4 Det barn frykter mest

Vet du egentlig hva barnet ditt er mest redd for? Hvis du skulle laget en liste over 7 ting du tror barn er mest redde for, hvordan ville listen sett ut? Tenk litt på den før du leser videre.

32 Det jeg sier vs. Det de hører

Etter nøye observasjon av jentene mine på 2 og snart 4 år, har jeg slått fast at det må nødt til å eksistere en eller annen form for ugjennomtrengelig språkbarriere mellom oss voksne og smårollingene. Det jeg sier, ser sjelden ser ut til å ankomme hos barna slik jeg hadde tenkt. For de av dere som er i tvil om hva jeg mener:
Her er hva ungene egentlig  hører når jeg snakker:


Det jeg sier: Det der er et veldig viktig brev, kan mamma få det tilbake er du snill?
Det de hører: Det hadde vært helt supert hvis du kunne spylt det arket ned i do for meg.

Det jeg sier: Jeg vil helst gjøre dette alene.
Det de hører: Jeg tror det er best du tar over for meg.

Det jeg sier: Hvis alle hjelper til å rydde så går det kjempefort.
Det de hører: Gå og legg alle byggeklossene dine i sokkeskuffen min.

Det jeg sier: Forsiktig med den skålen!
Det de hører: La oss teste om den spretter!


Det jeg sier: Kan du være stille et øyeblikk i mens jeg snakker med pappa?
Det de hører: Nå hadde det jammen passet fint med en julesang syns jeg!

Det jeg sier: Ingen is i dag vennen, du får vente til lørdag. 
Det de hører: Sleng deg på gulvet og lek at du er en sjøstjerne som får elektrisk støt. Husk å brøle slik at alle stirrer på oss. Da får du kanskje is.

Det jeg sier: Bare vent litt, mamma snakker i telefonen.
Det de hører: Kan ikke du gå og tegne noe fint på veggen i stua?

Det jeg sier: STOPP!
Det de hører: La oss løpe om kapp!


Det jeg sier: Ikke pell deg i nesa er du snill. Jeg kan hente papir, så kan du heller snyte nesen, ok?
Det de hører: Kan jeg få en busemann av deg?

Det jeg sier: Men det der er jo julekjolen din, og i dag er bare en vanlig tirsdag...
Det de hører: Den kjolen blir sikkert kjempefin utenpå parkdressen!

Det jeg sier: Du må vaske hender før du spiser middag.
Det de hører: Jeg syns mate min smaker mye bedre hvis du klapper den litt først.

Det jeg sier: Jeg sa kun to bøker, og så er det leggetid.
Det de hører: Jeg kan godt lese en bok til, men bare hvis du spør meg førti ganger med sånn gnagende pipestemme.

Det jeg sier: Mamma vil bare gå på do i fred, okay?
Det de hører: Kom og sett deg på fanget mitt så er du grei.

Det jeg sier: Tid for tannpuss!
Det de hører: Kan ikke du spille den kjente scenen fra Eksorsisten for oss...?

Sliter du også med kommunikasjonsproblemer med barna dine?

13 Syv uker gammel Skravlebøtte

Syv uker (men herregud du ble jo født I FORGÅRS?!) gammel og du har nettopp oppdaget stemmen din. Du stirrer intenst på mamma og rynker øyenbrynene mens du former en trutmunn. Ingen lyd enda, men

9 Sommerstemning i Berlin

Lukten av solkrem, fargesprakende blomster og grønne trær, sand mellom tærne og is i hånden... det er så mye man forbinder med sommer. Alle kjenner vel igjen de over her, men det jeg syns er så herlig, er at samtidig, som vi alle har en slags "felleshukommelse", så har hver og en av oss sine egne, unike minner eller assosiasjoner.

Et av mine er for eksempel å sitte i solen på trappa ved hytta til bestemor og bestefar med en diger kikkert og se etter hval.

Hva kommer barna mine til å huske når de blir store? Blir det plasking i vannet ved vannpumpen på lekeplassen? Turer i skogen med oldemor og oldefar? Skrubbsår og sand i håret?

Eller kanskje det blir dette:

Gatemusikantene som vi traff på i går. Legg merke til den hjemmelagede kontrabassen. Berlin, Du bist WUNDERBAR!

Jeg håper i hvertfall det, for den konserten var noe av det herligste jeg har opplevd sammen med Lillejenta.

Hvilke sommerminner fra barndommen sitter sterkest hos deg?

10 Undervudert

Solen skinner, det er søndag og vi har vært ute på nye eventyr. Du har bare snakket om dette i, vel ca. hele vinter, og endelig er dagen her. Du har hele tiden påstått at "jo såklart kan jeg det!" men jeg har hatt mine tvil. Men så blåste du meg av banen. 

Du er så stolt og glad at du hviner av fryd. Jeg har aldri helt forstått hvilket kunststykke det egentlig er å meste en sykkel, men når jeg ser deg utføre det, setter jeg pris på det intrikate balanse-nummeret på en helt ny måte. Jeg er så stolt at jeg nesten sprekker. Fy skamme meg som tvilte på deg når du sa du kunne! 

17 Confession: Nærme nok holder

Det kan fort misforstås, det fine familieportrettet jeg har som forsidebilde på bloggen nå. Jeg mener, se på det da. Det er jo HELT urealistisk. Det ser jo ikke så ryddig og rolig ut hos oss bestandig. Eller, det jeg egentlig mener er: Det ser nesten aldri  sånn ut hos oss. Sannheten er jo at det nesten alltid ser slik ut:

Sannheten: Skittentøy, tegnetavle, visne løvetann, blåbær i en skål, instrument, sandleker. Love my life.

Den fredelige scenen som er illustrert på den nydelige tegningen som Judith laget, har ikke akkurat utspilt seg så ofte i virkeligheten. Det har kanskje skjedd, i et  flyktig sekund, én eller to ganger, max tre, at alle fem sitter stille og rolig i den rene og ryddiga stua vår og hygger oss uten noe som helst form for dramatikk. (Les: hylskriking, klyping eller brytekamper på sofaen.) Og jeg ville bare ha det helt klart. Sånn i tilfelle noen fikk det uheldige inntrykket at vi er den perfekte familien. For det er vi på ingen måte! Her er det rot, konflikter, tårer, sand i senga, bæsj på buksa (ikke meg) og hybelkaniner under senga.

...men når det er sagt, så har vi dager som vi er sånn, -pretty close. Eller kanskje vi heller skal si: close enough. I følge meg selv da. 
Sånn som i dag. I dag var en sånn dag hvor det bare var akkurat passe rotete da vi stod opp.

Ikke sånn grusomt rotete, men nok til at jeg ikke lurte på hvor jeg var da jeg våknet.

Det var passelig mange trass-episoder, søskenkrangler og kolikkanfall. Mange nok til at jeg ikke trengte å klype meg i armen, men ikke så  mange at jeg rev meg i håret. Vi er bare litt  forkjølet, været var akkurat passe varmt, vi spiste akkurat passe usunt, og Lillebror tålte faktisk å bli bært sånn passe lenge i bæretøy av pappaen sin i dag. Det var rikelig med frustrerende situasjoner , men også akkurat nok av nydelige øyeblikk. 

I dag var liksom veldig, veldig ålreit, og det er nok for meg. Man lærer å senke forventningene og ta ting som de kommer når man blir mamma. Spesielt trebarnsmamma. Man lærer rett og slett å sette pris på de små, (men mange!) fine tingene i livet. Før jeg ble mamma, måtte jeg nesten ha nyvasket hus, ny hårsveis, deilig middag OG lønningsdag eller drikke boblevin mens jeg danset på bordet på tidenes fest for å få den ilende varme følelsen i magen som jeg får når jeg er høy på livet.

Nå, derimot, skal det ikke så supermye til før jeg kjenner det bruser over av lykke. Som for eksempel i dag, da jeg støvsugde og skjørtet mitt ble blåst opp av luften som kommer ut av støvsugeren. Jentene lo, jeg gjorde meg litt ekstra til, og de lo enda høyere og ropte "IGJEN! IGJEN!"
Sillyness=Happiness!

Nå fryder jeg meg faktisk over Helt passe-dager, Helt greie men litt slitsomme-dager, og til og med Ganske dårlige, men som går bra tilslutt- dager. Ikke perfekte, men dog nærme nok. 
 








Kjenner du deg igjen? Hvordan har du fått endret synet på livet etter at du fikk barn?

14 Bloggmakeover og Familieportrett

For English: please scroll down.

I dag har bloggen fått en skikkelig makeover og jeg syns det ble grusomt å se på. Det svir i øynene mine!

KØDDA. Jeg er så utrolig fornøyd! Endelig  har jeg fått gjort en del endringer som jeg har gått og tenkt på lenge. De største endringene jeg har gjort er forsidebildet og fjesbok-ikonet som ble håndtegnet på bestilling av

28 Magic Pancakes

...jeg mener ikke jordbærene...

Dere, dette her må dere bare prøve! Oppskriften kan seriøst ikke bli noe enklere. Jeg laget disse til oss i går og de ble mer enn godkjent av hele gjengen. TO ingredienser bare og SHABAM! -så  har du skikkelig gode pannekaker. Nei, jeg kødder ikke altså. Prøv da vel!

6 April i Bilder

April måned er forbi, og da det er dags for en oppsummering. Det har vært en haug av oppturer og nedturer, diskusjoner, tips og alskens moro. Her ser dere det vi drev på med  i april:

15 Beemoo Vippestol

Foto: Jona  // sponset produkt

"Jammen han gidder jo ikke gynge en gang, han bare ligger der og glor." Storesøster var ikke overbevist om at Lillebror hadde skjønt hvordan han skulle bruke den nye doningen sin. Jeg derimot

23 Tiden

"The only reason for time is so that everything doesn't happen at once."
 - Albert Einstein

Jeg prøver å komme på noe lurt å si om deg, men hodet mitt er fult av sånne klissete klisjéer som jeg helst vil spare verden for: Skjønner ikke hvor dagene blir av. Han vokser så fort. Tida flyr. Men de klisjéene der, de har aldri vært mer passende...

56 På café med Trøbbeltrioen

I dag prøvde jeg meg igjen på en tur ut i verden med hele ungeflokken, uten assistanse. Noen husker kanskje Solodebuten min. Vel, denne gangen gikk det heller ikke helt knirkefritt...

27 Coping: Slik roer du en Kolikkbaby

"Coping": takle, klare, tåle, håndtere, holde ut

Holde ut. Det er det vi driver med om dagen. En baby som skriker av smerte er så utrolig vondt å høre på at det er til å bli rablende gal av. Mange av dere har nok fått med dere at Lillebror må bli bært i bæresjal mens jeg ræker gatelangs i Berlin sent på kvelden slik at han skal roe seg for natten. Det kan trygt sies at jeg folk har skult bort på meg med dømmende blikk når jeg har vært ute og gått mellom utesteder og restauranter i 10-tiden på kvelden med den fem uker gamle lille klumpen hengende på magen. Men det plager meg ikke. Jeg vet hva jeg gjør og hvorfor. De funker faktisk utrolig bra mot kolikkanfallene, disse kveldsturene.

Vi har søkt hjelp hos lege og osteopat, men Lillebror har ikke blitt merkbart bedre enda. Vi kommer til å fortsette å prøve å finne noen som virkelig kan hjelpe oss å finne ut av magevondtene hans, men i enn så lenge kan vi ikke gjøre mer enn å forsøke å hjelpe ham når han skriker.

Her hva jeg gjør for å komme meg igjennom dagene med en kolikkbaby:

12 FOTOFREDAG: Sko i Skumring

Denne ukens fredagsfoto er igjen tatt på en av de mange kveldsturene mine med Lillebror i bæresjalet. Jeg går nesten aldri noe sted uten fotokameraet lenger for tenk om jeg kommer over et überkult motiv når jeg ikke har med meg min kjære Canon! Da ville jeg f.eks gått glipp av dette:

Sko i Skumring

Jeg har sett slike motiv før. For lenge siden, og jeg ble så utrolig nostalgisk da jeg så dem henge der. Tenkte tilbake på mine dager som

12 Svanereir og Steiner i lomma

Håret ditt har allerede blitt lysere. Solen kysser ansiktet ditt og vinden stryker deg over kinnet. Du plukker blomster og steiner som du stiller opp på rekke og rad mens du tenker på ting som jeg aldri får vite.