12. mai 2013

8 Mamma vokter skatten din

Sov du gullet, ungen min
Himlen gråter ute
Mamma vokter skatten din
trolleting i trylleskrin
Vil ikke våke, natten maler rute




Det er mangt som mørket vet
tynger dypt i sinnet
Stormens vonde hemmelighet
Båre brå mot båt som slet
Slå for alle lemmer, ungen min er inne


Sov du lenge, sov du vel
søvnen vil deg gavne
snart vil vemods faste fell
svøpe om mot livets kveld
alle skal elske, miste, gråte, savne



// Islandsk vuggevise

17 Til Store Lillejenta

Babyen min. Du som var Minsten, Lillefrosk, Lillesøsteren. Du som jeg bærte rundt i bæresjal i seks måneder fordi du nektet å sove hvis du ikke kjente varmen og lukten av mamma. Du som var min andre halvdel i så mange måneder. Min lille sidekick. Nå er du blitt Storesøster. "Store". Når ble du stor  liksom?


Ikke misforstå, -jeg liker deg sånn som du er i dag. To år og viljesterk, full av humor og fantestreker. Og det er ikke akkurat kjipt at jeg får kose meg med en fersk liten Lillebror heller, men jeg skulle ønske vi kunne fått lov til å reise tilbake i tid av og til, og nyte en av de dagene  sammen. Du vet, en av de dagene hvor vi bare satt på et teppe under et tre i parken og så på folk jogge forbi. En av de dagene hvor jeg ikke så på klokka fordi jeg hadde ingenting annet jeg skulle enn å være sammen med bare deg. Husker du de dagene?
Jeg skulle så gjerne hatt en av de dagene med deg igjen. 


Kanskje vi får sånne dager igjen. Ikke akkurat de samme da, men andre, nye dager hvor vi kan være bare oss to. Det har jeg veldig lyst til. Jo, det skal  vi. Veldig snart, når Lillebror kan være uten mamma i noen timer, så skal vi ha litt oss-tid mens pappa holder fortet. Du skal få ha mammaen din helt for deg selv, og jeg skal få ha Lillejenta mi helt for meg selv. Det fortjener vi.


Men enn så lenge, får vi nyte dagene slik de er. Heldigvis er han ikke så ille, han derre Lillebror.




11. mai 2013

12 Skribent for inspirasjonsnettsted

Hurra jeg har en gøyal nyhet å dele med dere! Jeg har blitt skribent for Foreldremanualen. For dem som ikke kjenner til siden, så er Foreldremanualen en inspirasjonsnettsted skrevet av og for foreldre, og nå har jeg altså fått æren av å bli fast skribent hos dem.

I dag kan dere lese mitt innlegg med oppskrifter på

18 BabyMommaOutfit vol.2

Det har blitt varmere i været siden det siste outfitbildet, men det hjelper desverre ikke på saken. Det daglige motemordet fortsetter, og av en eller annen grunn så er det ikke en sjel som tør å stoppe meg. Kanskje det er det ville og søvnløse blikket, eller det faktum at jeg har babygulp i håret som gjør at forbipasserende holder avstand? Anyways, you asked for it. Ikke sett proteinshaken i halsen nå... Folkens I give you BabyMommaOutfit, vol 2:


Where to begin...
Ok greit, så er det klumpete bæretrekket borte, men det ser ikke ut til å forbedre totalinntrykket i særlig stor grad. Når jeg tenker meg om,

10. mai 2013

4 Vaskehjelpen

Vaskehjelpen vår er på ferie, og vel...det merkes, for å si det sånn. Han kommer "bare" en gang i uken, men det er tydelig at det utgjør en sinnsyk forskjell, for i dag var leiligheten et katastrofeområde. Lat som jeg er, så utførte jeg likegodt et lite eksperiment for å se om

9. mai 2013

14 BERLIN FAVORITES: Kiezkind barnecafé

Berlin med barn

Kiezkind, eller (løst oversatt) Naboungen,  er en unik barnecafé i Berlin. Dette stedet er en livredder for meg på dager hvor jeg bare ikke orker å henge hjemme og leke personlig klatrestativ for barna. Kiezkind er et supert sted på sure og regntunge innedager. Her kan de voksne nemlig kose seg med

4 Det barn frykter mest



Vet du egentlig hva barnet ditt er mest redd for? Hvis du skulle laget en liste over 7 ting du tror barn er mest redde for, hvordan ville listen sett ut? Tenk litt på den før du leser videre.

7. mai 2013

32 Det jeg sier vs. Det de hører


Etter nøye observasjon av jentene mine på 2 og snart 4 år, har jeg slått fast at det må nødt til å eksistere en eller annen form for ugjennomtrengelig språkbarriere mellom oss voksne og smårollingene. Det jeg sier, ser sjelden ser ut til å ankomme hos barna slik jeg hadde tenkt. For de av dere som er i tvil om hva jeg mener:
Her er hva ungene egentlig  hører når jeg snakker:


Det jeg sier: Det der er et veldig viktig brev, kan mamma få det tilbake er du snill?
Det de hører: Det hadde vært helt supert hvis du kunne spylt det arket ned i do for meg.

Det jeg sier: Jeg vil helst gjøre dette alene.
Det de hører: Jeg tror det er best du tar over for meg.

Det jeg sier: Hvis alle hjelper til å rydde så går det kjempefort.
Det de hører: Gå og legg alle byggeklossene dine i sokkeskuffen min.

Det jeg sier: Forsiktig med den skålen!
Det de hører: La oss teste om den spretter!


Det jeg sier: Kan du være stille et øyeblikk i mens jeg snakker med pappa?
Det de hører: Nå hadde det jammen passet fint med en julesang syns jeg!

Det jeg sier: Ingen is i dag vennen, du får vente til lørdag. 
Det de hører: Sleng deg på gulvet og lek at du er en sjøstjerne som får elektrisk støt. Husk å brøle slik at alle stirrer på oss. Da får du kanskje is.

Det jeg sier: Bare vent litt, mamma snakker i telefonen.
Det de hører: Kan ikke du gå og tegne noe fint på veggen i stua?






































Det jeg sier: STOPP!
Det de hører: La oss løpe om kapp!


Det jeg sier: Ikke pell deg i nesa er du snill. Jeg kan hente papir, så kan du heller snyte nesen, ok?
Det de hører: Kan jeg få en busemann av deg?

Det jeg sier: Men det der er jo julekjolen din, og i dag er bare en vanlig tirsdag...
Det de hører: Den kjolen blir sikkert kjempefin utenpå parkdressen!

Det jeg sier: Du må vaske hender før du spiser middag.
Det de hører: Jeg syns mate min smaker mye bedre hvis du klapper den litt først.

Det jeg sier: Jeg sa kun to bøker, og så er det leggetid.
Det de hører: Jeg kan godt lese en bok til, men bare hvis du spør meg førti ganger med sånn gnagende pipestemme.

Det jeg sier: Mamma vil bare gå på do i fred, okay?
Det de hører: Kom og sett deg på fanget mitt så er du grei.

Det jeg sier: Tid for tannpuss!
Det de hører: Kan ikke du spille den kjente scenen fra Eksorsisten for oss...?






Sliter du også med kommunikasjonsproblemer med barna dine?


6. mai 2013

13 Syv uker gammel Skravlebøtte


Syv uker (men herregud du ble jo født I FORGÅRS?!) gammel og du har nettopp oppdaget stemmen din. Du stirrer intenst på mamma og rynker øyenbrynene mens du former en trutmunn. Ingen lyd enda, men

9 Sommerstemning i Berlin


Lukten av solkrem, fargesprakende blomster og grønne trær, sand mellom tærne og is i hånden... det er så mye man forbinder med sommer. Alle kjenner vel igjen de over her, men det jeg syns er så herlig, er at samtidig, som vi alle har en slags "felleshukommelse", så har hver og en av oss sine egne, unike minner eller assosiasjoner.

Et av mine er for eksempel å sitte i solen på trappa ved hytta til bestemor og bestefar med en diger kikkert og se etter hval.

Hva kommer barna mine til å huske når de blir store? Blir det plasking i vannet ved vannpumpen på lekeplassen? Turer i skogen med oldemor og oldefar? Skrubbsår og sand i håret?

Eller kanskje det blir dette:
Gatemusikantene som vi traff på i går. Legg merke til den hjemmelagede kontrabassen. Berlin, Du bist WUNDERBAR!



Jeg håper i hvertfall det, for den konserten var noe av det herligste jeg har opplevd sammen med Lillejenta.


Hvilke sommerminner fra barndommen sitter sterkest hos deg?


5. mai 2013

10 Undervudert


Solen skinner, det er søndag og vi har vært ute på nye eventyr. Du har bare snakket om dette i, vel ca. hele vinter, og endelig er dagen her. Du har hele tiden påstått at "jo såklart kan jeg det!" men jeg har hatt mine tvil. Men så blåste du meg av banen. 


Du er så stolt og glad at du hviner av fryd. Jeg har aldri helt forstått hvilket kunststykke det egentlig er å meste en sykkel, men når jeg ser deg utføre det, setter jeg pris på det intrikate balanse-nummeret på en helt ny måte. Jeg er så stolt at jeg nesten sprekker. Fy skamme meg som tvilte på deg når du sa du kunne! 





4. mai 2013

17 Confession: Nærme nok holder

Det kan fort misforstås, det fine familieportrettet jeg har som forsidebilde på bloggen nå. Jeg mener, se på det da. Det er jo HELT urealistisk. Det ser jo ikke så ryddig og rolig ut hos oss bestandig. Eller, det jeg egentlig mener er: Det ser nesten aldri  sånn ut hos oss. Sannheten er jo at det nesten alltid ser slik ut:
Sannheten: Skittentøy, tegnetavle, visne løvetann, blåbær i en skål, instrument, sandleker. Love my life.


Den fredelige scenen som er illustrert på den nydelige tegningen som Judith laget, har ikke akkurat utspilt seg så ofte i virkeligheten. Det har kanskje skjedd, i et  flyktig sekund, én eller to ganger, max tre, at alle fem sitter stille og rolig i den rene og ryddiga stua vår og hygger oss uten noe som helst form for dramatikk. (Les: hylskriking, klyping eller brytekamper på sofaen.) Og jeg ville bare ha det helt klart. Sånn i tilfelle noen fikk det uheldige inntrykket at vi er den perfekte familien. For det er vi på ingen måte! Her er det rot, konflikter, tårer, sand i senga, bæsj på buksa (ikke meg) og hybelkaniner under senga.

...men når det er sagt, så har vi dager som vi er sånn, -pretty close. Eller kanskje vi heller skal si: close enough. I følge meg selv da. 
Sånn som i dag. I dag var en sånn dag hvor det bare var akkurat passe rotete da vi stod opp.
Ikke sånn grusomt rotete, men nok til at jeg ikke lurte på hvor jeg var da jeg våknet.


Det var passelig mange trass-episoder, søskenkrangler og kolikkanfall. Mange nok til at jeg ikke trengte å klype meg i armen, men ikke så  mange at jeg rev meg i håret. Vi er bare litt  forkjølet, været var akkurat passe varmt, vi spiste akkurat passe usunt, og Lillebror tålte faktisk å bli bært sånn passe lenge i bæretøy av pappaen sin i dag. Det var rikelig med frustrerende situasjoner , men også akkurat nok av nydelige øyeblikk. 




I dag var liksom veldig, veldig ålreit, og det er nok for meg. Man lærer å senke forventningene og ta ting som de kommer når man blir mamma. Spesielt trebarnsmamma. Man lærer rett og slett å sette pris på de små, (men mange!) fine tingene i livet. Før jeg ble mamma, måtte jeg nesten ha nyvasket hus, ny hårsveis, deilig middag OG lønningsdag eller drikke boblevin mens jeg danset på bordet på tidenes fest for å få den ilende varme følelsen i magen som jeg får når jeg er høy på livet.

Nå, derimot, skal det ikke så supermye til før jeg kjenner det bruser over av lykke. Som for eksempel i dag, da jeg støvsugde og skjørtet mitt ble blåst opp av luften som kommer ut av støvsugeren. Jentene lo, jeg gjorde meg litt ekstra til, og de lo enda høyere og ropte "IGJEN! IGJEN!"
Sillyness=Happiness!

Nå fryder jeg meg faktisk over Helt passe-dager, Helt greie men litt slitsomme-dager, og til og med Ganske dårlige, men som går bra tilslutt- dager. Ikke perfekte, men dog nærme nok. 
 








Kjenner du deg igjen? Hvordan har du fått endret synet på livet etter at du fikk barn?

3. mai 2013

14 Bloggmakeover og Familieportrett

I dag har bloggen fått en skikkelig makeover og jeg syns det ble grusomt å se på. Det svir i øynene mine!
KØDDA. Jeg er så utrolig fornøyd! Endelig  har jeg fått gjort en del endringer som jeg har gått og tenkt på lenge. De største endringene jeg har gjort er forsidebildet og fjesbok-ikonet som ble håndtegnet på bestilling av

28 Magic Pancakes

pannekaker uten mel gluteinfrie
...jeg mener ikke jordbærene...

Dere, dette her må dere bare prøve! Oppskriften kan seriøst ikke bli noe enklere. Jeg laget disse til oss i går og de ble mer enn godkjent av hele gjengen. TO ingredienser bare og SHABAM! -så  har du skikkelig gode pannekaker. Nei, jeg kødder ikke altså. Prøv da vel!

2. mai 2013

6 April i Bilder



April måned er forbi, og da det er dags for en oppsummering. Det har vært en haug av oppturer og nedturer, diskusjoner, tips og alskens moro. Her ser dere det vi drev på med  i april:
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...