27 Alt på stell liksom

Aahh...Det finnes ikke noe deiligere enn å våkne til en ren og ryddig leilighet...

...med nydelige interiørdetaljer og designerdekor over alt.

Deilig å hvile øynene på, ikke sant?

Morgenstellet går på skinner, siden barna er så blide, og mor får alltid drikke kaffen sin i ro og mak.

Jentene drar selvfølgelig med kjemmet hår og silkesløyfe i barnehagen...

...og de er alltid upåklagelig kledd.







Alt på stell liksom.

16 MANDAGSBILDER: At det var deg

Jeg var ikke forberedt. Jeg trodde jeg var det. Jeg hadde gjort dette før. Eksperten meg. 

Men da du kom forstod jeg. Det å bli mamma er visst like stort og livsendrende, hver gang. 

Det smalt i hjertet mitt da jeg så deg. En kjærlighetseksplosjon som skylte meg bort. 

Jeg trodde jeg var forberedt på å møte deg, men det var jeg aldeles ikke. 

Da du gråt, fyltes jeg av lettelse. 

Da du tok brystet for første gang, fyltes jeg av omsorg. 

Da du åpnet øynene og så på meg, kjente jeg ansvaret som for evig tok plass i hjertet mitt.

Det gjør meg så uendelig glad at du er her.

Det er ikke alltid enkelt, men det er godt å elske deg.

At det var deg som skulle komme til oss, er jeg så uendelig takknemmelig for.

At det var akkurat du.

34 Hvorfor har ikke venner med barn tid til noe - DEL 2

Det tikket inn veldig mange bra kommentarer på torsdagens innlegg. Såpass bra at jeg føler det er rom for mer dialog om temaet. Innlegget handlet om at jeg til tider har følt meg misforstått av venner og bekjente som ikke har barn, (Jeg snakker ikke om alle barnløse som jeg kjenner, bare så det er klart.) og jeg ville nå ut til andre nybakte foreldre som har vært i samme situasjon.
Det ble som sagt god diskusjon av innlegget, og slikt inspirerer.

Lyst til å henge på sofaen med meg mens jeg ammer?

Ofte snakker vi småbarnsforeldre om hvor mye arbeid og stress det er å være forelder. Vi uffer og akker oss over trassanfall, bleiepriser og den evige hverdagskampen og så søker vi forståelse og sympati hos andre foreldre. Jeg syns det er utrolig godt for sjela å få lov å lufte litt frustrasjon blandt venner som også har barn. Og jeg forstår at de barnløse kan bli litt småirriterte over alt dette snakket om hvor sinnsvakt travelt det er å være mamma. Men dere må ikke tro at jeg forestiller meg at barnløse folk lever et stressfritt og ukomplisert liv i sus og dus. For de er jo travle de også. Selvfølgelig er de det! Alle har sine bekymringer og stressfaktorer. Jobben kan være stressende, forhold og utdanning kan være utfordrende. Jeg har jo også vært uten barn en gang, og jeg var, til tider, sinnsykt stressa likevel.

Noen nevnte i kommentarene at jobben deres var så stressende at det å gå hjemme med barn var ren avslapning i forhold. Det er nok mange som har det slik. For mange er det derimot helt omvendt.

Da jeg nylig tok opp akkurat dette med mine venninner som har barn, så sa et par av dem at de gleder seg til å dra på jobb fordi at det er så avslappende! På jobb har man også oppgaver, men man har ikke 100% ansvar for et eller flere små menneskers sikkerhet, trivsel og helse. Med mindre man er sykepleier, lege, førskolelærer ol. da. (Respekt!) Men til og med i sånne yrker, så er jo arbeidsdagen over  på et tidspunkt. Slik er det ikke når man blir forelder. Det var det som jeg fant mest overveldende i starten. Det å vite at man aldri er "off duty", noensinne. Uansett om man har barnevakt, så er man fortsatt den som sitter med ansvaret og bekymringene til syvende og sist. Det er noe eget ved å være forelder. Det er altoppslukende. TIDS-slukende og energi-slukende på et helt eget nivå.
Det å være forelder er, etter min mening, vanskelig å sammenligne med en "vanlig" jobb.

Så kan vi ikke bare si at alle er mer eller mindre travle på sin måte da?

Flere poengterte at ansvaret for å ivareta vennskapet, ligger hos begge parter, og sant er det. Ofte kan det virke som at småbarnsforeldre isolerer seg eller rett og slett bare ikke gidder å løfte på telefonrøret når de får barn. De ser ut til å glemme sine barnløse venner og lever i en egen boble av bleier, babykos og gulp mens verden går videre for de andre uten barn. Men hvorfor? Bryr de seg ikke lenger? Trenger de ikke venner eller?

Det er herlig når venner engasjerer seg i barna mine.

Jeg kunne nok ha vært flinkere til å invitere mine barnløse venner og bekjente på besøk da jeg ble mamma for første gang i 2009. Men her er greia: Det føltes så rart. Jeg følte meg som et utskudd.

For hva i all verden skulle jeg si hvis jeg ringte dem?
"Hei, det er meg, hun som ikke grer håret lenger vettu. Jeg bare lurte på om du hadde lyst til å komme bort og sitte på sofaen min mens jeg kjede-ammer i noen timer? Jeg kan tine en daimkake og vi kan se på Disneychannel hvis du vil?"

Gud så kleint!
Jeg var rett og slett redd for hva de ville synes om denne nye rollen jeg hadde fått. Jeg trodde de ville føle seg ukomfortable i mitt nærvær. Jeg følte jeg allerede hadde forlatt dem litt på en måte, bare ved det å bli mamma, og det hadde jeg dårlig samvittighet for. Alt det som denne nye rollen min innebar var jo helt nytt og litt rart for dem, til og med kjedelig kanskje. Det hele føltes kleint og vanskelig.

Plutselig var jeg på andre siden. Jeg var blitt mamma til et lite menneske. Det føltes som om jeg hadde gått igjennom en slags portal. En portal som var usynlig for de andre, men så utrolig tydelig og altomveltende for meg og faren til barnet mitt. Vi var blitt endret.
Og ikke bare var vi blitt endret på innsiden, men prioritetene våre var  plutselig HELT annerledes enn før.

På café med venner: med nyfødt Lillesøster i bæresjal, null sminke og bustete hår. Kos men slitsomt!

Jo fordi at jålete Jona som pleide å bruke to timer på badet på morgenen, var nå blitt dama som gikk rundt i joggebukse med bustete hår og lite eller ingen sminke. Det var så vidt jeg  kjente meg selv igjen.

I tillegg så falt jeg helt ut når det gjelder det sosiale, selv om det ikke var med meningen.
Jeg fulgte ikke lenger med seriene som de barnløse vennene mine så på TV på kvelden, (fordi jeg sovnet av utmattelse kl 19) jeg fulgte ikke mye med på hverken nyheter eller samfunnsdebatten generelt, (fordi jeg hadde ikke tid eller konsentrasjon til å lese aviser) og jeg falt ut av bygdesnakket, sladderet, trender og andre temaer som opptok vennene mine, fordi jeg ikke hadde mulighet til å stille opp på jentekvelder og fester. Jeg forstår godt at de ikke helt visste hva de skulle finne på med meg lenger. For når en venn endrer seg så totalt så plutselig, så føles det jo nesten som om man ikke kjenner vedkommende lenger.

Vennskapet endrer seg når man får barn.

Dette var jo hverken min eller vennene mine sin feil. Det var ingen som hadde skylden. Det bare er sånn. Livet endrer seg, og det endrer oss. Det første året som mamma var nok ganske ensomt for meg. Men så ble det bedre, for plutselig fikk mine nærmeste venner også barn. Med ett var de også på andre siden. De forstod når jeg kom for sent til avtalen fordi jeg måtte amme og så skifte bleie. De forstod når jeg plutselig måtte avbryte restaurantbesøket og dra hjem når babyen begynte å hyle, og de forstod når jeg ikke orket å stille opp på jentekvelder fordi at jeg var for sliten. De forstod når det gikk dager mellom telefonsamtaler eller mailer, fordi at barna hadde vært syke. De forstod, på ordentlig.

Det er opptil begge parter å gjøre det beste ut av situasjonen. De barnløse vennene kan prøve å vise forståelse og være tålmodige. De nybakte foreldrene kan prøve å huske (tapetsere kjøleskapsdøren med gule lapper?) å ringe eller sende sms selv om de blir levende begravd i bæsjebleier. Er vennskapet verdt noe, så vil det nok overleve selv om det blir noen måneder med lite kontakt.


Har du mistet kontakten med mange venner etter at du fikk barn?
Hvordan kan man holde liv i vennskap når man får barn? 
(Tenker da spesielt på vennskap med folk uten barn) 

13 Omsorg

Gjett hva vi gjør mye av for tiden?

Minnie mus blir godt ivaretatt og får en god dose nærhet i det hjemme-mekkede bæresjalet...

Jentene ser nesten aldri mammaen sin uten Lillebror i bæresjalet lenger. Men det er kanskje ikke så ille. Så har jeg hendene fri til å leke med fly og dukker, og binde "bæresjal" (mammas-skjerf) på Storesøster. (Og vaske opp diverse kroppsvæsker fra gulvet, men det trenger vi ikke gå nærmere inn på)

Det er så utrolig rørende å se den lille jenta mi på 3,5år vise så stor omsorg. Hun vil så gjerne passe på Lillebror, holde ham, bysse og susse. Okay, så holder hun han kanskje litt skjevt, bysser litt for ivrig, og susser litt for hardt. Men hun gjør det med kjærlighet, og det er så herlig å se at hun kjenner på de gode følelsene hun har for Lillebror.

34 Hvorfor har ikke venner med barn tid til noe? DEL 1

Hurra han sover! Hva skal jeg gjøre nå? Dusje? Spise? kle på meg kanskje?

Hvorfor har ikke småbarnsforeldre tid til noe? Har du fått dette spørsmålet før? Jeg har fått det ganske ofte. Spesielt i tiden etter at vi har fått baby. Da kommer det ofte: "Ja, så hva gjør du egentlig på hele dagen?" Og når jeg svarer at jeg tar vare på babyen min og jentene mine, grer håret mitt og gjør litt husarbeid inni mellom slagene, så blir de litt satt ut.
"Ja okay, men det er vel ikke kun det du gjør?"
Jo faktisk.

Selvfølgelig kommer dette spørsmålet som oftest fra barnløse. Og jeg forstår godt at det kan virke rart at jeg kan bruke en hel dag kun til å "dulle" med mini-me og slacke på sofaen, mens de klarer å få unna femogtjue kontrakter,  få orden på regnskap og holde to-tre møter før lunsjpausen begynner. Jeg fremstår ikke akkurat som effektiv ved siden av det der når jeg ikke engang greier å få tid til å dusje.
Jeg skjønner at det må være irriterende å føle seg oversett bare fordi at folk har fått barn. Men jeg gjør det ikke for å såre noen. Det tror jeg ingen småbarnsforeldre gjør. Vi har bare fullt opp med vårt. Vi driver og tar vare på, lærer opp og beskytter et nytt lite menneske. Det er virkelig en altoppslukende oppgave.

Hver gang jeg har fått dette spørsmålet av barnløse, så har jeg sittet litt fast. For hvordan skal man forklare til en som ikke har barn, hvor mye arbeid det er å ha barn, uten at man høres ut som en levende prevensjonsreklame?
Jeg vil jo ikke fremstå som en sytepave. Jeg liker mammalivet, men det er slitsomt og tidkrevende!

Det er ikke sånn at alle barnløse mennesker er like lite forståelsesfulle, men veldig ofte blir jeg møtt av hevede øyebryn hvis jeg prøver å forklare meg.

For hvis jeg begynner å liste opp dagen min i detalj: amme, bleieskift, treminuttersfrokost på mor, lage frokost til jentene, amme, bleieskift og babybad, bære og bysse i sjal pga mageknip hos babyen, amme enda en gang, kle på meg selv fordi det hadde jeg glemt, spise et knekkebrød, sette på en klesvask, skrive innkjøpsliste, lage middag....
"Ja er det så vanskelig da?"
... nei, hvis jeg begynner å fortelle om jobben min, så blir jeg ikke alltid møtt med forståelse.
Fordi middag, klesvask osv gjør jo barnløse også, PLUSS at de jobber fulltid. Og mange av dem skjønner ikke hvordan jeg liksom kan holde meg opptatt hele dagen når jeg "bare går hjemme".

Så jeg har bare pleid å si "Du forstår det når du får barn." Sånn i ordentlig konfliktsky-stil.

Men det var før jeg fant dette svaret på et leserspørsmål i The Washington Post:

For det er nemlig (desverre?) sånn at når jeg først får ti minutter for meg selv, så blir det gjerne heller en powernap eller en matbit i mellom slagene, i steden for en telefon til venner. Det er ikke noe personlig. Burde jeg vært flinkere til å prioritere venner, og da kanskje spesielt de barnløse? Mulig jeg bør tenke litt på det ja. Jeg savner dem ofte, og føler at jeg burde jobbe mer for å holde kontakten med dem. Men akkurat nå har jeg ikke tid, for Lillebror vil ha pupp. Duty calls!


Har du opplevd å få lignende spørsmål? Hva svarte du?
Er vi småbarnsforeldre så fryktelig opptatte som vi føler oss, eller er vi rett og slett bare alt for engasjerte i eget avkom slik at vi glemmer å ta oss tid til venner uten barn?


 Trykk her for å lese DEL 2 om dette temaet.

16 Mammahjertet og den dårlige samvittigheten

Etter en natt hos Oma og en dag i barnehagen var gjensynsgleden stor da jentene kom hjem i ettermiddag. Det er så godt å ha en svigermor som er så flink med barna. Hun har dem gjerne på overnatting eller henter dem i barnehagen og finner på noe artig med dem. Det er ekstra godt å ha hjelp nå som Lillebror er syk, og mammaen har sovet ca 5 timer ila den siste uken.

Paradokset er at jeg savner jentene så fort de er ute av døren, men når de har vært hjemme i noen timer, da er jeg utslitt. Det gnager i samvittigheten...

Heldigvis har pappaen mye tid til jentene. I dag hadde vi nettopp fått en sending med en haug av nye duploklosser da de kom hjem, og gleden var stor. (Både hos pappaen og jentene..)
Det ble bygget for å si det sånn...



Det er godt å ha en mann som er en superpappa. Men det hjelper lite på samvittigheten min når jentene skal sove og begge to skriker desperat etter mamma. Jeg vil så gjerne, men kan ikke gå til dem fordi jeg har en sovende liten gutt som henger i puppen, og hvis jeg står opp, så har vi tre unger som skriker.

Så da ligger jeg der i mørket på soverommet og hører på jentene mine hyle og protestere på andre siden av veggen. De skal bare ha mammaen sin. (mest bare fordi hun er utilgjengelig) Hadde det vært omvendt, og mannen hadde ligget og ammet babyen, så hadde de nok skreket etter ham.

Jeg vet at det blir bedre snart. Dette er bare en kort periode vi må igjennom. Lillebror blir snart frisk, det blir mer søvn på meg, lengre pauser mellom amminger, og jeg vil få litt mer tid til jentene.
Men det gjør vondt i mammahjertet mitt akkurat nå, og jeg gruer meg til leggetid.

Det er godt de har hverandre i det minste...

Om natten, hvis jeg klarer å få en time søvn eller to, så drømmer jeg om at jeg stiger inn i en diger kopimaskin som lager to ekstra eksemplarer av meg selv. På den måten kan jeg være der, hele tiden, for alle barna mine.

Litt syk drøm, I know, men av og til skulle jeg seriøst ønske jeg kunne lage et par ekstra kopier av meg selv. Da hadde jeg kanskje sluppet den sviende dårlige samvittigheten. Det hadde vært hendig med tanke på klesvasken også når jeg tenker meg om...

Eventuelt kunne jeg ønske at jeg hadde vært født med fire armer... nei, forresten, det hadde vel betydd at ungene mine også hadde hatt fire armer? Ok. Stryk det.


Hvordan taklet dere som har flere barn den første tiden med ny baby i hus? 
Hadde dere lite tid til storesøsken, mye dårlig samvittighet, eller gikk ting på skinner?



ps: sånn helt på tampen -hvis deres barn også er glade i duplo, kan dere jo ta en titt på duplo-giveaway på Susanne Kaluza sin blogg her.

16 Derfor

Det er, som forventet, utrolig hektiske tider hjemme hos oss. Tre små barn under 4 år er ikke bare bare vettu! Det er ikke sjelden det hyles etter mamma akkurat når mamma er opptatt med å amme, og det er statistisk sett alltid minst en som gråter eller klager. Men heldigvis så kommer det også noen øyeblikk innimellom. Øyeblikk som på en måte veier opp for alt slitet. I hvertfall i noen sekund, før det øyeblikket blir avbrutt av noen som vræler "HUN STJAL KJEKSEN MIIIN!"

Derfor

Men de fine øyeblikkene. De er så utrolig gode å ha.

Sånne øyeblikk suger jeg til meg og sier til meg selv: "DERFOR".

Og hvis dere lurte på hvorfor i alle dager jeg sier "derfor" til meg selv i de fine øyeblikkene, (eller hvorfor jeg i det hele tatt snakker til meg selv) så er det fordi jeg stort sett resten av tiden går og river meg i håret og sier: "Hvorfor, HVORFOR gjør jeg det her!?"

Men, jeg vet at en dag, senere i livet, så kommer jeg til å se tilbake på denne tiden som de beste årene i hele livet mitt. Akkurat det bekreftet min bestemor. Hun fikk tre barn innen 3.5 år, og var alene med dem det meste av tiden siden bestefar var på sjøen. Hun synes likevel disse dagene var de beste.

De var slitsomme, men det er dager hvor man får oppleve det eneste som virkelig betyr noe her i verden på en intens måte: Kjærlighet og familie.

Derfor.

25 Mandagsbilder: Sjukdom

Mandagsbildene i dag ble ikke helt som jeg hadde ønsket. Lillebror var ikke akkurat i humør for photoshoot. Sannheten er at det er litt tøft å være mamma akkurat i dag. Og enda tøffere å være Lillebror. Stakkars bittelille har blitt forkjølet. En forkjølelse er ingen spøk for en nyfødt som jo utelukkende bruker nesen til å puste.

Men han er så tapper denne lille karen. Han ammer som en helt, selv med snørr i nesa. Det blir mye tårer og stress, både for meg og Lillebror, men vi kommer oss igjennom det her til slutt.

Så det går i saltvannsdråper, nesedråper og morsmelk i den lille nesen, men ingenting ser ut til å hjelpe noe særlig. Det er så vondt å se ham slite sånn med pusten.


Det var akkurat på samme måten med Lillejenta da hun ble født for to år siden. Hun fikk også tett nese da hun var 2-3 uker gammel og ammingen ble fryktelig slitsom for henne. Jeg gikk rundt med henne i bæresjalet her hjemme 24/7 og bysset. Kveld etter kveld i mange uker trasket jeg frem og tilbake i stua, så det nesten ble spor i parketten. Og nå er vi her igjen. Det er ikke noe artig å ha en syk og misfornøyd baby, men jeg vet det kommer bedre dager. Håper bare de kommer snart!

8 Bæresjal-knyting

Jeg har fått spørsmål om hvaslags knyting jeg bruker på bæresjalet når jeg bærer Lillebror. Svaret på det er: mange. Men en av mine yndlingsknytemåter er det som calles Front Wrap Cross Carry på engelsk. Slik ser det ut:

Når Lillebror blir litt større, kommer jeg til å bære ham med beina ut til sidene, men nå som han er så liten er det tryggest å bære ham i "froskestilling" med beina godt trukket opp inntil kroppen. Han koser seg veldig i sjalet, og vi kommer til å bære masse masse fremover. Sjalet på bildet er et Sino-Looma elastisk bomulls-sjal. Vi har også et Didymos vevd sjal og en ErgoBaby bæresele, som nok kommer til å bli brukt etterhvert som Lillebror vokser.

Hvi du ikke har prøvd å bære babyen din så anbefaler jeg deg å prøve! Det er helt utrolig hvor mye frihet det skaper for mamma/pappa som plutselig har to frie hender, pluss at de aller fleste  babyer koser seg gløgg ihjel når de blir bært -så lenge man bærer riktig. Let etter bærekurs i nærområdet (arrangeres ofte på helsestasjoner eller steder som selger bæresjal) eller lær det på YouTube! (Jeg sverger, jeg tror jeg har lært mer på YouTube enn jeg gjorde på høyskolen...)

Her finner dere en video som viser hvordan man knyter bæresjalet for nyfødt-bæring. 

Happy carrying!

Bærer du babyen din? Hvilke sjal og knytinger bruker du?

6 Halvveispåske

Ikke har jeg sittet og nippet til solbærtoddy i solveggen, og ei heller gått på ski og spist kvikklunsj. Men tro det eller ei, så ble det litt påske her i heimen likevel. Sånn halvveis i hvertfall.

Når man bor midt i en storby, ikke har bil, og nettopp har fått baby, så er det ikke akkurat snakk om tur på fjellet eller ski på beina.

I Norge er det liksom så opplagt hva man gjør i påsken. Tur, kvikklunsj, solbærtoddy, hytta, ski...
Vi jobber fortsatt med å finne ut av våre påsketradisjoner. Så langt var påskeeggjakt en hit hos jentene.

I min familie spiser vi gjerne lammelår i påsken, men dere kan vel forestille dere at jeg ikke kjørte det opplegget i år. Ser det for meg...marinade opp til albuene, en skrikende babybylt på armen og to småjenter rundt beina. Næh... ble kylling på oss. Neste år kanskje.


Hva er typisk påske for deg? 

7 Til Pappa

Jeg vet det kanskje virker som jeg ikke er så veldig begeistret for deg akkurat nå, pappa. Men du må tro meg når jeg sier at jeg liker deg. Jeg bare kjenner deg ikke like godt som mamma.

Du lukter annerledes, og du har litt pigger på haka. Men du er varm og god, og du snakker så rolig til meg. Du bærer meg så forsiktig, og selv om det stikker litt når du kysser meg, så er det likevel koselig fordi jeg kjenner at du er så glad i meg.

Men plutselig blir jeg engstelig. Jeg tør ikke å være hos deg for lenge om gangen. Det blir for mye nytt. For mange lukter jeg ikke kjenner, og for mange nye lyder. Jeg roper på mamma, og hun kommer. Alt blir sånn som det skal være igjen. Det lukter riktig, jeg hører stemmen hennes og jeg vet hvor jeg finner maten min. 

Bare vær tålmodig, pappa. Vi to blir nok veldig gode kompiser snart. En dag om ikke så altfor lenge, så kommer jeg faktisk til å foretrekke deg fremfor mamma. Jeg er jo trossalt en liten gutt, og du er pappaen min. Du blir nok mitt største forbilde og helten over alle helter. Bare vent og se.

Lillebror

11 PÅSKEK(A)OS

Jeg skulle liksom være så innmari flink. Det er vel da varsellampene burde ha begynt å blinke, -når jeg bestemmer meg for å være "flink". Jeg har det nemlig med å stille litt i overkant høye krav til meg selv innimellom. Så når jeg får det for meg at jeg skal være ekstra flink, så tar det litt av.

Det er påske og jeg elsker tradisjoner. Jeg har så lyst til å føre mine familietradisjoner videre til våre barn, samt å skape nye, egne tradisjoner sammen med dem. For meg er det viktig at det skal være rent og pent hjemme i høytidene. Klart en må regne med mye rot og kliss (GUD så mye kliss!) i et hjem med tre smårollinger, men sånn et par ganger i året liksom, da skulle jeg ønske det så litt ordentlig ut her. Så det ønsket jeg meg i dag.

For å gjøre ting litt enklere for oss selv, så ba vi svigermor om å komme og ha jentene i ettermiddag slik at vi kan få ryddet og vasket litt her hjemme. Joda, klart at vi kunne latt dem hjelpe til med husarbeidet, men sannheten er at leiligheten er såpass bombet nå, at det eneste som kommer til å funke for å få den sånn tålig ren er et skikkelig skippertak med 3-4timer intens opprydning og shining...og det har ikke akkurat jentene våre utholdenhet til. Dessuten så er det å vaske gulv med to små jenter på slep litt som å pusse tenna mens man spiser oreokjeks.

Joda, så avtaler vi at svigermor skal hente jentene. Så gjør jeg den noe FATALE feilen å informere Store-storesøster  om dette på feil måte. Hun er nemlig i en fase hvor ALT skal forhandles og diskuteres i det uendelige. Stae, viljesterke jenta mi... Hver bidige avgjørelse vi tar på hennes vegne blir protestert på med STERKE midler.

Som f.eks i dag. Da jeg gjorde denne grove feilien ved å si "Du skal til bestemor en tur etterpå"...
Da bestemte hun seg for at hun aldri skulle til bestemor, noensinne igjen, og at hun nå like godt kunne gi henne sparken som farmor.
Yikes...
Det burde lære meg å ikke ta alle avgjørelser for henne, men også med henne.


Og så var det baking da. Det er tradisjon å bake i påsken, så jeg skulle absolutt bake. Et par ganger i året, ved spesielle anledninger, slår jeg til med ordentlig tradisjonell gjærbakst (og påfølgende mageknip, men la gå..) og påsken er en av de anledningene. Mannen dro ut på tur med Lillejenta i vogna og Storeøster, Lillebror og jeg ble igjen hjemme. Nå skulle det bakes.

Vel, jeg må bare innrømme at det resulterte i noe jeg er rimelig sikker på at den gamle heimkunnskapslæreren min ville kalt for "en dødfødt gjærdeig". Det var visst ikke så enkelt å lage boller med en småknirkete 11 dager gammel Lillebror på armen, og en hyperaktiv 3 1/2-åring som går berserk med sleiv og hvetemel. Ikke ble det tid til å rydde opp på kjøkkenet  etter bakingen heller, siden Lillebror bestemte seg for å ta en klase-ammings (10 små puppemåltider etterhverandre) og Storesøster foreslo (dvs fikk et trassanfall av dimensjoner) at jeg laget lunsj til henne samtidig som jeg ammet.

Jeg fikk så dårlig samvittighet da jeg sa hun måtte vente litt, men hva annet skal man gjøre? Lillebror SKULLE ha pupp NÅ, og det skulle han ha i sengen og ligge helt i ro. Han er fortsatt på puppen og jeg har enda deigrester på hendene faktisk.

Så nå sitter jeg altså igjen med en leilighet som er ca dobbelt så skitten som i dag tidlig, håret fullt av mel, en Lillebror som fortsatt er limt fast i puppen, en storesøster som har tatt en Donald Trump og gitt bestemor sparken, og en stk litt tvilsom bolledeig som ikke jeg har rukket å elte eller steke enda.

Smil, du har blitt trebarnsmor!

Vel, vi har i det minste noe som minner litt om påske i hus... sånn innimellom alle de skitne sokkene som ligger og slenger.

De fleste dager er heldigvis ikke så ille da. Frem til nå har det vært ganske smooth sailing med Lillebror som bare har sovet og puppet. Meget mulig det er litt for tidlig å drive med bakeprosjekter og storrengjøring. Kanskje jeg burde legge lista litt lavere fremover. I hvertfall til jeg har fått dreisen på denne jobben.



Har du tatt deg vann over hodet som mamma i det siste? 

10 Babyblå II og barseltid

Husker dere denne? Jeg må innrømme at jeg var litt i tvil om den kom til å passe siden denne sønnen min var litt av en kjempe da han ble født, men jo visst gjorde den det! Tusen takk til tante I som strikket denne nydelige lille ullvesten til Lillebror. Den var god å ha under ytterjakka da Lillebror var med ut på en liten gåtur rundt kvartalet i dag. Vi måtte pakke ham inn i flere lag med ull, for det har nemlig begynt å snø IGJEN. Det er ikke bare Norge som får sen vår i år...
Tyskeren min og jeg var på café og spiste lunsj mens jentene sov i vogna og Lillebror i bæresjalet. Det tok en halv evighet å komme oss ut av huset, men så gikk resten av turen helt knirkefritt. Det er ikke dårlig med tanke på at dette var første gangen at vi var ute med alle tre samtidig. TRE tenk...plutselig har jeg blitt mamma til en hel flokk...

Ellers så har vi hatt besøk av familie fra Norge i en uke nå, og i dag dro de hjem. Det føles merkelig stille i hjemmet etter at besøket dro, enda vi har tre småtroll her. Det har vært så godt å ha familie rundt oss den første tiden. Vi har fått masse hjelp med både matlaging, husvask og barnepass og det setter vi veldig pris på. Alle burde hatt sånn luksus etter fødselen.

I gamledager var det jo vanlig at mor, søster, bestemor eller nabokona kom og hjalp den nybakte mammaen med alt mulig de første ukene etter fødselen. Jeg syns det er synd at det ikke er sånn lenger, for de nybakte mammaene trenger jo like mye hjelp nå som før. Mor og baby trenger ro til  å bli kjent og hente seg inn etter fødselen, for ikke å tenke på amming som skal innkjøres... Man har ikke akkurat så mye overskudd til klesvask og fancy middagsopplegg mellom pupping og bleieskift. Når man i tillegg har to små propeller av noen jenter i heimen... Jeg hadde nok aldri hatt tid til å hverken dusje eller spise, hadde det ikke vært for all hjelpen vi har fått.


Fikk du mye hjelp i barseltiden? Hvem var det som tok vare på deg og babyen? 
Skulle du ønske du hadde hatt mer hjelp?

10 Billig moro: DIY Modellkitt

Jentene våre er modellkit-frelste. De elsker å lage snegler, og kuler av deigen eller stikke ut "kaker" med pepperkakeformer. Jeg liker sånne aktiviteter fordi jeg kan bare sette dem i gang, for så å sette meg ned og ta en pause (dvs: amme Lillebror) mens de underholder seg selv. Idle parenting og alt det der vettu. 
Før så kjøpte vi play-dough eller andre lignende produkter, men jeg var alltid skeptisk, siden de stinker skikkelig av kjemikalier, pluss at de tørker ut etter veldig kort tid.
Så kom jeg over en oppskrift på hjemmelaget modellkitt. Herlig fred så morro! Det lukter behagelig og er superbillig å lage. Hvis man oppbevarer modellkitten riktig, så holder den ganske lenge også. 

En ypperlig aktivitet å holde på med innimellom påskegodt og peiskos.

Her er oppskriften:
Dette blir nok til to gode klumper å leke med.

Du trenger:
2,5dl mel
2,5dl kokende vann
1dl salt
1ss olje 
Noen dråper konditorfarge
1ss Cream of Tartar eller Sitronsyrepulver 
(kan droppes, men dette sørger for mer elastisitet. Jeg kjøpte sitronsyrepulver på butikk, men det kan fåes på apotek også.)

Slik gjør du: 
1. Ha alt det tørre i en bolle og bland. 
2. Rør inn oljen og det kokende vannet til deigen blir en jevn masse.
3. Avkjøl til det går an å jobbe med deigen. 
4. Del opp, (hvis du skal ha forskjellige farger) drypp noen dråper konditorfarge på deigklumpene og elt inn fargen. -klar til lek!

Oppbevares i plastfolie i kjøleskapet når det ikke brukes. God fornøyelse! 

Har du prøvd å lage modellkitt hjemme?

0 Påskekonkurranser og Rabattkode

Er det noe jeg liker, så er det gode tips. Her kommer et til dere: Har dere vært innom Jollyroom i det siste? Hvis du liker å shoppe barneklær, mammaklær, leker og utstyr på nett, så er denne butikken et supert sted å lete etter det du trenger. Jeg finner endeløst med fine ting der inne, og nå har de 10% på hele sortimentet nå i påsken hvis man bruker rabattkode, pluss at de arrangerer konkurranser om flere gavekort på 500kr. Do you feel påske-lucky? Hiv deg med på konkurranse vel!

Mine favoritter blandt vårnyhetene i barneklær hos Jollyroom. Klikk på produktnavnene under for å komme til produktet.
Småfolk Bodysuit / Nova star Jakke / Me too Body Suit
Mee Too Bukse / Nova star kjole / Hummel Stadil Jr High Sko

Rabattkoden du trenger for å få 10% er: 10PASKE. Koden gjelder frem til 1.april kl 24 og gjelder også allerede nedsatte varer.
Husk å klikke på "bruk rabattkode" når du kommer til kassen for å få rabatt.
(Koden gjelder ikke Besafe, Britax, Brio, Babyzen eller ErgoBaby)

Instagramkonkurranse:
Har du instagram? Da er det lett som en plett å være med på Jollyroom sin påskekonkurranse.
For å være med å konkurrere om et gavekort på 500 kroner, legger du ut et fint påskebilde av deg, din familie eller andre du er glad i og husk å tag bildet #Jollyroom og #påske. 

Facebook-konkurranse:
Finn ditt favoritt gule produkt på Jollyroom, gå til Jollyroom på facebook her, svar på påskespørsmålet deres, lik og del. Vinneren får et gavekort til 500 kroner.


Lykke til!

// Innlegget er ikke sponset