en blyant, til å bli en svært aktiv, lubben og ferdigbakt baby på nå (minst) 3600gram! 
Hvor stor han blir til fødslen, det gjenstår å se...

Jeg syns det er vanskelig å vite hva jeg skal tro om alle disse vekstestimeringene som vi har hatt. Lillesøster R f.eks, ble på et tidspunkt (Rundt uke 30) målt til å bli 4500gram ved 40 uker, for så å bli målt til å være ca 500gram mindre ved neste måling, to uker senere! 
Hun ble født 4 dager over termin og var 4040gram. 
Lillebror i magen har blitt estimert til ca 3800gram ved termin, men noe sier meg at han nok ender på nærmere 4000gram... 

Samme med disse SF-målene som man henger seg oppi.... det trenger ikke nødvendigvis å bli en gigantisk baby selv om SF målet er høyt, men likevel så maser noen leger veldig om dette, og gjør mammaer bekymret for at de skal føde en 5kilos-klump, helt uten grunn. 

Har du erfaring med vekstestimering av babyen i svangerskapet?
Stemte estimeringene med fakta?

7 Lavkarbo: Grove rundstykker med Parmesan

Jeg har blitt bedt om å dele lavkarbo brødoppskrifter på bloggen, men jeg må innrømme at nettopp brød har  har vært en akilleshæl i min lavkarbo-bake karriære.....inntil nylig! 

Endelig, etter mye research (les: googling) fikk jeg prøvd meg frem til en oppskrift som resulterte i ordentlig mat som ikke smakte høgg. People, I give you: Grove rundstykker med Parmesan. Jeg er frelst. Disse har rett konsistens, smaker ikke "eggete" og metter sinnsykt godt. De ble til og med godkjent av både ungene og mannen, og de lar seg ikke akkurat imponere så lett...

Du trenger:
150gram tyrkisk yoghurt/ rømme (ikke lettvariant!)
4 egg
4ss olje
2 ts bakepulver
20gr linfrø
50gr solsikkefrø
70gr sesamfrø
70gr kruskakli
1 ts fiberhusk /psyllium husk
4 ss finrevet parmesan

Og så litt egg og melkeblanding til å pensle med.
Pluss litt ekstra parmesan og evt. gresskarfrø (hvis du liker det) til å strø over.

Slik gjør du:
1. Sett ovnen på 180 grader. Pisk eggene med en gaffel. Sett til sides noen få ss egg til pensling. Bland så inn olje og yoghurt i eggene.
2. Bland alt det tørre i en egen skål. 
3. Bland vått i tørt og la deigen svelle i 5 min. 
4. Kle en stekeplate med bakepapir. Ta vann på hendene og form deigen til 6 like store rundstykker og ha dem på stekeplaten.
5. Ta fram eggeblandingen som du satte til sides, ha et par ss melk oppi den, og pensle rundstykkene godt. Strø litt revet parmesan og evt. gresskarfrø over. Stekes i ca 25 min midt i ovnen.

nyt! 

Rundstykkene oppbevares best i en brødpose (papir) i kjøleskapet. Gjemt bort fra dem du bor med, slik at du får ha dem i fred..

Hva er deres favoritt helgefrokost?

8 Tips: Fint til barnerommet & Rabattkode

Sukk...Her sitter jeg og drømmer meg bort på Jollyroom sin nettbutikk. De har sendt meg en rabattkode som jeg kan dele med mine lesere. Denne helgen får vi 20% på alt som står under Innredning på nettbutikken.  Her ser dere mine innredningsfavoritter:

Jabadabado Knagger Stjerne / Leander Vugge / Kids Concept Vimpellenke
Skip Hop Uglekasse / Färg & Form Rislampe Skyer / Jabadabado Eske POP
Klikk på Produktnavnene for å komme direkte til varen!

Ugler, skyer og stjerner! Me likey! Og vimpler er så utrolig søtt og gjør så mye med et rom. Jeg prøvde faktisk en gang å lage slike selv, men må nok  friske opp sykunnskapene litt før jeg prøver igjen, for det ble katastrofe for å si det slik... 

Anyways, mer fint:

Frank & Poppy Pute /  Klippan Mummi Teppe /
Kids Concept Trappestol / Kids Concept Oppbevaringsboks

Nevnte jeg at jeg har en ting for stjerner? Og ugler? hehe!

Den trappestolen er sikkert superpraktisk til kjøkkenet når ungene skal hjelpe til med (evt sabotere)middagen! Har lyst på en slik en. Og Mummitrollet...åh barndomsminner! 

For å få 20% rabatt bruker dere koden: innredning i kassen. Husk å klikke på "bruk rabattkode"  hvis dere handler da, slik at dere får rabatt! 

Koden er kun gyldig fra nå og fram til mandag 25.02 klokken 24.00

Kjenner at redebyggingshormonene strømmer på når jeg sitter og blar meg igjennom sånne nettbutikker...er jo så mye enklere å klikke hjem et par godsaker i steden for å dra på shoppingsenter... farlig!

Så dere noe dere likte?

Pleier dere å handle interiør og barneting på nett? 
Hvor da? Har dere noen gode tips?

2 Tenk utenfor Tavla

Det hender ikke akkurat sjelden at jentene gir meg en skikkelig aha opplevelse. De overrasker meg stadig, og viser meg at jeg nok ikke er like kreativ og åpen i sinnet som det jeg tror jeg er. Jeg har mye å lære.

Lillesøster ba meg om å hente ned kritt fra hyllen. Jeg tenkte med mitt logiske, lineære voksensinn at hun hadde tenkt å tegne på den lille tavlen, og ba mannen om å hente den til henne.

Vel, tavlen fikk stå helt urørt og ren den. Lillesøster hadde større planer.
Det var "kaffebordet" til Tippoldemor som skulle forvandles til et kunstverk.

Jeg har aldri tenkt på det før, men bordet har en overflate som er helt perfekt til å tegnes på med kritt!

Dette hadde hun tenkt ut helt selv, og planlagt før hun i det hele tatt ba meg om å hente krittet. Det var helt tydelig, for hun gikk straks i gang med å tegne på bordet.

Storesøster ble tydelig fascinert og ville være med. Hun fikk være kunstnerassistenten til Lillesøster.

Men er det ikke stress med griset? -tenker kanskje noen.
Nei. Gris blir det uansett hva de holder på med nesten. Og de tjue minuttene som de koste seg med krittet var dyrebare for en mamma som er litt i overkant frynsete i nervene etter en uke med sykdom og utrolig krevende og sutrete små jenter. Dessuten kan jo kritt vaskes bort på null komma niks med litt vann!

Det ble litt forhandlinger da de plutselig skulle tegne på gulvet også. Vanligvis hadde jeg bare latt dem gjøre det, men siden jeg NETTOPP hadde vasket og BONET gulvet i min meget gravide tilstand, (noe som krevde en god del svette og litt tårer) så ba jeg dem vennligst la det være. De forstod, av en eller annen merkelig grunn, (kanskje fordi jeg hadde gråten i halsen hehe) og fortsatte på bordet.

Mens de holdt på med kunstprosjektet sitt, fikk som sagt den lille tavlen ligge helt urørt, og da jeg tittet bort på den, så var det akkurat som jeg hadde en liten aha-opplevelse.

For det har vært diverse ting jeg har tenkt mye på i det siste. Voksen-dilemmaer og sånt vet dere. Jeg har søkt etter det riktige svaret. Den riktige løsningen. Jeg har tenkt mye på hvordan andre folk har løst lignende dilemmaer med bra resultater osv.

Men så slo det meg, da Lillesøster tegnet så og si over alt unntatt på tavlen som jeg antok at hun ville tegne på, (med et glimrende flott resultat forresten) at jeg ikke nødvendigvis trenger å tenke på "hvordan andre ville gjort det", hvordan folk pleier å gå fram eller hvordan folk forventer at jeg skal gjøre ting. Det handler bare om å tørre tenke utenfor boksen tavla!

Blir det helt feil så kan man jo begynne på nytt igjen.




Blir du ofte overrasket av dine barns kreativitet?
Hva føler du at du har lært/kan lære av barna dine?

4 FOTOFREDAG: Et glimt av Berlin

Da jeg fikk mitt første Canon kamera i fjor, ble det til en liten hobby for meg å gå turer med ubestemt destinasjon og bare ta bilder av alt som kapret blikket mitt underveis. Her er noen av mine favoritter fra rusleturene mine rundt i Berlin.

En ung herremann på tur med en sykt støyende boombox fra 80-tallet. Only in Berlin

Gidder du ikke å male huset ditt? No problemo in Berlino. Bare bestill en grafittikunstner i steden!

Fysiske påminnelser om en tung fortid.

Lekeplass OG byggeplass...var ikke det litt rart?

Lekeplass og GRAVPLASS i et. -Ok DET er litt rart. Only in Berlin!

Noen hus er bare så fulle av historie at jeg glemmer hvilket år jeg lever i.

Høsten i Berlin i fjor var lang, varm og nydelig!

Når jeg ser disse bildene, merker jeg at dette er noe jeg savner å drive med, så det blir garantert noen lange gåturer med Lillebror og det nye Canon fotoapparatet mitt til våren!  

Har du vært i Berlin før?
Hva husker du best fra turen?

In other news fra oss: Jentene er fortsatt syke og trassanfallene og hostekulene kommer som perler på en snor. En syk (nesten-)toåring midt i heteste trassalderen er seriøst a force to be reckoned with...

Vi har hatt en uke med sykdom nå, og jeg merker at jeg ikke har spesielt lyst på en uke til. Har lyst til å bare sette meg på benken Inbytter, please?

Og ja, jordmor er også blitt syk! Hun er så dårlig at hun måtte avlyse i går da hun egentlig skulle komme og ta en sjekk. Fikk ny time på mandag da. Så nå satser vi på at Lillebror holder seg på innsiden i hvertfall noen dager til, slik at søstrene og Jordmor rekker å bli friske. 

Ønsker dere god helg!

Kommer innom en tur senere.

30 Min andre fødsel

Må bare få delt min andre fødsel med dere før det snart blir på tide å skrive min TREDJE fødselshistorie. At det går an å ha to så vilt forskjellige fødselsopplevelser hadde jeg aldri trodd...

Magen i mars 2011. Et par uker før fødsel

Jeg er fire dager på overtid, og hvis du har opplevd å gå på overtid selv, så vet du at hver dag over termin føles omtrent like lang som, tjah en måned ca.. En sykt lang måned.

Jeg er rimelig overbevist om at Lillebrøster i magen ikke har tenkt seg ut med det første. Faktisk så overbevist at jeg har begynt å venne meg til tanken på å gå gravid for alltid. Jordmor har vært her i dag og satt akupunktur for å prøve å få ting i gang, men nei. Det vanker ikke så mye som en kynner engang. Mannen har et møte denne kvelden. Det tar ca 30 min med sykkel å  komme dit. Jeg sender ham av gårde etter at Storesøster har sovnet, for jeg kommer aldri til å føde denne ungen likevel. Jeg har leid to filmer, og rekker akkurat å se ferdig den siste før jeg bare MÅ opp av sengen for å tisse.

21.30: Var det en rie? Jo. Jeg tror jeg nettopp hadde en rie. Eller bare en sterk kynner kanskje?

21:45: Okei. Fikk en til nå og det røsker skikkelig! Jeg HAR faktisk rier! Kanskje babyen kommer i løpet av natten? Can I get a HALELUJAAAH!?

Jeg bokstavelig talt hopper av glede over å endelig være i gang. Og så må jeg jo le av meg selv. For har du sett en 41uker gravid dame hoppe? Nei? Det er ikke særlig elegant.

Uansett: plutselig blir det hele litt mer seriøst. Rier med 10 minutters mellomrom og intensiteten øker kraftig for hver ri. Nå jeg like vondt som jeg hadde etter 3 døgn inn i min første fødsel. Jeg ringer mannen og stønner frem at han "kanskje burde tenke på å komme hjem snart for jeg har litt sånn eh, rier, tror jeg, kanskje.." 

Tror han skjønte på stemmen (og stønningen) min at dette var en  smule mer seriøst enn det jeg ville ha det til, for han syklet riiimelig fort hjem...

22.15: 4-5 minutter i mellom nå! Hvor i helsikke blir det av mannen min!? Kanskje jeg bør ringe Jordmor nå. Oops...det var det ja.

Vi har planlagt en sykehusfødsel sammen med vår egen jordmor på "myk" fødeavdeling. 

Jeg skal etter planen ringe jordmor så fort ting er i gang, slik at hun kan komme hjem til oss og sjekke ståa. 

22.20: Okay, ringt jordmor: check. Hun er på vei hit. Nå kommer riene tett som hagl her. Hei hur det går!

Klokken 22:30 -nøyaktig en time etter første rie, fyker mannen min inn døren og svigermor ankommer rett etter ham. (Hun skal passe Storesøster) Han ordner med varmeflaske til meg som jeg har mellom beina. Det hjelper så utrolig godt! Nå kommer riene så tett at jeg har helt mistet oversikten. 2 minutter i mellom, maks 3 og de varer i 1minutt. Jeg må konsentrere meg. Han spør om ikke vi heller skal møte jordmor på sykehuset kanskje. Jo, det er nok lurest, tenker jeg og ber ham ringe henne og si at hun må snu. Og bestille taxi til oss i samme slengen. Nu blir det baby!!

Klokken 22:45 roper mannen til meg at nå er taxien her. Jeg sitter på do og skjønner ikke hvordan i all verden jeg noen gang skal klare å reise meg uten hjelp. Hvorfor, HVORFOR låste jeg døra? Riene kommer så tett at jeg har ikke tid til å tenke. -Kanskje jeg bare burde bli her og føde? Jeg titter bort på badekaret. Det frister.

"Vær så snill da, jeg tror vi bør forte oss litt!" roper mannen til meg.

Jeg får summet meg og åpnet døren mellom to rier. Mannen røsker med seg sykehusbagen min (eh, flyttelasset heter det vel. En trillekoffert, en bag og en veske...)  og vi løper ut til taxien. Eller, vel okay... Jeg vagger fire-fem skritt i mellom riene, før jeg må henge på mannen igjennom en 1minutt lang rie, for så å vagge noen skritt til, og sånn går det frem til drosjen.

Taxisjåføren er litt irritert når vi endelig kommer frem til bilen, men når han ser den gigantiske magen, den enda større bagasjen min og svetteperlene i pannen på ektemannen, så smiler han bredt.

"Nei så artig! Jeg kjørte nettopp en annen fødende til sykehuset! To på en kveld! DET har ikke skjedd før!" 

Mannen min ler og stemningen blir veldig munter i et lite øyeblikk.

Helt til jeg smiler et smil som nok er mer skremmende enn det er vennlig. Jeg har rier folkens...Seriøse rier. Slutt å fortelle anekdoter for fanken og få meg inn i den drosja! 

Klokken 23.00 sitter vi endelig i taxien på vei til sykehuset. Av en eller annen grunn kommer riene litt sjeldnere nå. Opp til 5 minutter i mellom, men de er veldig sterke. 

Taxisjåføren babler i vei om den forrige dama som han kjørte på sykehuset, og jeg lager kloremerker i skinnet på setet foran meg når jeg puster meg igjennom riene. Varmeflaska er fortsatt godt plassert mellom beina.

Mellom to rier får jeg stønnet frem et spørsmål til sjåføren: hvor lang tid vil turen ta?? (og hvorfor i helsikke må du kjøre over absolutt alle hullene som finnes i asvalten i Berlin??)

Ca 26 minutter sier GPS'en hans. 

photo by: holger

Riene fortsetter å hagle på, og plutselig merker jeg hvordan jeg helt automatisk knurrer litt mot slutten av rien. Jeg har ikke kontroll: kroppen har så smått begynt å presse, og vi har fortsatt 10 minutter igjen til sykehuset. 

"Ehm, du høres ut som du må presse snart..kan det stemme?" sier mannen min som kjenner igjen den karakteristiske knurringen fra første fødsel.

"Øøh.Jepp. Stemmer det!" får jeg bjeffet frem i mellom to rier. Jeg er helt satt ut. Klarer ikke å fatte hvor fort dette går.

"Okay, okay, det går bra" sier mannen min. "Bare si ifra hvis du ikke klarer å holde igjen lenger, så slenger du beina opp på setet her og jeg tar i mot. Dette går fint vettu."  

På dette tidspunktet ble taxisjåføren, som i utgangspunktet var ganske så brun i huden (tyrkisk oprinnelse) helt LIKBLEK i trynet. 

Tror ikke han var like gira på fødsel i baksetet som det mannen min var.

Ca klokken 23.25 ser jeg at vi ankommer sykehuset på venstre side. Jeg ser hovedinngangen og innkjørselen, men taxisjåføren fortsetter (av GUD vet hvilken grunn) FORBI inngangen og mot parkeringsplassen. Nå er plutselig ikke mannen min så kul lenger. "UNNSKYLD MEG mend du har ikke tenkt å la oss GÅ fra parkeringsplassen? SNU bilen NÅ!"

Sjåføren får plutselig tilbake fargen i ansiktet. Litt mer rød enn før da men. Spesielt på ørene.

Han kjører oss til hovedinngangen og åpner dørene for oss. Jeg puster meg igjennom en siste ri før jeg velter meg ut av taxien og vagger inn hoveddøren.

"Trapp eller heis?" spør mannen av gammel vane i det vi kommer inn -før han rekker å tenke seg om. 

Jeg gir ham mordblikket. 

Det ble heis.

I heisen får jeg en superkraftig rie og kjenner at hodet til babyen er på vei og ser for meg avisoverskriftene. "Heisfødsel -fødte i buksa!" 

Vi kommer ut av heisen oppi 3. etasje, og mannen må tenke seg om litt før vi går inn en lang gang. I enden av gangen stopper vi igjen og jeg puster meg igjennom en ri, men merker at mannen klør seg litt i hodet og ser seg rundt. "Har. Vi. Gått. Oss. Vill. Nå?" spør jeg, med en stemme som kunne skremt vannet av The Joker.

"Neidaneida. Jeg tror-eh jeg er helt sikker på at det var her!" 

Han tar meg under armen og hjelper meg inn gangen til venstre. Der! Endelig! vi er fremme!

Jeg ser "fødeavdeling" skiltet lyse mot meg som himmelens porter over døren. Men vi kommer oss ikke inn. Jeg får en ny ri, og blir stående og henge på mannen min ute på gangen. Denne rien er så heftig at jeg roper "åå nå kommer deeeen!" 

Dørene til føden rives opp og ut kommer jordmor sammen med en fødselslege. 

Jeg aner ikke hvordan de klarte det, men ca 30 sekunder senere ligger jeg på en benk inne på et undersøkelsesrom på føden. 

Undersøkelsesrom ja. Jeg forstår ikke helt. Stønner ut midt i en rie at "Dere skjønner vel at ungen er på vei ut eller!?" 

Joda, de skjønte det. Jordmor river av meg buksa og undersøker meg mens hun nonsjalant meddeler at det er FULLT på føden i kveld og at jeg har " hmm skal vi se hvor langt du er komme-OJ SANN hodetståriåpningenher!!!"

Vannet mitt går over hele outfiten til Jordmor, og jeg får beskjed om at det er fritt fram for å presse. 

Et, to, tre press så er hodet ute! HERREGUD så god jeg var til dette plutselig, tenker jeg. (I forhold til over en time pressing i første fødsel) 

Jordmor spør om jeg vil ta på hodet til ungen. UÆÆ tenker jeg, men skit la gå. Jeg prøver.

Jeg strekker ned hånden og hvisker rolig, om enn litt kleint til babyen min som er halvveis inni denne verden: "Ehm hei du. Dette er rart. Nå er vi ferdige snart lille venn."

 På neste ri presser jeg alt jeg kan, men babyen beveger seg ikke én millimeter. Det virker som om babyen sitter bom fast med skuldrene.
Jeg merker at fødselslegen friker ut. Hun sier at hun ikke har tang eller sugekopp tilgjengelig inne på dette undersøkelsesrommet og mister brått fargen i ansiktet.

Jordmor vet råd. Hun ber meg bytte posisjon. Flytte litt på hoftene, og JØSS der fikk jeg en ri, begynte å presse litt, men babyen bare surfet ut på en bølge av fostervann, helt av seg selv.

Jeg fikk babyen rett opp på brystet. Hun brølte litt, og alle senket skuldrene om ca hundre hakk. HUN en jente! Jeg hadde RETT. Det ble en Lillesøster!

Utrolig heftig, men herlig opplevelse!

Så bare lo vi. Det hele var så uvirkelig. Der var hun, sånn helt plutselig.
 Alt hadde gått så utrolig fort og greit. 

Jeg spurte mannen hva klokken var. 

23.37. TO TIMER etter første lille rie var jenta vår født. Jeg følte jeg hadde løpt et marathon og vunnet noe så VANVITTIG overlegent og jeg var helt i sjokk. 

En styrtfødsel. 

Jeg som brukte over tre døgn på å føde Storesøster hadde nå født på TO timer! 

Jeg var i ekstase. Jenta vår fikk top score på apgar, og var hele 4040gram og 54 cm lang! 

Dette var, til tross for sinnsyk action med taxitur osv -en fantastisk fin fødsel i mine øyne. 
Jeg tar gjerne en to-timersfødsel igjen! 

_______

Har du opplevd en styrtfødsel? Syns du det var bra eller for intenst?

Dere som har flere barn: var deres fødsler også veldig forskjellige?

______

8 Confession: Jeg er litt hykler

Ja, jeg føler meg litt som en hykler for tiden. Men sånn går nu dagan med to småtroll som er helt slått ut av en eller annen monsterbasille. Storesøster har vært nede for telling i en knapp uke, og nå var det jammen Lillesøster sin tur til å bli skikkelig dårlig. De første dagene prøvde vi å tviholde på våre rutiner og regler for ellers blir det jo sååå stress å komme tilbake til hverdagen når de små tror det er blitt normalt å se på TV hele dagen og at mamma og pappa kler på dem, bærer dem rundt og mater dem som babyer... 

Men etter et par dager med sykdom så lot vi alt flyte. Drit i rutiner. Så lenge vi kan forhindre bare et hysterisk anfall, og så lenge de små pasientene er sån nogenlunde fornøyde i et lite minutt, så er det verdt det at vi må kjempe oss tilbake til de vanlige rutinene når dette går over.

Jeg pleier å få så innmari dårlig samvittighet hvis jeg lar ungene se på TV, annet en bare litt på morgenen, og egentlig er jeg jo heeeelt i mot bestikkelser. Jadda... Men det har jammen blitt en haug av begge deler i løpet av de siste dagene. 

Til og med desperate forsøk på å "aktivisere" barna og "gi dem noe å gjøre" har det blitt -selv om jeg egentlig er idle parenting -fan inntil hjerterota. 


Desperate times call for desperate measures... og jeg føler meg litt som en hykler.

Bestikkelser: Smokk er kun lov på natta og sjokolade på hverdager er jo helt uhørt... jadda...

Klarer dere å holde på rutiner når barna er syke, eller sklir det som regel ut? 

12 Nesting

Jeg var redd for at det aldri skulle komme denne gangen. Instinktet. Vel, bedre sent enn aldri.

"Nesting instinct refers to an instinct or urge in pregnant animals to prepare a home for the upcoming newborn(s). It is found in a variety of animals (both mammals and birds) including humans. [...]"

Se så fin seng du får Lillebor! -ikke det at du kommer til å sove i den da, hvis du skal følge i dine søstres fotspor...

"It is commonly characterized by a strong urge to clean and organize one's home and is one reason why couples who are expecting a baby often reorganize, arrange, and clean the house and surroundings. [...]"

Merinoull og silke er det eneste som får komme nær babyhuden din i begynnelsen.

Jeg gleder meg til å susse babyføttene dine.

"In human females, the nesting instinct often occurs around the fifth month of pregnancy,but can occur as late as the eighth, or not at all. It may be strongest just before the onset of labor."          source: wikipedia

Fine dressen som begge søstrene dine har brukt

Snart

Mammaer: når begynte dere å merke redebyggingsinstinktet? 

Fikk dere det berømte vaske og rydde-kicket rett før fødsel?

Fikk pappaen et snev av "the nesting instinct" han også kanskje?