25 Entering the Fog

Den tredje dagen. De fleste mammaer og alle jordmødre vet hva det betyr... MELK!

For dere som ikke har hørt om det: etter at man har født, så tar det litt tid før det blir skikkelig fart på puppemeieriet. De to-tre første dagene kommer det som regel kun veldig små mengder råmelk, men så, på den tredje dagen skjer det noe magisk. 

(Ok, det er ikke alltid like romantisk for alle, men det kommer vi tilbake til i en senere post...) 

Plutselig så fylles stellet til randen av skikkelig babymelk, og samtidig så legger det seg et tjukt slør over hjernen til mammaen og hun glir inni "ammetåka". Det er en herlig og avslappet tilstand, dog litt irriterende når man glemmer hva folk heter, eller føler at det å ha en voksen samtale med flere enn ett menneske samtidig, blir litt som en algebraoppgave. Og det å skrive en bloggpost tar ca en hel dag...

Du vet du er på god vei inni tåka når du glemmer å spise, gre håret eller gå på do liksom.

Flaks at jeg har en flink mann som husker på det meste for meg...enn så lenge. Det er ikke uvanlig at nybakte pappaer også blir litt småfjerne, tåkete i hodet, med litt flere skjeggstubber enn ellers...

Har du erfaring med ammetåke? Gjorde du/glemte du mye rart? 

23 Hallo LilleStoresøster

Lillebror har rukket å bli en dag gammel og å sjarmere søstrene sine i senk. 
Den Lille-storesøsteren er helt bergtatt, og vil helst bare ha ham for seg selv.

Lille lysluggen vår

Bare se reaksjonen hennes da hun fikk se ham for første gang i går:

Rimelig fornøyd Lille-storesøster R

Plutselig har den lille babyen min blitt storesøster. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Ellers vil jeg si tusen takk for alle gratulasjonene. Dere er fantastiske! For en god følelse det er å vite at så mange snille mennesker har heiet på oss. Det ble hjemmefødsel til slutt,
-og en veldig bra en! Fødselshistorien kommer selvfølgelig snart, men akkurat nå er hodet litt for tåkete og fullt av kjærlighetshormoner til å jobbe med den. 

107 Hello World

Hallo verden. Jeg er Lillebror. Jeg ble født hjemme den 19.mars kl 20:54.

4320gram og 54cm lang. Fødselen gikk kjempebra og mamma og jeg er i storform.
Nå skal jeg straks møte storesøstrene mine for første gang. Vi snakkes senere.




Takk for at dere heiet på oss!

28 Baby

13 Ni

Ni dager over. Jeg hadde virkelig aldri trodd vi skulle komme så langt. Gårsdagen var veldig tøff med tanke på det faktum at hjemmefødsel ikke er så aktuelt lenger pga overtid. Dagen i går (og i natt) har jeg brukt til å forsone meg med tanken på at det sannsynligvis blir sykehusfødsel på oss. Heldigvis får jeg med min egen jordmor i det minste, og det er jo godt.

I dag har jeg vært hos gynekologen igjen på overtidssjekk, og Lillebror har det helt supert i (det gigantiske) magehuset sitt. Alle prøver var kjempefine, og ultralyden viste at han har nok fostervann og fin blodgjennomstrøming fra morkaken. Ikke rart at han blir der inne! Legen var kjempefornøyd med alt sammen, og sa at hun ville støtte meg i å vente frem til 14 dager over, (åh GUD ikke la det gå så lenge!) men da ville hun gjerne se at jeg blir satt igang. 

Jeg ble kjempeglad for at legen er så grei og spiller på lag med meg. Jeg har vært så redd for at hun ville legge press på oss mtp 10-dagers regelen som de vanligvis kjører her i Tyskland. Men hun hadde full tro på meg sa hun. Jeg har jo født store barn før, og siden Lillebror hadde det så fint, kunne hun ikke se noen god grunn til å kaste ham ut enda. Hurra for det!

De aaaaller siste magebildene ble tatt i dag. LITT trøtt i (føde)trynet?

Sykehusfødsel blir det jo sannsynligvis siden vi er over en uke på overtid, og jordmor helst ser at vi da drar på sykehuset hvis fødselen varer. Men går det like raskt som forrige fødsel, så blir det en vurderingssak om vi drar eller ei. Etter i morgen bør vi prøve å komme oss på sykehuset uansett, siden vi da er 10 dager over. Jeg er fortsatt lei meg fordi at jeg ikke føler jeg kan beskytte fødselen og babyen min like godt på sykehus som hjemme, men må man så må man. Jeg prøver å fokusere på det at vi faktisk skal få en sønn om veldig få dager, og det er jo ganske fantastisk. 

Det er fortsatt viktig for meg at jeg får styre fødselen selv, og vi vil ikke ha noen som helst unødvendige inngrep eller forstyrrelser. Fødselsbrev til sykehuset er skrevet, sånn i tilfelle, og vi har skrevet under på papirer som sier at vi ikke ønsker noe CTG-måling eller tilbud om smertelindring med mindre det blir HELT livsnødvendig. Jeg ønsker meg en best mulig start for Lillebror, og jeg tror at en naturlig fødsel er den beste starten han kan få.

Siden jeg fikk summet meg til å ta magebilder idag, så satte jeg sammen en kollasj med utviklingen de siste tre ukene. Trodde ikke det hadde skjedd så mye, men der tok jeg feil. Magen ser jo helt annerledes ut i dag enn for to uker siden! 

Navlen peker lenger og lenger nedover. Det må da være et godt tegn?

Etter timen hos gynekologen i dag var Tyskeren og jeg på café og spiste en deilig lunsj. Jentene skal være hos Svigermor i kveld også. Jeg får litt dårlig samvittighet når jeg "sender dem bort" på den måten, men egentlig så nyter de jo tiden med bestemoren sin noe veldig. Jeg trenger virkelig å få være litt alene med mannen og slappe av nå. Den siste måneden har inneholdt så mye sykdom og stress at jeg nok har blitt en smule utbrent. Men jeg føler meg veldig klar for å møte Lillebror nå, og gleder meg starte livet som en familie på fem. Kom ut lille (store) venn!

ps: tusen tusen takk for alle de støttende kommentarene og mailene. Dere er fantastisk gode!

42 Eight

Ubeskrivelig tungt å stå opp i dag. Sjangsen for en hjemmefødsel krymper for hvert minutt, samtidig som faren for igangsetting stiger. Ikke en god følelse. Frem til i går så følte jeg meg ganske rolig og avbalansert i forhold til det hele, men i dag slo det meg hardt at vi sannsynligvis ender  opp med en medisinert sykehusfødsel likevel. Det er forferdelig tungt å svelge.

Hvis Lillebror skulle finne på å komme i superfart i dag så kan det fortsatt hende at vi blir hjemme. Men drøyer det en dag eller to til, så er det nok snipp snapp snute for hjemmefødsel. Akkurat nå så er det null tegn til fødsel, så jeg har ikke høye forhåpninger.

Kanskje noen syns jeg sutrer veldig nå. Sykehusfødsel er jo helt standard, og igangsetting er det jo mange som klarer seg greit igjennom. Jeg skjønner at det kanskje kan virke som jeg sørger over at jeg liksom går glipp av noe mtp hjemmefødsel. Men det er ikke det som er greia. Greia er at jeg føler at hjemmefødsel er det tryggeste alternativet for oss, av mange grunner. Bare tanken på å måtte sette min fot på et sykehus, får pulsen til å stige ti hakk.
Men...
Det viktigste er jo at Lillebror og jeg kommer oss trygt igjennom fødselen. Og jeg vet at han kommer denne uken, uansett hva. Men likevel er det veldig tungt å nå måtte forandre hele fødselsplanen vår. Det er vanskelig å glede seg akkurat nå, men jeg skal prøve å bruke kvelden til å bli komfortabel med tanken på sykehus osv.


Dere får krysse alt dere har for oss. 

12 Sieben

Ja her er det om å gjøre å være kreativ... Terningen går jo bare til seks, så nå går vi løs på kortstokken. Siden tallene på kortene ikke går går høyere enn 10 så syns jeg det passet fint. Lillebror BØR jo være her innen 10 dager på overtid, altså på onsdag. Vil ikke ha noe bildekort her!

Gårsdagen var veldig avslappet og fin. Svigermor hentet jentene i sekstiden på kvelden, og mannen og jeg hadde en deilig barnefri kosekveld med godis, alkoholfri øl og film. 

Likevel så valgte ikke Lillebror den 16. til å bli fødselsdagen hans. Da jeg la meg i gårkveld så var det akkurat som om jeg bare visste at han ikke ville komme denne natten, og det var ganske tungt. For det hadde jo vært perfekt om han kom mens jentene overnattet hos svigermor! Jaja, han har vel andre planer...

Det føles litt som tiden renner ut for oss og hjemmefødselplanene. Jeg får stadig sånne vonde stikk i brystet når jeg tenker på at vi muligens må på sykehus for igangsetting. Men jeg prøver så godt jeg kan å holde motet oppe og ikke tenke for mye på det. Tror ikke det hjelper å bli anspent og stresset. 

Tyskeren og jeg har nettopp spist en kjempesen frokost helt for oss selv. Deilig! Jentene er fortsatt hos svigermor, men kommer nok hjem veldig snart. Solen skinner i Berlin i dag, og minusgradene er endelig borte. 

Nå skal vi bare prøve å ha en avslappet og fin søndag sammen, for en ting er HELT sikkert, og det er at dette er den aller siste søndagen vi får som en familie på fire!

20 Six

Sinnsykt god jeg er til å bake baby altså. Seks dager over. Lett som en plett. Jadda.
I dag skal svigermor ha jentene på overnatting slik at Tyskeren min og jeg kan ha en skikkelig avslappet kosekveld med middag og film, helt for oss selv. Hvis ikke det gjør susen, så gir jeg opp denne avslapningsplanen min. 

Heldigvis virker det som om Storesøster er mer tålmodig enn det jeg er. Hun finner alltid nye og spennende måter å få tiden til å gå på. Sånn innimellom trassanfallene. 

Det er godt en av oss har noe annet enn fødsel å tenke på

Lillesøster vil fortsatt ikke gå med på at det faktisk er en baby i magen min. Hun tror vel at mamma bare har fått en HEFTIG ølmage i løpet av de siste 9 månedene, så hun lever i lykkelig uvitenhet om fødepresset som bygger seg opp som en tjukk tordensky i heimen. 

Hvis ikke Lillebror ser det for godt å komme til verden før mandagen er her, så har jordmor sagt at vi kommer til å gå litt "hardere til verks". Lurer på om hun snakker om Wehencocktail da... Jeg er ikke helt sikker på at jeg er så keen på akkurat det der. Men gjør nok heller det enn igangsetting på sykehus... 




Det var noen som spurte om hvordan de regner svangerskapslengde i Tyskland, og det stemmer altså at de regner 40+0 i steden for 40+2 eller 3 som i Norge. 
Så senest på onsdag vil de (i teorien) begynne å vurdere igangsetting. Med en baby som allerede er over 4kg kan vi nok ikke vente i 14 dager. Men vi håper virkelig at Lillebror vil ut før den tid. Medisinsk igangsetting er jo det siste vi vil ha, siden jeg skal føde hjemme, og jeg begynner virkelig å føle på presset nå. I dag tidlig var det ganske tungt for psyken å våkne og fortsatt være gravid. Heldigvis har jeg en fantastisk mann som er så flink til å ta vare på både meg og jentene. Uten den støtten ville jeg nok ha blitt helt koko for lengst.


Nå skal jeg ta meg en gåtur i solen, sette meg på en benk og bare være litt i fred. 
Før eller senere braker det nok løs. Jeg håper bare det skjer av seg selv.



ps: Takk igjen for alle de herlige hilsenene. Det er utrolig hvor mye det faktisk hjelper å vite at man har en sånn god heiagjeng der ute. 

30 Fünf

Oooog der var vi. Fem dager over. Dette er offisielt mitt lengste svangerskap! 

Dagen i går gikk som sagt til pampering av meg selv, jeg jeg syns det gikk ganske bra egentlig. Massasjen var det beste jeg har gjort på lenge! Fikk masse modningsrier etterpå, og følte meg varm og myk i hele kroppen.
I løpet av dagen fikk jeg huket at alt på listen min, og kvelden ble avsluttet med en Jim Carrey film på senga, og jeg følte meg veldig avslappet og enda mer fødeklar!

I dag har jeg vært på sjekk hos gynekologen min (gyn som tar svangerskaps-sjekker her i Tyskland, ikke fastleger) og alt står kjempebra til med Lillebror. 
Han har fortsatt masse fostervann der inne, morkaken fungerer fortsatt utmerket og han ble målt til å være mellom 4000gram og 4300gram. Men det var visst veldig vanskelig å måle sa legen, for han ligger jo så klemt inni magen, så vi skulle ta de målene med en klype salt. Vokst, det har han i allefall! En stor gutt blir det. Akkurat som søsteren hans, R. 

Ellers så sa legen etter undersøkelsen at kroppen min virket særdeles fødeklar og moden, så hun forventet fødsel innen 2 dager. La oss håpe hun har rett! Jeg har en følelse på den 16. som sagt, så dere får sende massive fødevibber min vei de neste dagene ;)

Da vi kom hjem fra legen, måtte jeg bare knipse noen bilder av babymagen. Sånn i tilfelle den er borte innen mandag... 
La oss håpe dette er aller siste gangen dere ser dette luftskipet av en babymage!

Rekker denne magen å bli 41 uker? Let's hope not!

Resten av dagen skal vi tilbringe sammen med jentene. De har vært i barnehagen i dag, og vi satser på at vi har hatt nok av sykdom for en stund nå! 


Som en av dere sa: terningen går bare til 6, så da satser jeg på at Lillebror kommer i dag eller i morgen;) Wish me luck. Jeg GLEDER meg!

25 Four

Okay, so here is the plan...
Ja for jeg må jo ha en plan. Noe å ta meg til mens jeg venter. Så her er det jeg har tenkt å drive med i løpet av de neste dagene:
-pampering. 

Jepp. De neste dagene skal gå til skikkelig bortskjemming av meg selv. Til vanlig er jeg ikke kjempeflink på dette, så jeg visste ikke helt hva eller hvordan, da jordmor i går gav meg streng beskjed om å skjemme meg selv bort. Etter litt tips fra venner og fine lesere, så har jeg laget meg en liten pampering-plan som jeg håper hjelper for å få kroppen (og sinnet) til å slappe av og bli fødeklar. På planen for i dag:

-Varmt bad på morgenen (UTEN unger!) 
-nyte en lang lunsj på en favorittcafe (happening as we speak)
-barnefri hele dagen (utenom han som driver og sparker meg i nyrene da)
-gravidemassasje i ettermiddag
-Film og noe snaddermat alene hjemme før Tyskeren min og jentene kommer hjem i kveld.

Arabisk Cafékos... kanskje hummus og halloumi setter igang fødehormonene? Digg var det i allefall.

Så de neste dagene skal jeg prøve å stresse ned, slappe av og kose meg så mye som mulig, og  så får vi håpe at jentene våre holder seg friske fremover (-JA de er endelig feberfrie faktisk! Herlig!) slik at jeg faktisk får tid til å gjennomføre denne planen.

Tusen takk for de fantastisk hyggelige kommentarene og mailene jeg har fått ila de siste dagene. Det hjelper veldig på mine frynsete nerver og hormonelle humør å vite at jeg har en heiagjeng her på bloggen.

Hvis dere har noen lure tips til avslapningsteknikker eller hyggelige (helst late) aktiviteter til meg så skrik ut!

For ca to år siden, gikk jeg også 4 dager på overtid med Lillesøster, og var helt på gråten så lei jeg var. Jordmor ba meg planlegge en skikkelig kosedag og bare gjøre akkurat det jeg hadde lyst til og ingenting annet. Ikke noe husarbeid eller stress tillatt. Jeg spiste frokost på café, drakk altfor mye kaffe, leste magasiner, gikk en liten tur, spiste mozzarellapizza til middag, og lå i sengen på kvelden og så filmer.  Samme kvelden kom hun i rekordfart.
Spørs om jeg blir like heldig og slipper unna med bare 4 dager denne gangen... wish me luck!


Husker du hva du gjorde den dagen fødselen/fødslene din/dine startet? 

26 Tre

Surprise! Jeg er her enda! Tre dager over.
 Litt mer gravid enn i går, og takket være en spontan intimkonsert: -litt mer fødeklar. 

I går var altså jentene ute en liten tur sammen med Oma, og det var så deilig å få puste ut. Tror de små også var rimelig glade for å få en liten pause fra mamma og pappa, for da de kom hjem, skjedde det noe magisk! De holdt en av de herlige, spontane konsertene sine for oss hjemme i stua. Storesøster spilte ukulele, Lillesøster holdt takten med xylofonstav, og begge to sang hver sin sang, samtidig. 

De rigget til og med en liten scene av en trekasse, og konserten varte i over et kvarter. Det var så herlig å se dem sånn. Endelig begynner de å ligne på seg selv igjen.

Da de var ferdige, gav de seg selv en stående applaus og Lillesøster ropte høyt "BVAVO BVAVOO!" 

Mammahjertet smeltet selvfølgelig som sjokolade i en klam bukselomme, og jeg måtte felle en tåre. (Helloooo hormones..) 

Litt synd at jeg ikke fikk bilder av konserten, men jeg følte ikke for å forstyrre dem i øyeblikket. Akkurat da var det viktigere for meg å bare nyte og suge til meg den herlige stemningen i stua. 

I dag var jordmor på besøk. Andre overtidskontroll, og det er ikke mye som har endret seg siden sist. Det virker som kroppen min har satt ting litt på pause pga stresset vi har hatt den siste uken. Jordmor sa hun kunne merke at jeg var veldig stresset og anspent i kroppen, så hun kjørte på med litt ekstra akupunktur i dag for å roe nerver og for modning for fødsel. 

Når helsekortet er fullt og kontrollene må føres på gule lapper er det vel kanskje på tide å føde?

Jeg føler meg litt bedre etter at jeg fikk fikset tannen min, og det ser ut til at jentene muligens er på bedingens vei, ( *BANK i bordet!* ) så nå må jeg bare få roet nervene mine og komme i ordentlig avslappet fødemodus slik at kroppen blir klar og lillebror ikke må vente altfor lenge.

Jordmor anbefalte oss å se noen morsomme filmer, slik at vi kanskje kan få skylt bort litt stress med latterhormoner. Jeg syns det hørtes ut som en god plan.

Kan dere anbefale noen gode komedier? 

18 Zwei

Statusupdate:
Tann: Fikset (sånn provisorisk i hvertfall)
Barn: Fortsatt syke 
Baby i magen? - Ja

Da er vi altså to dager på overtid og jeg er sjeleglad for at Lillebror holdt seg inne i natt slik at jeg fikk tid til å få fikset tannen min i dag. Det er godt å kunne drikke og spise igjen uten smerter! (Og nei jeg fikk ikke bedøvelse, men det gikk greit fordi det var raskt over.)

Stakkars jentene våre er fortsatt veldig reduserte i formen. Storesøster er feberfri, men apetitten og humøret halter... Lillesøster har skyhøy feber og laber allmenntilstand, så hun får paracet og ibux både natt og dag. Stakkars lille...

I dag ble tøffere enn forventet for oss voksne. Lite eller ingen søvn mange netter på rad, syke barn og fødsel i vente er ikke akkurat en ideell situasjon, og i dag ble det rett og slett litt for mye for alle sammen. Jeg tror vi er litt lei av hverandre, hele gjengen.

Så nå har Oma vært og hentet jentene, slik at de små får seg en trilletur og litt frisk luft, og mannen og jeg får en pustepause før det er påan igjen.

Storesøster har et rolig øyeblikk med byggeklosser. Takk gud for sånne pauser.

Nå som jeg er på overtid, er det jo naturlig at meldingene og telefonene fra familie og venner tikker inn. Folk vil vite om jeg "merker noe". Jeg forstår jo at det er kjempespennende, og at folk gleder seg veldig. Men det er litt absurd at "alle" vil at babyen kommer NÅ, mens jeg går rundt og håper så inderlig at han blir inni magen i noen dager til. Ikke det at jeg syns det er så herlig å være så sinnsykt sprenggravid. For jeg merker på kroppen at det holder i massevis nå. I løpet av de siste par dagene har det plutselig blitt utrolig tungt å være gravid.

Men: To syke små jenter er ikke gøy. Og to syke + en nyfødt baby er nok ikke kjempemye morsommere. Så derfor går jeg gjerne noen dager til på overtid! 

Det hadde vært fantastisk om vi i allefall kunne vært kvitt feberen før han kommer. Jeg er livredd for at han skal bli smittet, for det skjedde da Lillesøster ble født. Forkjølelse er ingen spøk for en fersk baby liksom.

Stille før stormen? 

Okay, nok sutring. La oss se på det positive i situasjonen:

-Jeg blir muligens ferdig med strikkeprosjektet mitt før babyen kommer hvis jeg går noen dager til over tiden.
-Vi har fått innarbeidet skikkelige nattevåk-rutiner før Lillebror i det hele tatt er født
-Vi får vennet oss til at leiligheten generelt ser ut som et katastrofeområde før babyen kommer
- Snøen rekker forhåpentligvis å smelte før jeg føder, slik at trafikken i byen roer seg og jordmor rekker frem til fødselen
-Kanskje Lillebror til og med får dele bursdag med søsteren sin som er født i
 slutten av mars. Praktisk.


Neida.. vi kommer sikkert til å le av det hele når han først er her. For det viktigste er jo at fødselen går greit og at Lillebror og jeg er i god form. Toåringer og treåringer er bare syke ofte, og sånn er det med den saken. Kanskje jeg bare er så opprørt og stresset fordi at jeg føler jeg har lite kontroll over ting? Jeg vet ikke. Det føles som skuldrene mine snart gror seg fast i ørene mine, så stresset jeg er. Men jeg skal prøve mit aller beste for å komme i rett sinnstemning for fødsel. Tror det nok er det lureste.
Takk for at dere holder ut med meg i disse anstrengende og klagete siste dagene!





Noen som har noen gode tips til hvordan å stresse ned?

58 40 weeks: Ticking Time Bomb

Herregud, nå er vi faktisk der. Overtid. Jeg er over 40 uker på vei, og fortsatt ingen baby. Det er så rart å stå her, rett ved målstreken og ikke ha peiling på når tid jeg kommer til å faktisk være i mål. Jeg er liksom ferdig med 99% av denne reisen, og snart begynner en ny og enda større reise som trebarnsmor og nybakt guttemamma.
Men før den tid...La oss ta et lite tilbakeblikk på dette svangerskapet:

I fjor sommer da den positive testen lyste mot oss var en spesiell dag. Jeg husker at jeg var i sjokk. Vi hadde tenkt å vente litt lenger med nr.3, men Lillebror hadde andre planer.
Men selv om vi var lettere sjokkert, så kunne vi ikke annet enn å smile. For et barn til ønsket vi oss jo likevel, og det å kunne bli gravid er jo ingen selvfølge. Veldig snart begynte vi å glede oss. 

Så kom det uker med usikkerhet, mange ultralyder og så kvalme Da vi endelig var over 12 uker, senket vi skuldrene litt. Kvalmen dabbet av noen uker senere, og jeg feiret med å gå opp mange kilo veldig raskt, før det roet seg litt igjen.

Har du sett en så ferdigbakt babymage før? Det har tydeligvis ikke mange Berlinere, for her sperrer dem opp øynene når jeg vagger forbi i sneglefart. 

I uke 13 var vi på en ultralyd hvor det første vi så var en liten stump og noe annet mellom beina, som pappaen syns lignet mistenkelig på en liten guttetiss. Noen uker senere fikk vi dette bekreftet, og vi var i ekstase. Samtidig var det rart å tenke på at vi ikke fikk noen jentebaby denne gangen. Dette var noe helt nytt. Vi skulle bli foreldre til en GUTT! 
Jeg må innrømme at det til tider har føltes helt absurd at min jentekropp kan produsere et menneske av hannkjønn liksom. Er det bare meg som tenker sånn?








Nå som det nærmet seg halvveis, begynte jeg å tenke på å kjenne liv i magen. Jeg hadde kjent det rundt 18-19 uker første gangen, og 14 uker andre gangen. Men denne gangen skulle det drøye. Morkaken lå visst godt plassert på fremsiden, fikk vi vite på ultralyd i uke 17, så det var ikke rart at jeg ikke kjente noe. Jeg ventet og ventet. Hver kveld lå jeg musestille på sofaen med lukkede øyne og hendene på magen og ønsket meg mer enn noe annet å kjenne et lite plopp under navlen.


Først i uke 19 kjente jeg noen små sommerfugler i magen. I uke 20 var jeg helt sikker. Det var like spennende som første gangen. Like etterlengtet og like godt var det også når jeg etter uke 21 fikk daglig bekreftelse fra Lillebror om at han hadde det bra.

Ukene gikk, og magen vokste. Men det var ikke før i uke 24-25 at det virkelig ble tydelig. 
Fra og med uke 24 begynte jeg med ukentlige oppdateringer her på bloggen. Dere kan finne en oversikt over alle disse, uke for uke her. 

Det føles som om dette svangerskapet har gått utrolig raskt i forhold til de to andre. Det har vært veldig annerledes å være mamma til to små på under 4 år, og være gravid samtidig. Svangerskapet har liksom bare gått sin gang i bakgrunnen. Ikke det at det har vært bare enkelt, men jeg har på en måte ikke hatt så mye tid til å gå rundt og bli utålmodig, og det er litt godt. Samtidig så klarer jeg selvfølgelig å få litt dårlig samvittighet for at jeg kanskje hadde kunnet nyte svangerskapet mer enn det jeg har gjort hvis jeg hadde hatt mer tid. Heldigvis vet babyer hvordan de skal bake seg selv inni magen, for ellers hadde dette svangerskapet blitt en katastrofe.

Dette er sannsynligvis mitt aller siste svangerskap, (ok der fikk jeg det til å høres ut som om jeg har vært gravid 17 ganger eller noe...) og det er jo selvfølgelig litt vemodig å tenke på, selv om det sikkert blir veldig godt for kroppen min å hente seg inn etter nesten 3 år med konstant babybaking...  Jeg elsker å være gravid. Det føles som en ære, og et privilegium å få bære fram et barn. (Greit, ok, man tenker kanskje ikke så mye over ære og sånt når man henger over doskåla da, men dere skjønner hva jeg mener...lov med litt kjiséer sånn helt på tampen vel?)

Jeg er stolt av denne kroppen min og jobben den har gjort. Ja, det har blitt noen merker her og der, og når jeg ser meg i speilet, så er det ofte vanskelig å fatte hvor mye kroppen har endret seg på noen få år. Men det er positive endringer jeg ser, fulle av gode minner. Jeg mener ikke at jeg digger å ha slappere hud eller at jeg syns strekkmerkene mine er skikkelig hotte, for det gjør jeg ikke. Men jeg aksepterer endringene og er stolt av det jeg har gått igjennom. I'm a mom with the marks to prove it. 

Nå skal kroppen igjennom en stor endring igjen. Veldig snart. Og jeg gleder meg. Du kan godt vente noen dager til, Lillebror, (siden sykdommen hersker i heimen for tiden) men vi er klare for deg når som helst og er utrolig spente på å treffe deg!

Jeg føler meg som en tikkende bombe for tiden.

Sånn helt uoffisielt, så tipper jeg at det blir fødsel enten 13. eller 16.mars, og at Lillebror vil veie ca 4000gram. Men det er bare vill og ukalkulert tipping. Mest for å underholde meg selv.
Har dere lyst til å være med og tippe fødselsdato og fødselsvekt kanskje? Den som tipper riktig, får ære og berømmelse! (eller noe sånt.. hehe) 

Har du opplevd å gå på overtid? Hvor mange dager?
Ble du fryktelig utålmodig, eller klarte du å beholde vettet i de siste laaange dagene?

5 Liten

Du blir så fryktelig liten når du er syk. Du som vanligvis er tøffere enn toget,  du som vil greie alt på egenhånd og aldri lar deg stoppe, -du blir plutselig en skjør liten baby som trenger mammaen og pappaen sin så intenst. Hele dagen og hele natten. Sove på brystet. Et marathon av byssing og bæring, snyting av nese og dosering av medisiner. Søvnløse netter med hosting, nysing og gråt. Du krever endeløs utholdenhet og nerver av stål av oss.

Selvfølgelig vil vi være der for deg, mer enn noe annet. Vi SKAL være der. Det er jobben vår. Og vi vil at du skal føle deg trygg og elsket, men noen ganger river vi oss i håret og har bare lyst til å gi opp. Det er ingen enkel oppgave å være sykepleiere for en smårolling. Vi gjør vårt beste, og vi er veldig, veldig glade i deg. Også når vi rister på hodet og uffer oss litt over trassanfallene dine. Det er lov å være litt liten når man trenger det.

6 Eins

1 dag på overtid. To syke småjenter og en veldig vond tann.
Vi venter helst litt til, og storesøster "rydder opp" i babymagasinene i mens...

Termindagen kom og gikk uten action. -og takk og lov for det, for jeg er ikke akkurat i fødehumør for tiden. Utrolig merkelig å gå ifra å være SÅ klar for fødsel til å ønske seg at det drøyer minst et par dager til. Jeg VIL gå på overtid, for det passer ikke med fødsel nå.
Lillesøster er kjempedårlig med høy feber. Storesøster har heldigvis ikke feber lenger, men sliter med en kraftig forkjølelse og ørebetennelse. Jeg har fått time hos tannlegen i morgen tidlig, for å sette inn ny fylling etter at den gamle falt ut i går. Så nå håper vi bare at alle blir friske og at jeg rekker å få fikset tannen før det blir fødsel. 

Jordmor var her for første overtidssjekk i dag. Vanligvis er jo de fleste damer rimelig gira på å føde når de er kommet over 40 uker, men jeg var veldig klar på at hun fikk passe seg så ikke hun satte i gang noe i dag. Så det ble ingen undersøkelser av livmorhals eller forberedende akupunktur på meg. Kun standard oppfølging med hjertelyd, blodtrykk osv, og alt så supert ut. Lillebror koser seg i magehuset sitt. 
Jeg fikk streng beskjed om å ta det helt med ro de neste dagene, så jeg ikke blir syk selv, og slik at Lillebror kanskje venter litt til så jentene rekker å bli kvitt dette fæle viruset før han kommer.

Så da blir det nok et par dager til med innetid og rolig tidsfordriv på oss...

Hjemmelaget tryllestav "hokusPokus bort med virus!" / Påskefarger på små negler
Duplotårnbygging er terapi for syke småjenter
Rart å se Lillesøster så rolig og stille / Frosne blåbær er best når man har vondt i halsen

Håper bare at tannlegebesøket i morgen ikke setter i gang ting...

Sist jeg var hos tannlegen, ville hun ikke gi meg lokalbedøvelse siden jeg var gravid. Men jordmor mente i dag det var helt tullete og sa jeg fint kunne få bedøvelse.


Er det noen som har erfaring med dette? Det er vel ikke farlig for Lillebror om jeg får en sprøyte hos tannlegen?


ps: skal prøve å få til 40 ukers bilder senere i dag, men kan ikke love noe. Litt vanskelig å ordne fotoshoot når man har to små sjuketroll inne i studioet (soverommet vårt) hele dagen ;)