11 Første gangen

Rart med det, hvordan verden plutselig blir en brutal og skummel plass når man er ute med babyen sin for første gang. Høye lyder, biler som suser forbi i alt for høy hastiget, bråkete ungdommer som skriker og skråler, hunder som bjeffer, vind som biter og skarpe kanter over alt. Da føles det tryggest å ha Lillebror tett inntil kroppen min. Derfor falt valget på bæresjal i dag da Lillebror var ute på sin aller første tur utenfor hjemmet. Tenk det, han har aldri vært utenfor leilihetens vegger før!

Godt innpakket og klar for første tur ut. Okay da, han sov som en stein
og merket sikkert ikke at vi var ute i det hele tatt. Men mammaen var oppgiret nok til å ta bilder.

Jeg hadde glemt hvor innmari omstendelig det er å dra ut av huset med en liten baby. En halvtime tok det å bli klare, men vi kom oss ut til slutt. Og dette var uten søstrene hans. Jeg orker ikke å tenke på hvordan jeg etter hvert skal greie å få alle tre kledd og ut av huset...hvordan gjør trebarnsforeldre det der??

Hadde det ikke vært for at vi måtte til barnelegen på nyfødt-sjekk, så hadde vi nok ikke dratt ut i dag heller pga minusgrader og vind. Men må man så må man. Og det gikk helt supert hos legen. De første to dagene etter fødselen gikk han ned 300g i vekt, men nå hadde han lagt på seg igjen, slik at han er 100g over fødselsvekt, noe som er helt i rute. Lillebror var kjempeflink og tålmodig. Han gråt ingenting og rakk til og med å tisse en skvett på legen før vi dro.

Sånn ellers så har vi hatt familien på frokost i dag og feiret nok en bursdag i familien. Lillebror har møtt onkelen sin for første gang.
I kveld hadde Lillebror også sitt første ordentlige bad.

Så mye nytt på en dag: Min første tur ut, mitt første møte med onkel J, mitt første bad og første gangen jeg tisset på en lege. Livet er spennende!

Syntes du det var skummelt å dra ut med babyen din for første gang? 

11 Du og Jeg

Joda, så her sitter vi og glaner på hverandre mens dagene glir ubemerket forbi. Plutselig har det gått en uke siden du kom til oss, og her sitter vi to og prøver å bli kjent. Du i bare bleia, intullet i lammeskinn og jeg uten sminke, med ugredd hår, singlet og joggebukser. Rimelig sikker på at jeg stinker også.
Det er manko på glitter og glam i denne hulen for tiden.
Bare du og jeg Lillebror, det er mer en nok akkurat nå.

25 Første Photoshoot med Lillebror

Frem til nå har det vært bilder av magen som har vært temaet på mandagsphotoshooten, men nå som jeg har født vil det naturligvis bli Lillebror som skal fanges på film hver mandag. Dette kan bli et artig prosjekt tenker jeg, og veldig gøy å se tilbake på bildene når han blir større.

Ok, jeg vet jeg er litt inhabil, men seriøst, han er fin altså!

Jeg har tenkt litt på å gå til fotograf med Lillebror fordi jeg har så lyst på proffe bilder, men akkurat nå så frister det ikke å gå ut av den fine boblen lever i for tiden. Han bare sover, ammer og produserer fulle bleier. Av og til våkner han litt og kaster et forundret blikk rundt i rommet, før han vil ha pupp igjen og sovner når han er mett. Det føles godt å kunne være alt han trenger, og bare nyte at han endelig er her, på utsiden.

Vi har blitt invitert i 80-års kalas og diverse feiringer i det siste, men jeg har rett og slett vært kjempe usosial og meldt avbud på alle invitasjoner. Lillebror er bare 6 dager gammel, og jeg er ikke klar for å ut i verden med ham enda. Med storesøstrene hans var jeg ute og gikk tur da de var 3 dager gamle. Av en eller annen grunn så følte jeg at jeg hadde noe å bevise. Det at jeg klarte å komme meg ut på tur så kjapt var et tegn på at jeg mestret mammarollen eller noe slikt. Denne gangen har jeg faktisk ikke beveget meg utenfor dørstokken enda, og i morgen blir Lillebror 1 uke gammel!

Barseltiden er forbi på et blunk, det vet jeg av erfaring, så jeg satser heller på å bare nyte denne tiden i fulle drag, og så får vi heller mekke litt hjemme-fotoshooting på mandager i steden for å dra til fotografen.

'ække akkurat vond å se på, denne karen.

ps: jeg vil bare si tusen hjertelig takk til dere som har fulgt meg i svangerskapet og sendt meg støttende ord da jeg gikk på overtid. Og tusen takk for alle gratulasjonene. Jeg har lest alle kommentarene og setter pris på hver eneste en. Det blir ikke like mye tid til å svare på alle kommentarer for tiden, men jeg gjør så godt jeg kan. Så håper jeg dere følger oss videre i barseltiden og beyond. Ammetåka har kommet og tatt meg, men bloggen lever videre for det om.






Hva gjorde/gjør dere i barseltiden? 
Når var dere ute av huset med babyen for første gang?
Når syns dere egentlig det er greit å dra ut med babyen?

19 Erfaren vs Uerfaren

Her har vi en erfaren Store-storesøster L. To småsøsken har hun, enda hun ikke har fylt fire år! Hun er så glad og spent. Hun gleder seg sånn til Lillebror kan være med mamma og hente henne i barnehagen, slik at hun kan vise han fram til alle vennene sine. Hun har allerede hatt med seg et bilde som hun viste frem i barnehagen, sprekkferdig av stolt!

Lille-storesøster R, jobber enda med å fordøye endringene. Hun var ikke like forberedt som Store-storesøster L, siden det er litt vanskelig for en toåring å begripe konseptet "baby i magen" og "baby kom ut av magen". Hun er jo helt betatt av Lillebror, og vil kose på ham hele tiden, men jeg vet ikke om hun har forstått hvor han kom fra, og at han skal være hos oss for alltid.
F.eks peker hun enda på magen min og sier "bror", selv om det ikke er noen bror der inne lenger, for så å peke på sin egen mage og si det samme.

Litt søskensjalusi har vi jo merket hos lille R, i form av mer trass og klenging på mamma. Pappa er helt ut, og det er mamma hun vil ha. Men det er helt lov. Det vil nok ta litt tid for lillejenta venner seg til dette nye livet hvor hun må dele mamman sin med en baby. Jeg prøver så godt jeg kan å ta meg tid til Lille-storesøster når jeg har hendene fri, men det er lettere sagt enn gjort når Lillebror trenger mammas lukt og nærhet til en hver tid. Det gjør vondt i mammahjertet når jeg merker at jeg trenger pittelitt avstand fra R for å kunne ta meg av Lillebror. Men sånn er det når man er mamma til mange små...-man føler aldri at man gir nok av seg selv.
Vi trenger nok litt tid til å finne ut av dette sammen, R og jeg.



Har dere opplevd søskensjalusi med deres barn? 
Hvordan artet det seg og hvordan taklet dere det?

5 Snarveier

Når man nettopp har poppet ut nummer tre, og liksom skal arrangere bursdagsselskap for nummer to, sånn ca et kvarter senere, så kommer panikken snikende. For man inbiller seg jo at man skal få til det perfekte barneselskapet likevel...

Der står man, med en rosa, pipende liten puppegal gutt på armen og drømmer om hjemmelagde cupcakes, et nydelig dekket bord med nøye planlagt og håndlaget dekor, ferske blomster, glitter og bordkort. Rundt bordet sitter alle de søte små barnehage-vennene til R og smiler fra øre til øre, for et nydeligere bursdagsbord har de aldri sett.

Mens man står der og dagdrømmer høres det plutselig et digert tordenskrall i bleia til minstemann og han begynner å gråte, samtidig som søstrene hans plutselig flyr i tottene på hverandre over en duplokanin. Man river seg i det uvaskede håret og kjenner svetten begynne å piple.
Kanskje man må senke forventningene litt.
Stryk cupcakes. Stryk barnehagevenner. Stryk bordpynt.
Bursdag ble det jo liksom. Men det ble en del snarveier.


...med butikk-kjøpte kaker, hjemmelaget krone som ble et par nummer for stor, kun besteforeldre og en tante som gjester, en nesten glemt gave fra mor og far -kjøpt i siste liten og absolutt ingen bursdagsleker.

Det var rimelig tøft for en mamma som er over middels opptatt av detaljer å bare ta en spansk en.
Men R koste seg gløgg i hjel likevel hun. For tenk: Hun fikk kake, sang og pakker. -en perfekt bursdag i hennes øyne. Ballongene glemte vi. De blåste vi opp (og smellte) i dag. Takk Gud for snarveier. De kan være livsnødvendige for å klare seg i en ny og superhektisk hverdag som trebarnsmamma.


Tar dere ofte snarveier som foreldre? 

18 To år

Lillejenta mi. Når ble du så stor? Plutselig er du ikke lenger den lille babyen min lenger. To år har gått siden du ble født i rekordfart, og jeg er så stolt av deg. 

Du har et humør som gleder alle som er rundt deg. Du synger stort sett dagen lang, du deler gjerne ut klemmer og det koster ingenting for et funklende smil fra deg. Noen ganger viser du oss hvor bestemt du er med brøl og spark. Men det tar aldri lang tid før du traller og ler igjen. Vi er så ufattelig glade i deg. Takk for at du kom til oss.

25 Entering the Fog

Den tredje dagen. De fleste mammaer og alle jordmødre vet hva det betyr... MELK!

For dere som ikke har hørt om det: etter at man har født, så tar det litt tid før det blir skikkelig fart på puppemeieriet. De to-tre første dagene kommer det som regel kun veldig små mengder råmelk, men så, på den tredje dagen skjer det noe magisk. 

(Ok, det er ikke alltid like romantisk for alle, men det kommer vi tilbake til i en senere post...) 

Plutselig så fylles stellet til randen av skikkelig babymelk, og samtidig så legger det seg et tjukt slør over hjernen til mammaen og hun glir inni "ammetåka". Det er en herlig og avslappet tilstand, dog litt irriterende når man glemmer hva folk heter, eller føler at det å ha en voksen samtale med flere enn ett menneske samtidig, blir litt som en algebraoppgave. Og det å skrive en bloggpost tar ca en hel dag...

Du vet du er på god vei inni tåka når du glemmer å spise, gre håret eller gå på do liksom.

Flaks at jeg har en flink mann som husker på det meste for meg...enn så lenge. Det er ikke uvanlig at nybakte pappaer også blir litt småfjerne, tåkete i hodet, med litt flere skjeggstubber enn ellers...

Har du erfaring med ammetåke? Gjorde du/glemte du mye rart? 

23 Hallo LilleStoresøster

Lillebror har rukket å bli en dag gammel og å sjarmere søstrene sine i senk. 
Den Lille-storesøsteren er helt bergtatt, og vil helst bare ha ham for seg selv.

Lille lysluggen vår

Bare se reaksjonen hennes da hun fikk se ham for første gang i går:

Rimelig fornøyd Lille-storesøster R

Plutselig har den lille babyen min blitt storesøster. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Ellers vil jeg si tusen takk for alle gratulasjonene. Dere er fantastiske! For en god følelse det er å vite at så mange snille mennesker har heiet på oss. Det ble hjemmefødsel til slutt,
-og en veldig bra en! Fødselshistorien kommer selvfølgelig snart, men akkurat nå er hodet litt for tåkete og fullt av kjærlighetshormoner til å jobbe med den. 

107 Hello World

Hallo verden. Jeg er Lillebror. Jeg ble født hjemme den 19.mars kl 20:54.

4320gram og 54cm lang. Fødselen gikk kjempebra og mamma og jeg er i storform.
Nå skal jeg straks møte storesøstrene mine for første gang. Vi snakkes senere.




Takk for at dere heiet på oss!

28 Baby

13 Ni

Ni dager over. Jeg hadde virkelig aldri trodd vi skulle komme så langt. Gårsdagen var veldig tøff med tanke på det faktum at hjemmefødsel ikke er så aktuelt lenger pga overtid. Dagen i går (og i natt) har jeg brukt til å forsone meg med tanken på at det sannsynligvis blir sykehusfødsel på oss. Heldigvis får jeg med min egen jordmor i det minste, og det er jo godt.

I dag har jeg vært hos gynekologen igjen på overtidssjekk, og Lillebror har det helt supert i (det gigantiske) magehuset sitt. Alle prøver var kjempefine, og ultralyden viste at han har nok fostervann og fin blodgjennomstrøming fra morkaken. Ikke rart at han blir der inne! Legen var kjempefornøyd med alt sammen, og sa at hun ville støtte meg i å vente frem til 14 dager over, (åh GUD ikke la det gå så lenge!) men da ville hun gjerne se at jeg blir satt igang. 

Jeg ble kjempeglad for at legen er så grei og spiller på lag med meg. Jeg har vært så redd for at hun ville legge press på oss mtp 10-dagers regelen som de vanligvis kjører her i Tyskland. Men hun hadde full tro på meg sa hun. Jeg har jo født store barn før, og siden Lillebror hadde det så fint, kunne hun ikke se noen god grunn til å kaste ham ut enda. Hurra for det!

De aaaaller siste magebildene ble tatt i dag. LITT trøtt i (føde)trynet?

Sykehusfødsel blir det jo sannsynligvis siden vi er over en uke på overtid, og jordmor helst ser at vi da drar på sykehuset hvis fødselen varer. Men går det like raskt som forrige fødsel, så blir det en vurderingssak om vi drar eller ei. Etter i morgen bør vi prøve å komme oss på sykehuset uansett, siden vi da er 10 dager over. Jeg er fortsatt lei meg fordi at jeg ikke føler jeg kan beskytte fødselen og babyen min like godt på sykehus som hjemme, men må man så må man. Jeg prøver å fokusere på det at vi faktisk skal få en sønn om veldig få dager, og det er jo ganske fantastisk. 

Det er fortsatt viktig for meg at jeg får styre fødselen selv, og vi vil ikke ha noen som helst unødvendige inngrep eller forstyrrelser. Fødselsbrev til sykehuset er skrevet, sånn i tilfelle, og vi har skrevet under på papirer som sier at vi ikke ønsker noe CTG-måling eller tilbud om smertelindring med mindre det blir HELT livsnødvendig. Jeg ønsker meg en best mulig start for Lillebror, og jeg tror at en naturlig fødsel er den beste starten han kan få.

Siden jeg fikk summet meg til å ta magebilder idag, så satte jeg sammen en kollasj med utviklingen de siste tre ukene. Trodde ikke det hadde skjedd så mye, men der tok jeg feil. Magen ser jo helt annerledes ut i dag enn for to uker siden! 

Navlen peker lenger og lenger nedover. Det må da være et godt tegn?

Etter timen hos gynekologen i dag var Tyskeren og jeg på café og spiste en deilig lunsj. Jentene skal være hos Svigermor i kveld også. Jeg får litt dårlig samvittighet når jeg "sender dem bort" på den måten, men egentlig så nyter de jo tiden med bestemoren sin noe veldig. Jeg trenger virkelig å få være litt alene med mannen og slappe av nå. Den siste måneden har inneholdt så mye sykdom og stress at jeg nok har blitt en smule utbrent. Men jeg føler meg veldig klar for å møte Lillebror nå, og gleder meg starte livet som en familie på fem. Kom ut lille (store) venn!

ps: tusen tusen takk for alle de støttende kommentarene og mailene. Dere er fantastisk gode!

42 Eight

Ubeskrivelig tungt å stå opp i dag. Sjangsen for en hjemmefødsel krymper for hvert minutt, samtidig som faren for igangsetting stiger. Ikke en god følelse. Frem til i går så følte jeg meg ganske rolig og avbalansert i forhold til det hele, men i dag slo det meg hardt at vi sannsynligvis ender  opp med en medisinert sykehusfødsel likevel. Det er forferdelig tungt å svelge.

Hvis Lillebror skulle finne på å komme i superfart i dag så kan det fortsatt hende at vi blir hjemme. Men drøyer det en dag eller to til, så er det nok snipp snapp snute for hjemmefødsel. Akkurat nå så er det null tegn til fødsel, så jeg har ikke høye forhåpninger.

Kanskje noen syns jeg sutrer veldig nå. Sykehusfødsel er jo helt standard, og igangsetting er det jo mange som klarer seg greit igjennom. Jeg skjønner at det kanskje kan virke som jeg sørger over at jeg liksom går glipp av noe mtp hjemmefødsel. Men det er ikke det som er greia. Greia er at jeg føler at hjemmefødsel er det tryggeste alternativet for oss, av mange grunner. Bare tanken på å måtte sette min fot på et sykehus, får pulsen til å stige ti hakk.
Men...
Det viktigste er jo at Lillebror og jeg kommer oss trygt igjennom fødselen. Og jeg vet at han kommer denne uken, uansett hva. Men likevel er det veldig tungt å nå måtte forandre hele fødselsplanen vår. Det er vanskelig å glede seg akkurat nå, men jeg skal prøve å bruke kvelden til å bli komfortabel med tanken på sykehus osv.


Dere får krysse alt dere har for oss. 

12 Sieben

Ja her er det om å gjøre å være kreativ... Terningen går jo bare til seks, så nå går vi løs på kortstokken. Siden tallene på kortene ikke går går høyere enn 10 så syns jeg det passet fint. Lillebror BØR jo være her innen 10 dager på overtid, altså på onsdag. Vil ikke ha noe bildekort her!

Gårsdagen var veldig avslappet og fin. Svigermor hentet jentene i sekstiden på kvelden, og mannen og jeg hadde en deilig barnefri kosekveld med godis, alkoholfri øl og film. 

Likevel så valgte ikke Lillebror den 16. til å bli fødselsdagen hans. Da jeg la meg i gårkveld så var det akkurat som om jeg bare visste at han ikke ville komme denne natten, og det var ganske tungt. For det hadde jo vært perfekt om han kom mens jentene overnattet hos svigermor! Jaja, han har vel andre planer...

Det føles litt som tiden renner ut for oss og hjemmefødselplanene. Jeg får stadig sånne vonde stikk i brystet når jeg tenker på at vi muligens må på sykehus for igangsetting. Men jeg prøver så godt jeg kan å holde motet oppe og ikke tenke for mye på det. Tror ikke det hjelper å bli anspent og stresset. 

Tyskeren og jeg har nettopp spist en kjempesen frokost helt for oss selv. Deilig! Jentene er fortsatt hos svigermor, men kommer nok hjem veldig snart. Solen skinner i Berlin i dag, og minusgradene er endelig borte. 

Nå skal vi bare prøve å ha en avslappet og fin søndag sammen, for en ting er HELT sikkert, og det er at dette er den aller siste søndagen vi får som en familie på fire!

20 Six

Sinnsykt god jeg er til å bake baby altså. Seks dager over. Lett som en plett. Jadda.
I dag skal svigermor ha jentene på overnatting slik at Tyskeren min og jeg kan ha en skikkelig avslappet kosekveld med middag og film, helt for oss selv. Hvis ikke det gjør susen, så gir jeg opp denne avslapningsplanen min. 

Heldigvis virker det som om Storesøster er mer tålmodig enn det jeg er. Hun finner alltid nye og spennende måter å få tiden til å gå på. Sånn innimellom trassanfallene. 

Det er godt en av oss har noe annet enn fødsel å tenke på

Lillesøster vil fortsatt ikke gå med på at det faktisk er en baby i magen min. Hun tror vel at mamma bare har fått en HEFTIG ølmage i løpet av de siste 9 månedene, så hun lever i lykkelig uvitenhet om fødepresset som bygger seg opp som en tjukk tordensky i heimen. 

Hvis ikke Lillebror ser det for godt å komme til verden før mandagen er her, så har jordmor sagt at vi kommer til å gå litt "hardere til verks". Lurer på om hun snakker om Wehencocktail da... Jeg er ikke helt sikker på at jeg er så keen på akkurat det der. Men gjør nok heller det enn igangsetting på sykehus... 




Det var noen som spurte om hvordan de regner svangerskapslengde i Tyskland, og det stemmer altså at de regner 40+0 i steden for 40+2 eller 3 som i Norge. 
Så senest på onsdag vil de (i teorien) begynne å vurdere igangsetting. Med en baby som allerede er over 4kg kan vi nok ikke vente i 14 dager. Men vi håper virkelig at Lillebror vil ut før den tid. Medisinsk igangsetting er jo det siste vi vil ha, siden jeg skal føde hjemme, og jeg begynner virkelig å føle på presset nå. I dag tidlig var det ganske tungt for psyken å våkne og fortsatt være gravid. Heldigvis har jeg en fantastisk mann som er så flink til å ta vare på både meg og jentene. Uten den støtten ville jeg nok ha blitt helt koko for lengst.


Nå skal jeg ta meg en gåtur i solen, sette meg på en benk og bare være litt i fred. 
Før eller senere braker det nok løs. Jeg håper bare det skjer av seg selv.



ps: Takk igjen for alle de herlige hilsenene. Det er utrolig hvor mye det faktisk hjelper å vite at man har en sånn god heiagjeng der ute. 

30 Fünf

Oooog der var vi. Fem dager over. Dette er offisielt mitt lengste svangerskap! 

Dagen i går gikk som sagt til pampering av meg selv, jeg jeg syns det gikk ganske bra egentlig. Massasjen var det beste jeg har gjort på lenge! Fikk masse modningsrier etterpå, og følte meg varm og myk i hele kroppen.
I løpet av dagen fikk jeg huket at alt på listen min, og kvelden ble avsluttet med en Jim Carrey film på senga, og jeg følte meg veldig avslappet og enda mer fødeklar!

I dag har jeg vært på sjekk hos gynekologen min (gyn som tar svangerskaps-sjekker her i Tyskland, ikke fastleger) og alt står kjempebra til med Lillebror. 
Han har fortsatt masse fostervann der inne, morkaken fungerer fortsatt utmerket og han ble målt til å være mellom 4000gram og 4300gram. Men det var visst veldig vanskelig å måle sa legen, for han ligger jo så klemt inni magen, så vi skulle ta de målene med en klype salt. Vokst, det har han i allefall! En stor gutt blir det. Akkurat som søsteren hans, R. 

Ellers så sa legen etter undersøkelsen at kroppen min virket særdeles fødeklar og moden, så hun forventet fødsel innen 2 dager. La oss håpe hun har rett! Jeg har en følelse på den 16. som sagt, så dere får sende massive fødevibber min vei de neste dagene ;)

Da vi kom hjem fra legen, måtte jeg bare knipse noen bilder av babymagen. Sånn i tilfelle den er borte innen mandag... 
La oss håpe dette er aller siste gangen dere ser dette luftskipet av en babymage!

Rekker denne magen å bli 41 uker? Let's hope not!

Resten av dagen skal vi tilbringe sammen med jentene. De har vært i barnehagen i dag, og vi satser på at vi har hatt nok av sykdom for en stund nå! 


Som en av dere sa: terningen går bare til 6, så da satser jeg på at Lillebror kommer i dag eller i morgen;) Wish me luck. Jeg GLEDER meg!