18 About choosing something different...

God lørdag! Måtte bare dele denne videoen med dere! Syns den passet så godt mtp innlegget om Hjemmefødslel og Reaksjoner og Refleksjoner. Og så er den dritmorsom da. Min favorittreplikk: "Because we believe in witchcraft!"  Stand up komiker Jim Gaffigan om det å velge hjemmefødsel og det å ha fire barn:

Jeg kjenner meg så igjen!  Det er vanskelig å gå mot strømmen, og derfor er det utrolig godt å kunne le litt av det hele av og til. Ellers så snakker Jim om det å ha "mange" barn, (I gåseøyne fordi 4 barn ikke er noe ekstremt i mitt hode.) og folks reaksjoner på det. Hvordan opplever dere som har mange barn dette? Blir folk sjokkert eller syns de det er flott?

Og sånn in other news: En dag til termin og det skjer ikke stort her. Ikke annet enn at Storesøster har blitt syk igjen, så da vi er påan igjen med nattevåk, skyhøy feber og stakkarslig liten 3åring.
Håper hun rekker å bli frisk igjen før Lillebror kommer. Jaja, vi har i allefall nok å gjøre da, så vi kjeder oss ikke akkurat!

Ha en super helg!
og psst: send meg masse fødetanker da!

14 Kvinnens gave og en ordentlig gentleman

Først av alt: gratulerer med kvinnedagen! Artig at akkurat i dag skjedde det noe som fikk meg til å tenke over hvor glad jeg er for å være kvinne. Men før jeg forteller om det: Hvor fantastisk er ikke denne illustrasjonen? Og litt freaky. Jeg klarer ikke å fatte at det er slik det ser ut inni kroppen min. (Bare det at lillebror nok er hakket tjukkere og lengre enn denne lille bebisen da.) Tenk at vi er så heldige da damer!  At vi får muligheten til å gjøre det der!
Det var det en som minnet meg på i dag. Hvor heldige vi er...

Jeg stod i heisen på vei ut fra legekontoret, (en sånn mini-heis med plass til maks 3 mennesker) ansikt til ansikt med en gammel mann i 80-årene. Han så på magen min og smilte et varmt smil. Så sa han:

  "Dere kvinner er heldige. For en gave. Å bringe et nytt liv til verden! Vet du hva jeg ville gitt for å få oppleve det?" 

Jeg ble rimelig satt ut. For jeg har jo blitt så vant med å få kommentarer på magestørrelsen eller spørsmål om termindatoen osv. Dette var jo noe HELT annet, og jeg måtte konsentrere meg for å ikke felle en tåre. Jeg smilte, heisen sank videre i sneglefart. Han trengte ikke å spørre om det nærmet seg fødsel. Det merket han tydeligvis, for det neste han sa til meg i den bittelille heisen var: 

"Jeg håper det blir akkurat slik du ønsker deg. Det går nok strålende skal du se. Lykke til, og gud bevare deg og babyen din." 

AND here come the waterworks... Jeg klarte såvidt å stamme frem et "Danke schön!" før jeg merket at tårene presset seg på og jeg hadde en gedigen klump i halsen som stoppet meg fra å si noe mer. Vi gikk ut av heisen, ned gangen og den gamle mannen holdt oppe utgangsdøren for meg. Vi gikk ut i den kalde Berlinluften og sa hadet. 
Vi kommer sikkert aldri til å treffes igjen, men OM jeg kommer til å huske det han sa! Nydelige menneske. TAKK! Du er en ordentlig gentleman. 

43 FOTOFREDAG: Drei Jahre

Bildet er tatt sist helg, da solen fristet oss med vår og varme dager. Tenk at det er 3 år siden jeg flyttet til Berlin.

Jeg skal ikke lyve: det var en sinnsyk omstilling å flytte fra en norsk liten bygd til denne byen for nøyaktig tre år siden. Men nå som jeg har blitt vandt med både det å være omringet av tyskere, og det å bo i en storby, så går det mye bedre. Jeg har til og med lært ting og ikke minst lært meg å like en del ting som jeg ALDRI aldri trodde jeg ville klare å like. Hvis dere lurer på hva jeg snakker om så kan jeg nevne at:

-jeg har lært meg å sette pris på suragurker på en helt ny måte. I begynnelsen ble jeg helt satt ut av utvalget, (en hel svær egen hylle, kun til suragurker på glass på matbutikken) men nå setter jeg pris på det. For tenk, noen ganger passer det mye bedre med dillagurk enn sennepsfrø-agurk.

-Jeg har lært meg forskjellen på Bratwurst og Bockwurst

-Jeg har lært at majones faktisk er ganske godt sammen med pomfri 

-Jeg har lært at det å stirre på fremmede, for så å fortsette å stirre, selv etter at vedkommende har sendt deg et irritert blikk, -er helt normalt og sosialt akseptert.

-Jeg har lært meg at det er helt normalt sunt vett, og ikke griskt eller gnient å ta med seg fyrstikkesker, servietter og sukkerpakker når man er på café. Gratis er gratis!

-Jeg har lært meg at det er sykt ekkelt og frekt å stå og snufse med rennende nese på trikken. Det å snyte seg HØYLYTT og grundig mens man er omringet av fremmede derimot -is the way to go.

-Jeg har lært meg at hunder får være med OVER ALT, at de aldri trenger å være i bånd og at det er MIN feil hvis jeg trør i hundebæsj. Jeg har utviklet den innebygde "bæsj-radaren" (for å unngå å tråkke i dritt flere ganger om dagen) som man må inneha for å bo i denne byen. Og ikke minst at jeg bør holde kjeft selv om det kommer en tilfeldig bikkje og legger seg over skoene mine for å sove mens jeg sitter på café.
 Hundemenneskene i Berlin er ikke så glade i kritikk. 

-Jeg har lært meg at det er helt normalt å drikke kaffe sammen med lunsjen sin i steden for vann eller andre kalde drikker. Tyskere bestiller som regel aldri kaffen ETTER måltidet. Det er bare ueffektiv sløsing med tid!

-Jeg har lært meg å hilse og si høyt HEI og Guten Tag når jeg møter naboene våre i trappeoppgangen. Det er nemlig SUPER uhøflig å ikke si god dag til naboene sine, når man treffer dem hjemme. Treffer man dem ute på gaten derimot -er det helt naturlig å overse dem av en eller annen grunn, og late som om man aldri har sett mennesket før.

-Jeg har lært at det er helt normalt og sosialt akseptert å gå rundt i gatene og synge for seg selv. I starten fant jeg jo dette mildt sagt urovekkende, og tenkte alltid at det måtte være noe litt "galt" med vedkommende. Men etter å ha bodd her i noen år, og hørt utrolig mange soloer av fremmede som nynner og synger i vei for seg selv, så har jeg skjønt at det bare er sånn Berlinere oppfører seg når de er i godt humør. Av og til tar jeg selv en trall på vei til butikken, og det er ingen som bryr seg. 

-Jeg har lært meg å stå i kø, sånn SKIKKELIG stå i kø. Ikke sånn norsk "kø" som slynger seg til høyre og venstre og som man aldri er helt sikker på hvem som var neste, slik at man gjerne sniker litt.... NEIN JUNGE FRAU!!! -slikt er ikke akseptert her, og jeg har faktisk gått på et par reale smeller hvor jeg helt uten å mene det, har sneket i køen og fått DEN skjenneprekenen fra fremmede foran minibanken/pølseboden. Ikke snik i køen in Germany. Ikke gjør det!

Ja det er litt av hvert som jeg har lært meg etter tre år i denne byen. Nå gjenstår det bare å lære meg å lage ordentlige Berlinske-kjøttboller og lære meg å like schnapps, så er jeg vel fullstendig integrert! 

Hva er "typisk tysk" for deg?
Har du vært i Tyskland eller kanskje til og med i Berlin? Merket du noen spesielle kulturforskjeller?

25 Hjemmefødsel: reaksjoner og refleksjoner

Hvordan kan jeg være så sikker på at jeg velger riktig? Og hvorfor gruer jeg meg ikke til fødsel?  -I've been on both sides.

Reaksjoner blir det mye av når man velger annerledes enn de fleste. Og Tyskeren min og jeg velger ofte litt annerledes. Nå for tiden er det mest hjemmefødsel og det faktum at vi er "unge foreldre" i tjueårene og har snart tre barn, som bringer ut allslags reaksjoner og tanker hos folk vi møter. Misforstå meg rett: det er bra at vi tenker forskjellig! Alle har jo rett til en egen mening. Det kan likevel være utrolig tungvindt å motta kritikk som bunner i uvitenhet og frykt, og som blir levert på en heller ufin måte. 

Men det tristeste syns jeg er når jeg opplever å møte kvinner som har hatt veldig traumatiske fødsler med mye inngrep, og har derfor fått den oppfattelsen at fødsel er noe grusomt og at kroppen deres ikke kan føde barn uten medisinske inngrep.  

Her på bloggen har det faktisk vært overveldende positiv respons på dette med at vi velger hjemmefødsel, og det er jeg veldig takknemmelig for. -selv de som aldri kunne tenkt seg å føde hjemme selv, har vært støttende, og det er jo helt fantastisk! Det er så lett å være korttenkt og sårende på internett. Men heldigvis ser det ut til at jeg har noen utrolig kjekke folk som lesere. 

En fødsel er en altomveltende opplevelse for en kvinne. (Og for den blivende far også, for denslags skyld) En fødsel og hvordan den oppleves -positiv/negativ, fin/forferdelig, har påvirkning på kvinnens selvfølelse, tanker om egen kropp og ikke minst tanker om eventuelle fremtidige fødsler. 

"Giving birth should be your greatest achievement not your greatest fear."
Jane Weideman

Desverre praktiseres det altfor mye inngrep og tidspress på fødekvinner i dag og dette syns jeg er en utrolig skremmende utvikling. Alle jordmødre jeg har møtt er helt enige om at inngrep i fødselen som regel har en snøball-effekt som igjen fører til andre og større inngrep.
Active management of labor blir mer og mer vanlig. -Noen ganger annonnseres det åpent at sykehuset bevisst kjører dette løpet, men ofte så bare presses det på med inngrep for å drive fødslene videre -uten at det kalles active management. Jeg syns det har blitt altfor akseptert å tukle med naturen.
(Misforstå meg rett: jeg avviser ikke herved at moderne medisin kan være hjelpsomt, men jeg syns definitivt at det er veldig synd, og rett og slett farlig at fødende kvinner blir tuklet med og gjort om til passive pasienter i egen fødsel, selv om de på ingen måte er "syke".)

Så jeg forstår så utrolig godt at det er mange kvinner som får sjokk når jeg sier at jeg vil gjerne føde hjemme, og at de har liten forståelse for at jeg gjerne vil gjøre det uten smertestillende. 

De fleste lurer jo på dette med sikkerhet og slikt, men da jeg forklarer mine grunner (kan leses i denne )  så roer de seg som regel. 
Nei, det som jeg har fått mest reaksjoner på er når jeg forteller at: 
-jeg har klokketro på at kroppen min kan dette her og jeg er ikke redd. Jeg er bare spent og gleder meg.

Den siste der ser ut til å treffe en eller annen nerve hos mange medmødre. 
De får rynker i pannen og ser skeptisk på meg. Som om de tror jeg bløffer. Eller er litt gal.

"Det kan du ikke mene. Det er jo grusomt å føde!" Har jeg fått høre en god del ganger. 
Og det er sikkert enda flere som har tenkt tanken men latt være å si noe.
De fleste som har sagt dette (sånn ca. 9 utav 10) har ikke hatt en naturlig fødsel. Akkurat dette interesserer meg. 
Disse syntes altså det var grusomt å føde med f.eks. epidural og fentanylbedøvelse, og har vondt for å tro at jeg som fødte mitt andre barn "uten hjelpemidler" kan ha den oppfatningen at fødselen uten smertestillende var mye mindre smertefull  enn den medisinerte og en at jeg ser på den som en herlig opplevelse. Og det forstår jeg jo at kan gjøre folk opprørt! For hva er det fornoe juks da? Enten så har de blitt lurt til å ta medisiner som ikke funker særlig bra, eller så er det meg som bløffer. Det må være noe som ikke stemmer.

Okay, hør her: Jeg har vært på begge sider. Jeg har hatt en fødsel med både epidural og annen smertestillende medisin. Den fødselen opplevde jeg som mye mer smertefull og skummel. -men det er sikkert fordi den var så lang, eller fordi det var din første Tenker kanskje noen. Okay, kanskje litt, men jeg tror ikke det er hovedgrunnen. I min første fødsel var jeg jo hjemme med rier i mange timer og følte meg rimelig rolig og balasert. (Om enn LITT utålmodig..) Det var først da jeg kom på sykehuset og ble lagt på ryggen, koblet opp til maskiner og stukket med nåler at jeg følte at fødselen ble grusom. Det var ikke jeg som hadde kontrollen over kroppen min lenger. Jeg var blitt pasient. Det å miste denne kontrollen gjorde meg redd, og det igjen, gjorde garantert smertene verre å takle. 

Visste dere at frykt har en sterk negativ påvirkning på en fødende kvinne, og kan ødelegge for fremgangen i en fødsel? Til og med når frykten kommer fra noen andre enn henne selv, som f.eks en lege. Mer om dette her.

Dopet mamma: Aldri mer medisinert fødsel takk

Etter min første fødsel var jeg tynget av skuffelsen over at jeg ikke fikk en naturlig fødsel. Jeg visste at det å føde ikke skulle føles sånn. Jeg var deprimert. Alt hadde jo gått "bra" med meg og babyen, (sånn bortsett fra det faktum at vi begge var påvirket av bedøvelsen og at hun ikke fikk til å amme før 6 timer etter fødsel) og det var jeg takknemmelig for. Men den gode fødselsopplevelsen med det herlige rushet av hormoner etter fødsel, den øyeblikkelige morsfølelsen, og følelsen av å ha mestret det å føde,  -det opplevde jeg ikke før jeg fødte uten medisiner. Derfor forstår jeg så godt dem som er redde, og dem som syns fødsel er grusomt. Jeg var der selv på et tidspunkt i min første fødsel, og jeg unner ingen den følelsen. Men jeg kom meg heldigvis videre.

Når det ble tid for min andre fødsel  hadde jeg bestemt meg på forhånd for at det ikke skulle bli noen inngrep eller medisiner. Jeg skulle la kroppen min gjøre jobben selv. Jeg skulle stole på det at kvinnekroppen kan føde uten innblandelse av leger og medisiner, og det viste seg å bli en fantastisk fin fødsel, selv om den var lynrask og intens. Ingen bedøvelse, men mindre smerter enn min medisinerte førstefødsel? Hvordan er det mulig?

Jo, her er det "hemmelige" trikset jeg belager meg på når jeg skal føde uten smertestillende: Kjærlighetshormoner. 
Jepp. Det stemmer. Når vi kvinner føder uten å bli tuklet med, lager en skikkelig hormon-cocktail av hormoner som bla. oxytocin, endorfiner, prolaktin og vasopressin. Disse spiller alle en viktig rolle i en naturlig fødsel, men det er oxytocinet og endorfinene som fungerer som naturlig smertelindring. Oxytocinet har også en enormt viktig rolle i det med å føde morkaken, og det å knytte seg til babyen.

Hvis en fødsel får gå uforstyrret frem, vil det utskilles nok av disse hormonene til at en kvinne kan føde barnet helt uten medisiner, men likevel føle at fødselen ikke var grusomt smertefull. Så som svar til dem som har sagt "det kan du ikke mene!" -jo det mener jeg virkelig. Det går an.

Jeg sier ikke at jeg ikke la merke til riene i min andre fødsel, for jo -de var intense! Men de opplevdes aldri som for mye å takle, eller grusomt smertefulle, selv om de var mye mye sterkere, tettere og lenger enn riene jeg hadde i min første fødsel. 
Det mest smertefulle i løpet av min andre fødsel var da jordmor sjekket åpningen. DA skrek jeg. Men ellers hadde jeg følelsen av at dette var min fødsel, og at jeg hadde kontroll. Jeg skrek ikke eller gråt. Jeg var glad og håpefull i denne fødselen. Jeg lo og spøket mellom riene. Jeg følte meg høy på kjærlighet.
I denne videoen med Michel Odent, kan dere lære mer om kjærlighets-cocktailen og tendensene vi ser i dagens føde-politikk.


Kroppen vår kan så mye, og er så vis. Vi må bare stole litt mer på den! Ladies, we are made for this.


Synes du det er rart å ikke grue seg til fødsel? Synes du fødsel er grusomt/skummelt eller likte du opplevelsen?
Hvilke følelser satt du igjen med etter dine fødsler?
Har du opplevd å være på begge sider? (med og uten medisiner) -hva likte du best?

______
Og sånn helt på tampen: Ja jeg er fortsatt (meget) gravid, og gleder meg til å føde!

7 Gemütlichkeit

Jo nærmere vi kommer terminen, jo mer merker jeg at kosefaktoren stiger. Tankene surrer jo bare om babybabybaby og føde-føde-føde hele dagen (og natten) lang.  Behovet for å distrahere meg selv med superhyggelige, avslappende aktiviteter og kos blir større og større. Det er godt å ha noe å gjøre som får tankene over på noe annet. Misforstå meg rett: jeg gruer meg ikke til fødsel! Tvert i mot! Jeg gleder meg så utrolig mye til å føde (og selvfølgelig mest til å treffe Lillebror) at jeg blir rett og slett litt gal av meg selv. 
Da er det godt med litt avledning og Gemütlichkeit. 

Hjemmedag med jentene og Cafébesøk med Storesøster i dag formiddag.

Etter caféturen kom Oma og hentet Storesøster. Så tok de med seg Lillesøster og dro på lekeplassen og koste seg i sola. Jeg fikk et par timer til å gå (vagge) litt rundt alene i godværet og nyte vårstemningen som er i luften. Jeg handlet litt garn og startet et nytt avledningsprosjekt:

Mysigt med strikkeprosjekt...Kanskje jeg til og med rekker å bli ferdig før Lillebror kommer...? 

Så kom jentene og Oma hjem, og Tyskeren min stakk av på spillekveld med gutta. Jentene, Oma og jeg spiste litt, laget perlekjeder, farget fisker og prinsesser og snakket løst om alt og ingenting. Så ble jentene lest for og lagt av Oma, og jeg har nettopp fikset meg en deilig hjemmelaget Chorizo-pizza.



 Nå har jeg benket meg på sofaen med pizzaen, og her blir jeg, mine nakne føtter og fødefjeset mitt resten av kvelden, sammen med min kjære "Patrick Jane" -The mentalist. Ahh Gemütlichkeit! Fødespenning er glemt.
-gravid? hvem?

Ble du veldig utålmodig på slutten av svangerskapet? 
Hva gjorde du for å distrahere deg selv?

18 Utstilling

Å våkne opp til en utstilling er alltid like spennende. 

Storesøster er utrolig opptatt av å bygge, lage og stille opp ting om dagen. Det hender flere ganger i uken at vi våkner til intrikate og veldig nøye oppstillte installasjonskunstverk. Vi får som oftest STRENG beskjed om å la kunstverket få stå. Og det får det som regel. I hvertfall for en dag eller to. Hvis du er på besøk hos oss, må du være forberedt på å klatre over/under stolhytter med teppetak og passe på å ikke tråkke på kunstverk på utstilling.

Fiffig pynting av sofaen: Dette kunstverket fikk stå i fred en hel dag og Storesøster var meget stolt da bestemor kom på besøk og betraktet kunstverket. 

Som foreldre så er vi meget avlslappet i forhold til dette med at barna bruker nesten hele hjemmet som lekeplass. Et par begrensninger har vi jo, som f.eks at kontoret er off limits, og bad og kjøkken er bare lov når mamma og pappa er med. Men ellers får barna boltre seg i stuen, på vårt soverom, inni skapene, på gangen og balkongen. Jeg forstår veldig godt at mange foreldre helst ser at lekene holdes inne på barnerommet, for det er jo slitsomt å plukke opp ting etter dem hver bidige dag over hele leiligheten. Men for oss så har det å la barna utfolde seg fritt flere fordeler enn ulemper. Det at fantasien får fritt utløp og at barna frihet til å fordype seg i leken er viktigere enn å ha en ryddig leilighet. Det prosjektet har vi gitt opp for lenge siden, for å si det sånn...
Dessuten så skaper friheten som barna får en veldig avslappet atmosfære hjemme. Vi trenger sjelden å "underholde" ungene. Hvis de kjeder seg et øyeblikk, så kommer de fort på noe nytt de kan teste ut. Enten det er å bruke gardinene i stua som telt eller spisestuestolene som tog. 

Dagens kunstverk: "Verdens lengste bro" 

I det siste har det gått veldig mye i å bruke alle stolene vi har i hjemmet til å bygge teatersaler og sitteplasser for publikum. Det resulterer selvfølgelig i at jeg med den digre babymagen må klatre over og klemme meg forbi diverse møbler og slikt for å komme meg fra den ene enden av leiligheten til den andre, men likevel er det verdt det...

Jeg har fått noen kommentarer fra bekjente om at barna ikke kommer til å kunne oppføre seg når vi er andre steder på besøk, hvis vi lar dem holde på slik og ta over leiligheten hjemme. Personlig så tror jeg at barna fint klarer å forstå at hjemme gjelder visse regler og på besøk gjelder det gjerne andre regler.

Hvordan er det hjemme hos dere? Er det greit at barna bruker hele hjemmet som lekeplass, eller er det begrenset til barnerommet?
Ser dere noen ulemper ved å gi barna fritt rom til å leke i hele hjemmet? (Sånn bortsett fra rot og kaos da...)

26 Fødefjes

Fødeansikt eller "fødefjes" er et kjent fenomen blandt gravide som nærmer seg termin, og er et sikkert tegn på at det nærmer seg fødsel. Eller, det er nå i hvertfall sånn i min bok. Her er tre sikre bevis på at fødefjeset mitt er på plass:

Rundt ansikt, hoven nese og lepper pluss sjarmerende dobbelthake? Gratulerer -du har fått fødefjes!

Ikke misforstå: jeg syns ikke jeg ser fæl ut. Fødefjes er flott det. La dere merke til pamela-leppene? Smashing vettu...!

Andre sikre bevis på at det i allefall nærmer seg fødsel er at jeg blir mer og mer fan av å la være å kle på meg med mindre det er HELT nødvendig. Jeg går heller rundt her hjemme og fryser enn å ta på meg klær. Ja, du hørte rett. Hvorfor? Vel, når det å ta på seg sokker er et sinnsykt slitsomt prosjekt, så gidder en i hvertfall ikke å ta på bukser om man ikke må!

Samtale mellom jordmoren min og meg i dag tidlig da hun var på besøk: 
JM: "Hvorfor har du ikke på sokker Jona? Blir du ikke kald på føttene?"
Jona: "Ehm, neida.. jeg er så varm atte. Høygravid og sånn vettu... trenger ikke sokker jeg."
JM: *skuler mistenksomt hen på meg*  "Du fikk ikke på deg sokker selv?"
Jona: *Rødmer* "Neipp..." 
JM: "La meg hjelpe deg da." *trer på meg sokker*
Jona: "Tusen takk. Kan du komme tilbake i morgen tidlig og ta på meg bukser å?"

Ja for det er faktisk sånn at jeg nesten ikke gidder å gå ut av huset fordi at det innebærer at jeg må kle på meg bukser, sokker OG sko. Minimum. 
Jeg lurer på hva som hadde skjedd hvis jeg lot være. Hva om jeg bare trasket på butikken i undertøyet og crogs. Hadde blitt en artig mugshot og beskrivelse i politiloggen da.....

Arrestert på matvarehandel i Berlin ved dessertavdelingen:
Naken og (SINNSYKT) gravid kvinne i tjueårene, 168cm høy og knappe 2 meter i omkrets.
Kvinnen hadde sorte crocs og svært hoven nese. 

Fikk du fødefjes rett før du fødte?
Noen som har tips til hvordan en kan få på seg sokker i 9'ende måned?

29 39 weeks: (Damn near) ready to POP!

39 uker fullgåtte og inni den 40'ende uken! Magen strutter noe sinnsykt, fødselen kan starte når som helst og jeg føler meg RIMELIG fødeklar. Likevel kan det enda være (værsåsnillåkomfør!) hele TRE uker igjen til Lillebror kommer. 

De to-tre siste ukene har jeg tenkt "jeg håper dette blir den siste gravid photoshooten før fødsel." Men når jeg tenker etter, har shootene blitt en fast tradisjon på mandager som jeg faktisk tror jeg kommer til å savne litt...

Det jeg derimot garantert ikke kommer til å savne er:

-Å måtte psyke meg selv opp før jeg forsøker meg på å rulle meg ut av sengen om morgenen. Det er vanskeligere enn det høres ut.
-Å være konstant sulten eller kvalm. Magesekken er nå skvist såpass flat og gir så lite rom til mat at jeg blir uvel etter to knekkebrød. Herlig!

Jeg kommer i hvertfall ikke til å savne...
-Å måtte tisse hvert 30. minutt om natten.
-Å ikke kjenne igjen mine egne føtter (hvis jeg klarer å få øye på dem da)
-Å få pusteproblemer av å tømme vaskemaskinen (ikke lett å bøye seg ned med en badeballmage)
-Å føle at jeg får elektrisk støt nedover lårene når Lillebror beveger på hodet.
-Å få  spørsmålet "NÅ kan det vel UMULIG være lenge igjen, for du er vel på overtid nå?!" i gjennomsnitt 12 ganger pr dag, etterfulgt av et sjokkert uttrykk og et "Å herregud STAKKARS deg!" når jeg svarer at jeg har termin 10.mars. -takk for omtanken folkens, men hva med å skru ned all the drama et liiite hakk?

Jentene mine kommer ikke til å savne:
-å høre "Nei desverre, det må pappa hjelpe deg med" når de ber meg krype under bordet/løfte sofaen og hente noe de har mistet.
-å høre: "to sekunder, mamma må bare tisse først!" ca. 25 ganger pr. dag.
-å ikke få lov til å klatre på mammas mage.
-å bli truffet i hodet og meid ned av babymagen når jeg snur meg inne på det trange kjøkkenet vårt..


Ok, greit, jeg har det ikke så forferdelig ille. Jeg har det faktisk over gjennomsnittet bra! Ingen grusomme graviditetsplager eller noe sånt, og Lillebror storkoser seg i magen, så jeg bør vel strengt tatt bare smile og være lykkelig for det. Men det er tungt å ha en nesten 4kilo svær baby i magen altså. Det må jeg få lov å si...

Går det AN å få større mage liksom? Oh yes darlings.. stay tuned next week...

Er du/har du vært gravid?
Hvilke ting savner du og hvilke ting savner du absolutt IKKE ved å gå gravid? 
Hvilke plager synes du var vanskeligst å takle i de siste ukene?

16 Kjerringråd for igangsetting av fødsel: Farlig eller uskyldig tidsfordriv?

Er det farlig eller helt greit å prøve å "lure ut babyen?" Dere som har vært gravide vet hva jeg snakker om. Kjerringrådene. Det finnes haugevis av dem, og noen av dem rarere enn andre. Jeg har laget en liste over de vanligste, og noen av de litt mer uvanlige kjerringrådene. 

Har kanel virkelig effekt på livmoren?

De 10 vanligste rådene:
tyskertøsa's kommentarer i kursiv...

1. Hopp i høyet
Fordi kvinnens klimaks kan sette i gang riene, og fordi mannens svømmere inneholder prostaglandiner, som er det samme virkestoffet som det som brukes (i syntetisk form) til igangsetting av fødsel på sykehus.  Eneste haken er: man må ha seg 3 ganger om dagen for at mengden prostaglandiner skal bli tilstrekkelig for å ha effekt...

-okay, denne virker jo sannsylig siden til og med Rikshospitalet anbefaler dette, og det blir slengt rundt med fremmedord her, og dessuten så er dette det mest vanlige rådet som jordmødre gir. Men helt ærlig...hvor mange har ork til å svinge seg mellom laknene 3 ganger om dagen når man er 9 måneder på vei når man heller kan bruke tiden på å spise kake? 

Orker man 3 runder pr dag? 

2. Gå i trapper
Fordi den vekslende svingingen av hoftene visstnok skal starte rier.
-nei, vettu hva. Dette prøvde jeg faktisk MENS jeg hadde rier med Storesøster og det hjalp ikke, så jeg tviler sterkt på at det kan starte noe. 

3. Vaske gulv på alle fire
Fordi at vaskemidler er riestimulerende eller hva??
Denne må det da være en mann som har funnet på. Hvorfor på alle fire? I have no clue, men det høres himla slitsomt ut. Lar heller vaskehjelpen ta det. Mens jeg ser på. Og spiser kake. Og snakker om hvor slitsomt det er å være meg. Fordi det setter han så pris på.


4. Vaske vinduer
Men hva er det med all vaskingen ?? Er det mulig at disse vaske-rådene har oppstått fordi at mange redebyggende mega-gravide damer tilfeldigvis holdt på med huskvask den dagen de fikk rier? 
-Vindusvask er så lite hensiktsmessig når man har to småtroll i hus at det bare ville provosert et hormonellt følelsesutbrudd og tårer når rutene ti minutter senere blir tilklisset av vaniljeyoghurt og busemenn.

5. Stimulering av brystvortene
(uffda..lurer på hvaslags folk den overskriften vil sende til bloggen min..jaja)
Denne begrunnes med at stimulering av brystvortene til kvinnen, forårsaker et utbrudd av  oxytocin-hormoner i kroppen, som igjen er rie-stimulerende.

-Denne blir faktisk anbefalt av jordmødre under fødselen, hvis riene skulle dabbe av. Men så er det igjen mange som advarer mot å gjøre dette for å starte fødsel, for det skal kunne forårsake styrtfødsel og helt hinsides sterke rier... Jeg tror absolutt dette rådet har noe for seg, men styrtfødsel er det ikke alle som er så hypp på kanskje...

6. Lakserolje
Samme som over. Lakserolje får visst (SINNSYKT) fart på tarmene  -og tarmene skal igjen få fart på livmoren. 
-det er mange som sverger til denne. Har hørt og lest utallige historier hvor mor tok litt lakserolje og noen timer senere var babyen i armene hennes. Men seriøst.. lakserolje...? Det høres så dramatisk, ubehagelig og ikke minst, ehm -grisete ut... Dessuten så advarer også mange mot dette rådet siden det visstnok kan føre til styrtfødsel, diare, altfor sterke og tette rier og avføring hos forsteret. Jeg ville ikke gjort dette! 

7. Spis sterk mat
Fordi at sterkt krydder kan påvirke livmoren? Eller kanskje heller påvirke tarmene, som igjen..ja, you get the idea...
-tjah...hvis du uansettt liker tandoorien din grævla sterk, så ser jeg ingen grunn til å unngå å spise det... syns denne virker uskyldig. Så lenge du ikke sitter og knasker grønn chili bare på pur F liksom. 

Litt ekstra spice i curryen i kveld..?

8. Drikk et glass rødvin
Fordi at vin har en avslappende effekt, og fødselen gjerne starter når man er avslappet/ sover godt...
Dette er sånn typisk bestemor-råd føler jeg. Et råd fra den tiden hvor ingen hisset seg opp over en røykende, rødvinsdrikkende høygravid dame på grillfest.
Seriøst? Hvorfor hive nedpå et glass nå plutselig, når man har vært avholds i 9 måneder? Babyen tar vel like mye skade av det nå som før termin?

9. Kanel
Fordi at kanel visstnok skal kunne provosere til sammentrekninger i livmoren.

Denne hadde jeg faktisk aldri tatt seriøst før vi flyttet til Tyskland, men da jeg var gravid med Lillesøster fikk jeg streng beskjed av jordmor om å UNNGÅ kanel og da spesielt kanel-te helt fram til jeg var kommet til termin. Så da drakk jeg selvfølgelig ekstra mye kanel-te da jeg var på overtid da. Litt fordi at det er veldig godt. Mest fordi jeg var desperat...


10. Heftig gåtur
Fordi at ? Noen forslag til hvorfor? Fordi at ungen blir lei av vaggingen og vil ut? Fordi at kroppen produserer endorfiner når vi er fysisk aktive og at det igjen kan medføre at fødsel starter? Jeg er ikke helt sikker på grunnen, men dette er også et veldig typisk råd jeg har hørt hundrevis av ganger.
-Jeg sier bare en ting til dem som anbefaler meg denne: prøv DU å gå deg en "heftig" gåtur med et babyhode som presser på diverse nerver, godt skrudd ned i bekkenet ditt. AU!


De "alternatvie" rådene:

Akupunktur/akupressur:
Det hevdes at enkelte punkter kan stimulere kroppen til å gå i fødsel. Det er også mange jordmørdre som anbefaler fødselsforberedende akupunktur, for å mykne opp livmorhalsen i ukene før fødsel starter, slik at fødselen går raskere og enklere. 

-dette er kanskje det rådet jeg har mest tro på. I sist svangerskap fikk jeg både forberedende nåler den siste måneden  og så igangsettende nåler 4 dager over termin, og riene startet samme dag. Fødselen gikk utrolig raskt og greit. Derfor kjører jeg på med masse akupunktur denne gangen også. Og hvis jeg går over tiden skal vi ikke se bort i fra at vi prøver igangsettende nåler igjen...
Akupressur prøvde jeg ikke, men det skal visst kunne ha lignende effekt.

Har du prøvd akupressur?

Sove seg til rier:
Dette rådet har jeg hørt at jordmødre gir til damer som er på overtid og kanskje har "prøvd alt" av kjerringråd ikludert vasking, hopping i trapper osv. Søvn skal visst virke "inviterende" på rier hvis kroppen er klar. Sov så mye som mulig, og riene kommer!
-dette er jo mye mer fristende å prøve enn all vaskingen og gåingen... og så syns jeg det virker mer logisk at riene går i gang når man er avslappet. De fleste fødsler starter jo på kvelden/natten når en har lagt seg, så denne tror jeg faktisk ikke er så dum...



Rie-mat: 
Jepp, det finnes en haug av oppskrifter på "riestimulerende" mat. Bare google Fødepizza og Riekake, (ugh...så digg....) så dukker det opp haugevis av oppskrifter. Enten det er lakserende effekt eller bare hvitløkens magiske krefter som skal være triggeren i disse...så er det mange som tror på at det virker.
-pizza er jo digg uansett, så hvis du føler for å hive på litt ekstra hvitløk, why not... Men "lakserende riekake" var liksom ikke så fristende for meg...

Skal det være litt riekake?

Rie-cocktail: 
You heard me... Rie-cocktail eller "Wehencocktail" på tysk, er noe som faktisk blir brukt (uoffisielt) av jordmødre og gitt til kvinner på overtid for å unngå medikamentell igangsetting her i Tyskland. Til og med min ganske så strenge jordmor nevnte denne i sist svangerskap... Cocktailen inneholder bla aprikosnektar, et par cl vin eller vodka (!!) mandelmos og en ss lakserolje.  Jeg takket nei.
-alkohol OG lakserolje i salig forening? Jeg står over...


Så, hva tenker dere egentlig om dette med kjerringråd? 
Det finnes dem som mener at det å prøve å fremprovosere fødsel, uansett på hvilken måte, er uheldig eller rett og slett farlig for babyen. De mener at babyen trenger de siste ukene/dagene i livmoren like mye som den har trengt alle månedene frem til nå. Det å provosere frem fødsel, om enn bare noen dager før den ville startet av seg selv, er "slemt" mot babyen. Den bør få bli i mors liv så lenge den trenger det, og vi bør respektere kroppen vår. 

Det finnes faktisk forskning på dette området som tilsier at det er babyen som sier ifra til livmoren når det er på tide å sette igang rier når barnet er modent nok til å trives utenfor magen. Når babyens lunger er helt modne for å puste på egenhånd, så produserer de visstnok et protein som blir sklit ut i fostervannet, som igjen stimulerer livmoren til å trekke seg sammen. Les mer om dette her.
Det blir faktisk sagt at babyen kan ha økt risiko for komplikasjoner hvis den blir "kastet ut" før den er klar for å komme av seg selv, uansett om man er innenfor de magiske 37 ukene. Er dette noe vi bør ta sjangsen på da?

På andre siden argumenteres det ofte for at "kroppen går ikke i gang før den er klar uansett" og at kjerringrådene kun vil fungere på en helt fødeklar kropp, og at babyen derfor ikke tar skade av kjerringrådene.

Jeg er usikker på hva jeg mener om alt dette, men en ting er jeg hvertfall klar på, og det er at jeg ikke syns det er så greit å drive å herje med aggressive igangsettings-kjerringråd som f.eks lakserolje osv i tiden FØR man er kommet til termin. Et svangerskap er ment å vare i 40-42 uker, og det syns jeg vi skal respektere. Men jeg innrømmer at jeg har drukket en liiten kopp kanel-te i dag da...


Hva synes du om kjerringråd for å sette i gang fødsel?
Er det farlig, eller helt greit å prøve å fremskynde fødselen? I såfall: når er det greit å begynne å prøve?

Er kjerringrådene bare myter, eller tror du på dem? Har noen av dem funket for deg?

11 Helgen

Litt av det helgen hos Berlinerbanden har inneholdt:

Kakeoverdose i ettårskalas til kompis på barnecafé

Utrolig stas å få boltre seg på barnekaféen sammen med et knippe andre små venner!

Den tradisjonelle brunchen på byens beste arabiske café. (Minne Mus sin første brunch.)

Og en hel del kos...

Joda, jeg er her enda og er fortsatt (ekstremt) gravid og greier. 39 uker fullgåtte og desperasjonen begynner smått å snike seg på. Hvis Lillebror gjør som søsteren hans R, så har vi enda 11 dager igjen å gå....

Vi prøver så godt vi kan å fylle dagene med familietid og moro slik at jeg (og mannen) ikke går løs på tapeten av ventingen. Det er godt å ha noe å gjøre, men samtidig merker jeg trangen til å bare være veldig usosial. Skulle ønske jeg kunne ligge i sengen, helt for meg selv og se på serier hele dagen, og ellers kun sove og spise frem til fødselen. Kanskje det faktisk hadde vært lurt å spare opp energi til fødsel og barselukene... tviler på jeg får det til med to superaktive jenter i hus, men jeg kan jo prøve...

Hvordan tilbrakte dere mammaer de siste ukene før fødsel? 
Var det sofasliting eller full fart frem til siste dag?

8 Storesøstre in training

Spente storesøstre 

Åh Lillebror, du har to veldig spente storesøstre som venter og venter på deg. Her lekes det "baby i magen" og babybæring øves det daglig på. Vi håper du har lyst til å komme ut snart, selv om det er 8 dager til leiekontrakten din går ut.

Men frem til da... I dag blir det barnebursdag. Vi er invitert til å feire en liten venn av oss som blir 1år i dag. Bursdagen skal være på en barnekafe, og jentene gleder seg helt hinsides mye til å endelig få lov til å være de heldige som får lov til å gå i barnebursdag på café. Jeg forstår dem godt. Denne cafébursdagen blir nesten som McDonalds-bursdagene som jeg så desperat ville være med på da jeg var liten. -bare uten hamburger og skumle klovner, heldigvis...

Mars måned er forresten DEN bursdagsmåneden i familien vår. Holy moly! Foreldre, besteforeldre, oldeforeldre, barn, venner, barn av venner, fettere ALLE har bestemt seg for å ha bursdag i mars! Merkelig hvordan det ofte hoper seg opp i en og samme måned. Og i år vil jeg bare benytte sjangsen og si kjære venner og familie som har bursdag i mars: I will forget you! Ammetåka kommer til å svelge meg i mars måned i år, så det er bare å beklage! Kommer sterkere tilbake neste år...

Nå vil jeg ut og vagge litt i nabolaget. Det lukter vår ute!
Ønsker dere en super lørdag og håper våren er på vei til dere også!