12 Morgenstund

Du sitter alene i den store sofaen og lytter. Bestefar spiller Morgenstemning av Grieg på pianoet i hjørnet, og for hver note som glir ut i rommet, blir øyelokkene dine tyngre og tyngre.

Du har nygredd hår, med unntak av en klissete floke som stammer fra isen du spiste i går. Det er varmt. Tjuesju grader som fikk deg til å kaste av deg sommerkjolen. Nå ligger du der under et teppe på sofaen og sovner til de siste notene av pianostykket. Du har blitt så stor, og jeg ser at du ligner litt på meg der du ligger, intetanende om at jeg knipser bilder av deg mens du drømmer.

Hendene dine åpner seg og du puster dypt. Kommer du til å huske dette når du blir stor?

Blir dette et av de fine minnene fra barndommen som du vil tenke tilbake på når livet blir mer komplisert og du ikke lenger kan sovne så lett til pianomusikk på sofaen til mormor og morfar?

Jeg håper det. Jeg håper du kommer til å huske denne dagen, gjemme den bort og ha den som en liten skatt du kan ta frem når du blir stor og du trenger et minne om en god Morgenstund.

8 Hjemløs

Du er litt hjemløs akkurat nå, og jeg ser at det er vanskelig. Smått og smått går det opp for deg at dette er begynnelsen på et helt nytt kapittel. Vi har kastet oss uti noe stort og ukjent, og dratt deg med uten å spørre deg først. 

Akkurat nå er vi bare på ferie, men vi skal ikke tilbake til den leiligheten du kjenner så godt. Vi skal begynne på nytt et annet sted, og jeg ser at du grubler. Du bare to år og du har faktisk aldri flyttet før. Og hva er egentlig en "ferie"?

Storesøster forstår at ting vil endre seg. Hun forteller oss at hun gleder seg. Det vil nok bli litt vanskelig for henne også når det hele blir mer virkelig, men hun kan i det minste fortelle oss alt hun tenker på. Og ikke minst spørre. 
Du kan ikke spørre så mye enda. 
Det må vi hjelpe deg med.

Du er som regel den lille klovnen, den utadvendte, den som tør alt. Nå har du blitt røsket ut av den hverdagen du kjenner, og jeg ser at du av og til sliter litt. Du er litt mer usikker og forsiktig. Du vil ikke at mamma og pappa skal gå for langt bort uten deg. Du passer på at vi skal være sammen.

For selv om vi, med enkle ord, forklarer deg og Storesøster hva som skal skje om noen uker, så kan jeg ikke være sikker på at du forstår. For du er fortsatt liten og det er vanskelig for deg å beskrive hva du tenker og føler. Men du prøver:

"Hjem mamma. Gå hjem."
"Ja. Vi skal snart hjem lille venn. I det nye hjemmet vårt."
"NÅ hjem mamma! Vondt mamma -au!"
"Hvor gjør det vondt vennen?"
"Her" (Peker på brystet sitt)
"Kanskje du har hjemlengsel?"
"Ja. Jengsel mamma. Vondt."

Lille, kjære, søte skatten min. Jeg forstår.
Det gjør vondt for meg også. Men det kommer til å gå bra.
Jeg har vært igjennom dette mange ganger, og jeg vet at det blir bedre.
I mellomtiden skal du få oppleve den herligste sommeren du kan tenke deg. 
Omringet av venner og familie, sommer og lange dager på mamma og pappas fang.
Og så når vi har kommet oss et stykke lenger ut i dette nye kapittelet, så vil det stikke mindre og mindre i brystet for hver dag. Du blir ikke hjemløs for alltid.
Jeg lover.

22 Bleiefri fra fødselen: EC-metoden

Bleiefri fra fødselen -er det mulig? I følge foreldre som praktiserer den urfolk-inspirerte metoden, så går det fint an!

Hva er det?
EC-metoden eller Elimination Communication, går ut på at foreldrene tidlig lærer å tolke babyens signaler så godt at de ikke trenger bleier. Når babyen gir signal om at det er tid for å gå på do, så holder foreldrene barnet over en potte eller en do. Det ideelle vinduet for å introdusere denne metoden skal være 0-4måneder fordi det er da det er enklest å lære å tolke barnet, men det skal også være fint mulig å starte senere. 

Begrepet

Elimination Communication ble først brukt av Ingrid Bauer i hennes bok Diaper Free! The Gentle Wisdom of Natural Infant Hygiene. Bauer hadde tilbrakt tid i Afrika og India, hvor hun observerte mødre som bærte rundt på bleiefrie, små babyer. Hun ble aldri vitne til noen "uhell" og ble veldig interessert i denne metoden. Så interessert at hun faktisk ikke brukte bleier på sine barn, da de kom til verden. Senere opprettet hun et nettsamfunn og skrev boken om sine erfaringer med bleiefrie babyer.

Hvordan gjør de det?

EC-metoden går ut på å observere babyen og legge merke til lydene og bevegelsene de gjør like før de går på do. Noen babyer lager alltid den samme "hehh" lyden, eller krøller seg sammen og lager en "grrr" lyd når de må bæsje. De fleste EC-foreldre har i tillegg til å tolke barnets signaler, også faste tider hvor de holder babyen over do: Når de våkner om morgenen, etter måltider og før de legger seg for kvelden.

Noen EC-foreldre bruker bleie på barnet om natten, hvis de skal på lange turer eller når de skal ut i veldig kaldt vær. Det finnes også dem som praktiserer EC delvis. Det vil si at de holder babyen over doen når de har mulighet for det, men ikke nødvendigvis igjennom hele dagen. Selv om man praktiserer EC- så er ikke alt bare svart-hvitt. 

Fordeler

Fordelene ved EC-metoden er blant annet dise: 

• Babyen slipper plager forbundet med bleiebruk som f.eks bleieutslett, klam hud, urinveisinfeksjon, soppinfeksjon og generelt ubehag ved å ha egen aføring tett på kroppen. 
• Barna slipper også vanlig "pottetrening" når de blir eldre, for jobben er jo allerede gjort.
•  Miljøet blir spart for produksjon og bleieavfall. 
• EC-metoden er gunstig for familiens økonomi -for man slipper jo å kjøpe bleier. 

Ulemper

• Elimination Communication krever mye oppmerksomhet fra foreldrenes side å lære å tolke babyens do-signaler. Mange foreldre har ikke tid til å fokusere såpass mye på dette.
• Man må være klar for å handle raskt når babyen sier ifra, og det vil i noen tilfeller være nødvendig å ha med seg en liten potte eller "tissebøtte" hvis man skal oppholde seg på steder uten toalett eller passende busker...

Kritikere av denne metoden argumenterer med at det ikke er riktig å "pottetrene" et så lite barn fordi at de ikke er gamle nok til å ha kontroll på blære og tarmfunksjoner. 

Men EC-foreldre slår tilbake med at metoden ikke går ut på å få babyen til å "holde seg" -for det kan de jo såklart ikke. Det er ikke babyen som blir "trent" -det er foreldrene. Det går ut på å være oppmerksom på når babyen uansett skal til å gå på do, og da hjelpe dem til å gjøre det på den måten som foreldre har gjort det i hundrevis av år før bleier ble vanlig å bruke.

Men så er det jo klart at det alltid vil bli noen uhell. EC-foreldre forteller at de har nesten 100% hell med å unngå bæsjeulykker, og ca 70% med tisseulykker. Men bleiebarn har da også tisseulykker med vått tøy og bæsj på uønskede steder, så de ser ikke på disse få uhellene som noen virkelig bakdel.

Selv syns jeg konseptet er uhyre spennende. Jeg har jo brukt "nyfødtspråket" eller Dunstan Baby Language på Lillebror, og syns det har fungert veldig bra. EC blir for meg en slags utvidelse av denne kommunikasjonen mellom baby og foreldre. Jeg praktiserer ikke EC på fulltid, (ain't nobody got time for THAT med 3 småbarn...) men jeg har ofte merket at Lillebror lager en viss grimase når han må "eliminere", og da har jeg spart en bleie her og der ved å holde ham over toalettet, -noe både jeg og han syns var stor stas.

Har du hørt om EC-metoden før? 

Er dette noe du kunne tenkt deg å prøve eller høres det helt fjernt ut?

Info for interesserte:

Her finner du en facebookside for EC-foreldre.

Her er link til Organisasjonen Diaper Free Baby.

Og her er en kjempebra video med en britisk mor som forklarer EC i et intervju.

6 En Lillesøster

Det er ikke alltid det er så lett

Å ha en slags skygge ved siden av deg

En om også er liten og vil bli sett

En som krever: jeg- jeg!

Jeg forstår at du vil ha mamma alene

Ikke dele og være snill og grei

Du vil bygge tårn og synge på en scene

Ikke bli bli avbrutt med et se på meg!

Men ofte så er det faktisk helt topp

Når hun smiler og synger her er jeg!

Hun som alltid hjelper deg opp

Storesøster -kom og lek med meg!

For hun trossalt litt god å ha

Hun som tuller, klemmer og trøster

Bråkete, egen og sta

En ordentlig lillesøster

32 Store planer

Da jeg startet denne bloggen var jeg ikke helt sikker på hvordan fremtiden vår ville se ut. Vi hadde mange drømmer og ønsker, men også mange løse ender. Nå begynner de løse endene å komme sammen, og planene for fremtiden min sammen med Tyskeren og trøbbeltrioen begynner å bli klarere. 

I det siste så har kanskje dem som har lest bloggen lenge lag merke til at det har blitt litt mindre blogging med lenger i mellom hvert innlegg. (I starten blogget jeg 1-3ganger hver dag. Ja, jeg vet. Litt intenst liksom...) Grunnen til at jeg har hatt mindre tid til bloggen i det siste har ikke bare vært Lillebrors ankomst, men også en annen: Vi skal flytte! 

I løpet av sommeren skal vi altså få et nytt hjem. Det blir nok en hel del utfordringer og sikkert mye stress, men jeg vet at det blir bra tilslutt så vi kjører på. Det hjelper å ha en snill mann som er irriterende hæppy og sinnsykt positiv når man skal igjennom store forandringer i livet. Jeg er heldig med han der. Selv kan jeg være litt typen til å spå verdens ende hvis jeg ikke kan se nøyaktig hvordan ting kommer til å bli i god tid i forkant. Heldigvis finnes det kaffe.

Vi gleder oss noe enormt til å starte på et nytt kapittel sammen. Det blir så utrolig spennende! Bloggen blir så klart med videre. Skrivingen og kontakten med dere har blitt en viktig del av hverdagen min som jeg ikke vil være forruten. Det gir meg så mye tilbake.

Hvor vi skal bo? Det kommer jeg tilbake til senere, når tidspunktet nærmer seg.  Først skal vi nemlig på ferie!  Akkurat nå sitter faktisk Lillebror og jeg på flyet. Resten av gjengen kommer etter oss om et par dager til. 

Vi skal tilbringe noen deilige uker sammen med familien min. Bloggen tar ikke ferie da, så se opp for mye grillpølse og softis-innlegg, hver dag. Neida, jeg lover, det blir nok av innlegg i vanlig "Jona-stil" som en artig leser kalte det engang. Takk for at dere har fulgt meg sålangt, og jeg gleder meg til å dele nye gleder og utfordringer med dere. Ha en knall mandag!

FIRE måneder gammel klump -hurra! 

4 FOTOFREDAG: Wonderland

Potsdam ligger drøye 20 kilometer utenfor Berlin. For en uke siden tok jeg en dagstur hit sammen med Lillegutt og min søster. Potsdam har blitt kalt for "Tysklands Versailles" og det forstår jeg godt. Denne byen er hjem til palasser, slottsgårder, nydelige parker, tårn og historiske bygninger som er på Verdensarvlisten. Vi hadde en nydelig dag her, og jeg følte meg litt som Alice in wonderland. Kanskje ikke så rart:

Egentlig dreide denne dagsturen vår seg om en Hangi (New Zealandsk grillfest) som vi var invitert på, så jeg var helt uforberedt med tanke på tid til fotografering og utforsking av byen. Det vil si at jeg definitivt må tilbake hit en dag, og leke litt Alice in Wonderland, for her var det uendelig mye å oppdage! Jeg anbefaler virkelig dere som besøker Berlin å ta en utflukt til Potsdam.

Hangi i Potsdam: Mr.Gris pyntet med blomster.

Ønsker dere en nydelig fredagskveld og god helg!

18 Grønne bleier!

Sponset produkt

Skal vi snakke om bleier? JA la oss! Før brukte vi tøybleier og var fornøyde med det. Men når vi fikk tredje barnet på under fire år, så måtte jeg bare kapitulere og legge supermammakappen på hylla. Beievask ville blitt en heltidsjobb skulle jeg fortsatt med tøybleier. Jeg syns det var trist med tanke på miljøbiten, og har hatt dårlig samvittighet når jeg tenker på all den søpla vi produserer. I løpet av en bleieperiode bruker et barn i gjennomsnitt 6000 bleier! I tillegg så har både Lillesøster og Lillebror veldig sensitiv hud som reagerer dårlig på vanlige bleier. Derfor ble jeg veldig glad da jeg ble spurt om jeg ville teste ut miljøvennlige bleier av merket Naty. Bleiene fikk vi fra en herlig nettbutikk som heter BigGreenSmile.no. Hos dem finner du naturlige produkter for hele familien, som er produsert med tanke på miljøet. De har f.eks en haug av økologiske skjønnhets og hygiene-produkter som ikke er testet på dyr. 


 Om Naty: 
Natybleier er laget for å være så biologisk nedbrytbare som mulig. De er også fri for parfyme og andre sterke kjemikalier som kan irritere babyens hud. Bleiene inneholder ikke klor eller plastikk, og lar huden puste. 

Jeg må innrømme at jeg var egentlig bittelitt skeptisk til disse bleiene, siden jeg har testet ut et annet naturbleiemerke før som jeg ikke var helt fornøyd med. Men likevel tenkte jeg at dette måtte jeg bare teste etter at jeg leste mye positivt om bleiene. Hvor kult er ikke det å kunne spare miljøet for haugevis med plastikk, og samtidig slippe å bruke klorblekede, parfymerte materialer på huden til babyen min? 

Det første jeg la merke til da jeg tok på Lillebror disse bleiene, var at de var skikkelig myke  og luktet ikke sånn kjemilab-aktig som de "vanlige" bleiene gjør. En annen ting jeg merket, var at de satt utrolig godt på, og så greie og komfortable ut på. -Ikke det at jeg vet hvordan det er å gå med bleie da, men Lillebror virket ganske så tilfreds!

Bleiefin

Når den første bleia hadde vært på en stund, kom sannhetens time. Jeg skal ikke gå inn på detaljer akkurat nå, for du sitter sannsynligvis og spiser frokost, men kort fortalt: bleia uten plastikk holdt mål -ingen lekkasjer eller bæsj i nakken altså. 

Bleiene ser egentlig akkurat ut som vanlige engangsbleier, med samme funksjoner som f.eks lekkasjesperrer på sidene, og de lukkes enkelt på samme måte som vanlige bleier. Det eneste som ser annerledes ut, er vel at de mangler de fargerike tegneseriefigurene på, men jeg må ærlig talt si at jeg ikke savner dem. Og Lillebror bryr seg heldigvis fint lite om han bæsjer i bleier som har Doras ansikt på eller ei, så lenge han er komfortabel. Jeg synes bleiene absorberer like godt som vanlige bleier, og huden til Lillebror forble tørr. 

En ting som jeg føler kunne vært litt bedre, er at det går ikke an å feste "tapebiten" hvor som helst på bleia når man ruller den opp for å kaste den. Dette var litt uvant i starten, men etter hvert fant jeg ut hvordan jeg kunne feste tapen slik at bleien forble lukket etter at jeg rullet den opp. 

Det som jeg føler skiller Naty fra de typiske bleiemerkene, er at de føles veldig myke mot huden, og at de ikke lukter rart (kjemisk) når babyen har tissa. I tillegg så virker det som de puster bedre enn tradisjonelle bleier. Vi har slitt litt med stadig tilbakevendende bleieutslett i sommer, men Lillebror ble ikke sår i det hele tatt i mens vi brukte disse bleiene. En dag glemte jeg å ta med Natybleie ut, og tok på en vanlig en i stedet. Etter den bleia hadde han faktisk utslett igjen. Jeg kan ikke si med 100% sikkerhet at det var den plastikkbleia som forårsaket utslettet, men det virker jo sånn. 

Jeg er positivt overrasket over hvor gode Natybleiene er, og det blir nok til at jeg klikker hjem flere av disse! 



Tenker du på miljøet når du velger bleier?
Har du prøvd bleier av naturmaterialer? 

33 Når Monstermamma våkner

De som har lest bloggen min en stund vet at jeg ikke lever noe plettfritt drømmeliv. Det går opp og ned. Heldigvis mest opp, og jeg er storfornøyd med livet. Men så kommer det av og til dager, som alt bare ramler sammen. De dagene er jeg ikke den mammaen jeg vil være. Langt ifra.

På de aller fleste dager, så klarer jeg å sette pris på de små tingene. Jeg lar kaoset som det innebærer å ha tre små barn drive meg videre, akkurat som jeg flyter på en bølge. Jeg klarer til og med verdsette øyeblikk med trass og lignende utfordringer.

Men det er vanskelig. Og med jevne mellomrom forsvinner hodet mitt under vannet en liten stund, og da våkner min indre monstermamma, -and it aint pretty, people. 

På sånne monsterdager så har jeg lyst til å stappe en sur tennissokk i munnen på dem som sier at jeg må "nyte småbarnstida før den er omme." For på en sånn dag, så "nyter" jeg ikke at toåringen skjeller meg ut under frokosten fordi at jeg tok yoghurten i skåla FØR honningen og ikke omvendt. Jeg syns heller ikke det er dødskoselig å ha to smårollinger med meg inn på do og en baby på fanget mens jeg tisser. Er det så sykt mye å be om å få tisse i fred da?!

Og nei. Jeg syns ikke det er sjarmerende når de små ikke rekker å gå på do selv og brøler "BÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆS" som et tostemt tåkelur klokken halv sju om morgenen. 

 Jeg vet at de ikke gjør det med vilje, men på sånne dager, akkurat i det øyeblikket når jeg finner tre stk klissete pastaskruer i undertøysskuffen min, så får jeg lyst til å si opp denne stillingen med umiddelbar virkning.

Men det kan jeg jo ikke.

Det jeg desverre gjør da, er å sutre. Og mase. Kjefte og trampe. Som et uflidd mammamonster. Jeg sier ugjennomtenkte ting til barna. Klager over småting til mannen, og er rett og slett en vanskelig og dritkjip utgave av meg selv. 

Men jeg har lært meg å svelge stoltheten og be om unnskyldning.

Og heldigvis kommer sånne monsterhumør-dager sjelden.

Jeg er ikke stolt av det. Men jeg skammer meg heller ikke. Ikke så mye i hvertfall.

Og jeg vet at det finnes flere der ute som av og til har en sånn monstermamma-dag. Monsterpappa-dager forekommer garantert også.

-det går bra. Du er ikke grusom. Ikke la en dårlig dag få deg til å føle at du har et dårlig liv. Ungene overlever. De har sikkert godt av å se at mamma ikke er en robot, og at selv hun har dårlige dager. Så lenge de får vite at det ikke er dem som er grunnen til at mamma oppfører seg som en humørsyk dust, så blir de nok ikke skadet for livet. Vær grei med deg selv. Så lærer de å være greie med seg selv i samme slengen.

Prøv en av mine supre overlevelsesstrategier: sjokolade + sjokolade + kaffe + massiv utskeielse med takeout, sofasliting, send et eller flere av barna til bestemor, utfør absolutt INGEN produktive handlinger, neglisjér eventuell blogg og ta et glass fyldig rød om kvelden. Du trenger muligens bare litt gi F-stemning, noe frytyrstekt å putte i munnen og en episode Game of Thrones for å komme deg på rett kjøl og legge monstermammaen i dvale igjen. 

Du har ikke sviktet alle ved å ha en dårlig dag. Du er bare et vaskeekte menneske, mamma. 

16 Sukkerfri Barnebursdag

Sukkerfri barnebursdag -et eksperiment...

I går feiret Storejenta bursdagen sin sammen med Lillesøster og tre venninner fra barnehagen. Jentene ble med den stolte bursdagsjenta hjem etter barnehagen, og selskapet ble holdt i bakgården vår. 

Dette er første gangen vi har holdt ordentlig barneselskap uten foreldrene til gjestene tilstede. Jeg var rimelig svett i panna rett før gjestene ankom fordi jeg var litt smånervøs for at det skulle bli ragnarok lignende tilstander med brølende småjenter, brennende himmel, flygende dukkehoder og meg i et hjørne med hendene over hodet. Ja, jeg er jo alltid så positiv må vite...

Uansett, det gikk overraskende bra. Barna lekte og koste seg, ingen ble livstruende skadet og det ble kun noen få trassepisoder. (Lillesøster)

Kaken forsvant fort! Neste gang lager jeg mer så jeg kan ha noe for meg selv...

Maten valgte jeg å ha sukkerfri denne gangen. Jeg vet ikke om det var null sukker som gjorde utslaget, men det var i allefall den mest avslappede barnebursdagen jeg har vært i til nå. Kanskje det bare var flaks. Hvem vet.  Her er i allefall noe av maten jeg laget, i tilfelle du har lyst til å teste ut selv:

Til deigen:
60 gram kokosmel (ikke kokosraspel, men finmalt kokosmel)
6 ss mørkt kakaopulver
6 store egg
1dl helmelk
100 gram sukrin
10 dråper stevia (jeg brukte stevia med vaniljesmak)
En knivsodd salt
1ts natron/bakepulver1/2 vaniljestang (kan sløyfes)

Topping:
ca 4-5 store jordbær i skiver.
50 gram mørk sjokolade. (jeg bruktes sukkerfri)

Fremgangsmåte:
1. Kle en 30cm (diameter) kakeform med bakepapir. 
2. Sett ovnen på 175 grader
3. Ha kokosmel, kakao, natron, vanilje og salt i en bolle og bland
4. Pisk eggene sammen med melk, stevia og sukrin i en større bolle.
5. Bland det tørre i det våte ved å ha i litt og litt og rør godt i mellom med elektrisk visp.
6. Hell røren i kakeformen og stek i midten av ovnen i 20-30 min. (min tok 30 min å steke) Avkjøles før pynting. 

7. Smelt sjokolade i vannbad. Jeg hadde en ts kokosolje i for å gjøre sjokoladen lettere å helle. 
8. Kutt opp jordbær i skiver.
9. Ha et tynt lag sjokolade på kaken for å "lime" jordbærskivene fast med. Hell litt sjokolade på toppen av bærene. Godt med pisket krem og en kopp kaffe til!

Jeg elsker kiwi og det gjør jentene våre også. Jeg kom over denne idéen for en god stund siden på en pinterestside, og tenkte at det måtte være perfekt godis på sommeren. Kiwi-pops er superenkle å lage, og smaker friskt og søtt. 

Du trenger:
(til 6-8 kiwi-pops)

- 2 kiwi skrelt og kuttet i 3-4 tykke skiver.
- 70 gram mørk sjokolade (jeg brukte sukkerfri 70%) 
-evt 1 tskje kokosolje 

6-8 små pinner til å sette kiwien på. Jeg brukte slikkepinner -pinner  i plast.
Her kan man sikkert også bruke tannpirker eller kakegafler. Cluet er at det må være tynn spiss, slik at den passer inn i kiwiskivene uten å ødelegge dem.

Fremgangsmåte:
1. Skrell og kutt kiwi i skiver. Stikk en pinne inn i midten av hver skive og legg på bakepapir på en tallerken og ha i frysen i ca 2timer
2. Når det har gått et par timer smelter du sjokolade og kokosolje i vannbad.
3. Ta kiwiskivene ut av frysen og dypp i sjokoladen. Jeg brukte en t-skje til å smøre sjokoladen utover for å få et jevnt lag. 
4. Legg kiwien på bakepapirkledd tallerken igjen, og inn i frysen i ca 20 min til sjokoladen blir helt hard. 
5. Ta ut af frysen og server umiddelbart eller la dem stå i kjøleskapet i et kvarter slik at kiwien får en litt mykere kosistens. (De kan ikke oppbevares lenge i kjøleskap før de blir vanskelige å håndtere.)

Spises ute i solen. Digg!


Andre ting vi hadde på menyen var bla. disse morsomme fruktfjesene:

Snackskringler, blå plommer og minipizzaer av grovbrødpita ble også fortært i løpet av ettermiddagen. Sistnevnte fikk jeg ikke engang knipset bilder av før de var borte. Anbefales på det sterkeste både til bursdag og i hverdagen når man ikke har tid/gidd til å lage pizzadeig!


Storejenta var kjempefornøyd med bursdagen sin, og jeg satser definitivt på sukkerfri bursdag neste gang også. 

Har du noen gode tips til sukkerfrie sommersnacks?
Del gjerne dine beste tips i kommentarfeltet eller legg ut et bilde på instagram og merk det @mammalivet så jeg kan se! Jeg setter alltid pris på inspirasjon til digg mat! 


Håper dere har en deilige sommerdag der dere er. Vi feirer enda en  bursdag i dag vi! 
Denne gangen er det verdens beste mann som er bursdagsbarn ;) 

24 To streker og Fire år

Vi sitter på et motellrom i Spania. Vi er på kjæresteferie og skal snart ut og kose oss med tapas og rødvin. Men før vi går må jeg bare få en tanke ut av hodet. Bare avkrefte en mistanke. Trodde jeg. 

"To små streker som vil forandre livene våre for alltid" skrev jeg den dagen. 

Og det stemte.

"Mamma jeg har lyst til å være her hos dere for alltid!"  Lille skjønne, det tror du kanskje nå. Når du blir større, vil du nok skifte mening. Men det er ikke noe jeg vil tenke på enda. Tiden går så rasende fort at jeg blir skjelven. 

For nøyaktig fire år siden, på en varm sommermorgen, kom du til oss. Etter tre dager med rier, og en fødsel som ble veldig annerledes enn det vi hadde sett for oss, ble vi foreldre for første gang. En liten jente med svarte hårtuster og blå øyne. Du var helt lik på pappaen din. Så lik ham, at til og med jordmor måtte le litt. Vi tok deg med hjem og prøvde og feilet. Vi trengte litt tid, men vi fant vår måte å være mamma og pappa på. Du var litt forsøkskanin. Stakkars.

Spol tilbake noen måneder. Jeg ligger på sofaen hjemme i leiligheten vår og prøver å kjenne etter liv i magen. Jeg er bare fire måneder på vei, men jeg kan ikke vente. Jeg konsentrerer meg, legger hendene på magen og lukker øynene. Sliten som jeg er etter en lang arbeidsdag så sovner jeg slik på sofaen. 

Jeg drømmer at jeg sitter på en gressplen. Plutselig kommer det noen bak meg og slenger seg rundt halsen på meg. Jeg kan ikke se hvem det er, men jeg kjenner små hender som tvinner håret i nakken min, og hører en jentestemme. "Mamma!" sier hun. Jeg våkner fra drømmen, og er nå helt sikker på at jeg har en jente i magen. 

Det viste seg at jeg var litt sanndrømt. For det var en jente vi fikk, og nå har vi fått ha deg hos oss i fire år. Vi har vært igjennom mye sammen allerede. Brystbetennelsen som nesten ødela for ammingen, det første smilet, vi flyttet til et annet land, du tok dine føste skritt, du ble barnehagejente, du lærte å snakke, synge, fortelle historier og sykle.

Men det er ikke merkedagene og milepælene dine som betyr mest. Ikke for meg i allefall. Det er de små øyeblikkene jeg har sammen med deg som brenner seg fast i hjertet mitt og blir der for alltid. De små øyeblikkene når du virkelig viser oss hvem du er, og jeg blir så ydmyk og takknemmelig for at jeg har fått lov til å bli mammaen din.

Som den gangen da du var liten og ikke hadde lært å snakke, men du forstod likevel så godt når mamma hadde en dårlig dag. Og jeg kunne ha mange av dem. Jeg gjemte ansiktet mitt i hendene mine fordi jeg ville ikke at du skulle se hvor lei meg jeg var. Men så tok du tak i fingrene mine og jeg så opp på deg. Du gliste til meg med verdens lureste smil og jeg brøt ut i latter. Og Gud som jeg trengte å le den dagen! Du er god til det. Å få meg til å le.

Takk snille, morsomme, omtenksomme Storejenta mi. Takk for alle de gangene du har fått meg til  å le. Takk for alle de gangene du har fått meg til å sette pris på de små tingene og tvunget meg til å gå ned på alle fire for å hilse på en snegle. Takk for alle de gangene du har testet tålmodigheten min (NEI jeg vil ha GULT glass ikke RØDT!) og lært meg å prioritere, og velge mine kamper... Takk for alle de fine, morsomme historiene du har fortalt meg. Takk for at du minner meg på at det alltid finnes nok tid: "man må bare TA seg tid mamma." Så enkelt er det liksom.

Takk for at du alltid tilgir meg. Uansett om jeg har en dårlig dag og er en ussel etterligning av en mamma. Takk for at du ser det gode i meg, og for at du liker meg akkurat sånn som jeg er. Jeg liker deg også, Storejenta. Så utrolig mye. Akkurat sånn som du er.

Gratulerer med fireårsdagen, verdens beste Storejenta.