Jeg skulle liksom være så innmari
flink. Det er vel da varsellampene burde ha begynt å blinke, -når jeg bestemmer meg for å være "flink". Jeg har det nemlig med å stille litt i overkant høye krav til meg selv innimellom. Så når jeg får det for meg at jeg skal være ekstra flink, så tar det litt av.
Det er påske og jeg elsker tradisjoner. Jeg har så lyst til å føre mine familietradisjoner videre til våre barn, samt å skape nye, egne tradisjoner sammen med dem. For meg er det viktig at det skal være rent og pent hjemme i høytidene. Klart en må regne med mye rot og kliss (GUD så mye kliss!) i et hjem med tre smårollinger, men sånn et par ganger i året liksom, da skulle jeg ønske det så litt ordentlig ut her. Så det ønsket jeg meg i dag.
For å gjøre ting litt enklere for oss selv, så ba vi svigermor om å komme og ha jentene i ettermiddag slik at vi kan få ryddet og vasket litt her hjemme. Joda, klart at vi kunne latt dem
hjelpe til med husarbeidet, men sannheten er at leiligheten er såpass bombet nå, at det eneste som kommer til å funke for å få den sånn tålig ren er et skikkelig skippertak med 3-4timer intens opprydning og shining...og det har ikke akkurat jentene våre utholdenhet til. Dessuten så er det å vaske gulv med to små jenter på slep litt som å pusse tenna mens man spiser oreokjeks.
Joda, så avtaler vi at svigermor skal hente jentene. Så gjør jeg den noe FATALE feilen å informere Store-storesøster om dette på feil måte. Hun er nemlig i en fase hvor ALT skal forhandles og diskuteres i det uendelige. Stae, viljesterke jenta mi... Hver bidige avgjørelse vi tar
på hennes vegne blir protestert på med STERKE midler.
Som f.eks i dag. Da jeg gjorde denne grove feilien ved å si "Du
skal til bestemor en tur etterpå"...
Da bestemte hun seg for at hun
aldri skulle til bestemor,
noensinne igjen, og at hun nå like godt kunne gi henne sparken som farmor.
Yikes...
Det burde lære meg å ikke ta alle avgjørelser for henne, men også med henne.
Og så var det baking da. Det er tradisjon å bake i påsken, så jeg skulle absolutt bake. Et par ganger i året, ved spesielle anledninger, slår jeg til med ordentlig tradisjonell gjærbakst (og påfølgende mageknip, men la gå..) og påsken er en av de anledningene. Mannen dro ut på tur med Lillejenta i vogna og Storeøster, Lillebror og jeg ble igjen hjemme. Nå skulle det bakes.
Vel, jeg må bare innrømme at det resulterte i noe jeg er rimelig sikker på at den gamle heimkunnskapslæreren min ville kalt for "en dødfødt gjærdeig". Det var visst ikke så enkelt å lage boller med en småknirkete 11 dager gammel Lillebror på armen, og en hyperaktiv 3 1/2-åring som går berserk med sleiv og hvetemel. Ikke ble det tid til å rydde opp på kjøkkenet etter bakingen heller, siden Lillebror bestemte seg for å ta en klase-ammings (10 små puppemåltider etterhverandre) og Storesøster foreslo (dvs fikk et trassanfall av dimensjoner) at jeg laget lunsj til henne
samtidig som jeg ammet.
Jeg fikk så dårlig samvittighet da jeg sa hun måtte vente litt, men hva annet skal man gjøre? Lillebror SKULLE ha pupp NÅ, og det skulle han ha i sengen og ligge helt i ro. Han er fortsatt på puppen og jeg har enda deigrester på hendene faktisk.
Så nå sitter jeg altså igjen med en leilighet som er ca dobbelt så skitten som i dag tidlig, håret fullt av mel, en Lillebror som fortsatt er limt fast i puppen, en storesøster som har tatt en Donald Trump og gitt bestemor sparken, og en stk litt tvilsom bolledeig som ikke jeg har rukket å elte eller steke enda.
Smil, du har blitt trebarnsmor!
 |
| Vel, vi har i det minste noe som minner litt om påske i hus... sånn innimellom alle de skitne sokkene som ligger og slenger. |
De fleste dager er heldigvis ikke så ille da. Frem til nå har det vært ganske smooth sailing med Lillebror som bare har sovet og puppet. Meget mulig det er litt for tidlig å drive med bakeprosjekter og storrengjøring. Kanskje jeg burde legge lista litt lavere fremover. I hvertfall til jeg har fått dreisen på denne jobben.
Har du tatt deg vann over hodet som mamma i det siste?
