6 Lillebror Blogger: Livet som Superstjerne

Det er ikke tvil om at søstrene mine er digger meg. Når mamma og jeg står opp om morgenen er det ikke noe "god morgen mamma" å få, men "JAA HURRA LILLEBROR!" så det gjaller i veggene. Ja, i tilfelle dere ikke visste det, så er jeg tydeligvis en superstjerne.

De vil helst ha meg hos seg, hele tiden, alltid. Kose, holde, vippe meg i vippestolen, skravle, kile, susse og passe på fordi de syns jeg er så super. For det meste syns jeg det er greit, så da bare lar jeg dem holde på. Men jeg er litt glad for at hun derre mamma følger med på dem, for ofte bryter det ut slåsskamper om hvem sin tur det er å holde meg, og det ikke så artig å være den som ligger i midten da.

Noen ganger har mamma ikke tid til å la søstrene holde eller leke med meg. Da blir de ikke glade, og minner mamma om at "Han er faktisk MIN Lillebror, ikke din!"  Og det har de jo helt rett i. Sånn teknisk sett.

Av og til kunne jeg ønske at de var litt mindre skrikete når jeg sover, at de kanskje ikke gynget meg så supermye når jeg chiller i vippestolen eller at de kanskje ikke snakket fullt så nærme ansiktet mitt når de vil si meg noe. Jeg ser faktisk ganske godt med øynene mine, også hvis de sitter litt lenger unna. 

Men de er nok bare bråkete med meg fordi at de liker meg så innmari godt, og det er jo bra. De vil ikke slippe meg når jeg vil ha mat hos mamma, de vil helst ha meg for seg selv alene på rommet sitt, og de nekter å gå til barnehagen før de har fått susset meg og gitt meg en kos. De vil også vise meg til alle vennene sine, og forteller klart og tydelig at det bare er de to som har lov til å passe meg.

Det blir gøy når jeg kan være stor som dem, sånn at jeg kan kose dem tilbake, for jeg liker dem så godt. Men nå skal jeg bare hvile meg akkurat mens de ikke prøver å flette håret mitt, gi meg liksom-kaffe eller putte lekesitroner i munnen på meg.

Hilsen Lillebror

ps: Den fine vippestolen min er forresten fra Jollyroom og den finnes >her.<

Mammas anmeldelse av stolen kan leses her.

12 MANDAGSBILDER: Igjennom dine øyne

Hva jeg ville gitt for å få se verden igjennom dine åtte uker gamle øyne. For måten du tar den inn på, sier meg at det må være en fantastisk opplevelse.

Du nyter fargene, formene, kontrastene. Alt er så stort og spennende. Du hever øyenbrynene i overraskelse stadig vekk. "OJ hva var det! Så FINT!" og så smiler du. 

Du har dine favorittfarger allerede. Grønt og rødt er så stilig at du blir helt fiksert. Du kan stirre og stirre uavbrutt i mange minutter uten å lage en lyd. Bare ligger der og tar innover deg skjønnheten og alt det nye, mens jeg ligger der og stirrer på deg, og nyter din nysgjerrighet.

Tenk å få være like ny som deg på denne planeten igjen i noen øyeblikk.

8 En ekstremt god nummer to

Jeg har en kone. Hun er blond, hun er smart, hun er skjønn.  Jentene mine forguder henne. Kona mi bor langt borte, men av og til kommer hun på besøk, og det er alltid like herlig å ha henne her.

Velkomin elskuleg!

Ok, greit, jeg har ingen kone. Ikke sånn på papiret hvertfall. Men jeg har en nydelig, fantastisk venninne som går under kallenavnet "Kona" fordi hun er så sinnsykt flink med ungene mine, og meg. Når jeg er vanskelig...

Hun er kommet for å være min partner og hjelpe meg med ungene slik at Tyskeren min kan fokusere så mye som mulig på studiene i noen uker. En slags stand in, vikar, understudy, eller en ekstremt  god nummer to.

Seriøst. Hva skulle man gjort uten sånne venner?

4 Livet er en lekeplass

Æsj for et gris--eller, vent... så fint pølsekunstverk!

Er det én ting barna mine har lært meg, så er det å sette pris på små gleder. Å se livet med et åpent sinn.

Igjennom dem har jeg funnet tilbake til noe som jeg hadde "avlært" meg. For barn ser skjønnhet og under i de rareste, ubetydeligste ting. Kanskje det er nettopp derfor barn stort sett er så livsglade og lette til sinns?

Jeg syns i hvertfall det hjelper meg utrolig mye i hverdagen når jeg klarer å se skjønnhet over alt,  selv i de tingene som ved første øyekast kan virke uviktige eller til og med stygge.

Ta rot for eksempel. Det er jo bare rot. 

Det at det er rotete betyr ikke at man har feilet. Noen ganger er det til og med kunst. 

Jeg sier ikke at jeg fryder meg over tomatsuppesplætter oppover veggene, gulp i det nyvaskede håret eller spindelvevet i taket hver bidige dag, men det pølsekunstverket for eksempel, det traff meg. 

Kall meg gal, men jeg smilte virkelig fra øre til øre når jeg så det, og jeg måtte frem med kameraet.

Å fryde seg over det små, det rare, det ekle, det finurlige, -det blir faktisk et viktig verktøy når man bor sammen med tre småtroll som til en hver tid finner på de mest uberegnelige rampestreker, gris og eksperimenter. Livet blir liksom litt mindre tungt og overveldende når man ser på det som en lekeplass. 

Hvilke små gleder har fått deg til å smile i det siste?

Ønsker dere en super mandag!

8 Mamma vokter skatten din

Sov du gullet, ungen min

Himlen gråter ute

Mamma vokter skatten din

trolleting i trylleskrin

Vil ikke våke, natten maler rute

Det er mangt som mørket vet

tynger dypt i sinnet

Stormens vonde hemmelighet

Båre brå mot båt som slet

Slå for alle lemmer, ungen min er inne

Sov du lenge, sov du vel

søvnen vil deg gavne

snart vil vemods faste fell

svøpe om mot livets kveld

alle skal elske, miste, gråte, savne

// Islandsk vuggevise

17 Til Store Lillejenta

Babyen min. Du som var Minsten, Lillefrosk, Lillesøsteren. Du som jeg bærte rundt i bæresjal i seks måneder fordi du nektet å sove hvis du ikke kjente varmen og lukten av mamma. Du som var min andre halvdel i så mange måneder. Min lille sidekick. Nå er du blitt Storesøster. "Store". Når ble du stor  liksom?


Ikke misforstå, -jeg liker deg sånn som du er i dag. To år og viljesterk, full av humor og fantestreker. Og det er ikke akkurat kjipt at jeg får kose meg med en fersk liten Lillebror heller, men jeg skulle ønske vi kunne fått lov til å reise tilbake i tid av og til, og nyte en av de dagene  sammen. Du vet, en av de dagene hvor vi bare satt på et teppe under et tre i parken og så på folk jogge forbi. En av de dagene hvor jeg ikke så på klokka fordi jeg hadde ingenting annet jeg skulle enn å være sammen med bare deg. Husker du de dagene?

Jeg skulle så gjerne hatt en av de dagene med deg igjen. 

Kanskje vi får sånne dager igjen. Ikke akkurat de samme da, men andre, nye dager hvor vi kan være bare oss to. Det har jeg veldig lyst til. Jo, det skal  vi. Veldig snart, når Lillebror kan være uten mamma i noen timer, så skal vi ha litt oss-tid mens pappa holder fortet. Du skal få ha mammaen din helt for deg selv, og jeg skal få ha Lillejenta mi helt for meg selv. Det fortjener vi.


Men enn så lenge, får vi nyte dagene slik de er. Heldigvis er han ikke så ille, han derre Lillebror.

12 Skribent for inspirasjonsnettsted

Hurra jeg har en gøyal nyhet å dele med dere! Jeg har blitt skribent for Foreldremanualen. For dem som ikke kjenner til siden, så er Foreldremanualen en inspirasjonsnettsted skrevet av og for foreldre, og nå har jeg altså fått æren av å bli fast skribent hos dem.

I dag kan dere lese mitt innlegg med oppskrifter på

18 BabyMommaOutfit vol.2

Det har blitt varmere i været siden det siste outfitbildet, men det hjelper desverre ikke på saken. Det daglige motemordet fortsetter, og av en eller annen grunn så er det ikke en sjel som tør å stoppe meg. Kanskje det er det ville og søvnløse blikket, eller det faktum at jeg har babygulp i håret som gjør at forbipasserende holder avstand? Anyways, you asked for it. Ikke sett proteinshaken i halsen nå... Folkens I give you BabyMommaOutfit, vol 2:

Where to begin...
Ok greit, så er det klumpete bæretrekket borte, men det ser ikke ut til å forbedre totalinntrykket i særlig stor grad. Når jeg tenker meg om,

4 Vaskehjelpen

Vaskehjelpen vår er på ferie, og vel...det merkes, for å si det sånn. Han kommer "bare" en gang i uken, men det er tydelig at det utgjør en sinnsyk forskjell, for i dag var leiligheten et katastrofeområde. Lat som jeg er, så utførte jeg likegodt et lite eksperiment for å se om

14 BERLIN FAVORITES: Kiezkind barnecafé

Kiezkind, eller (løst oversatt) Naboungen,  er en unik barnecafé i Berlin. Dette stedet er en livredder for meg på dager hvor jeg bare ikke orker å henge hjemme og leke personlig klatrestativ for barna. Kiezkind er et supert sted på sure og regntunge innedager. Her kan de voksne nemlig kose seg med

4 Det barn frykter mest

Vet du egentlig hva barnet ditt er mest redd for? Hvis du skulle laget en liste over 7 ting du tror barn er mest redde for, hvordan ville listen sett ut? Tenk litt på den før du leser videre.

32 Det jeg sier vs. Det de hører

Etter nøye observasjon av jentene mine på 2 og snart 4 år, har jeg slått fast at det må nødt til å eksistere en eller annen form for ugjennomtrengelig språkbarriere mellom oss voksne og smårollingene. Det jeg sier, ser sjelden ser ut til å ankomme hos barna slik jeg hadde tenkt. For de av dere som er i tvil om hva jeg mener:
Her er hva ungene egentlig  hører når jeg snakker:


Det jeg sier: Det der er et veldig viktig brev, kan mamma få det tilbake er du snill?
Det de hører: Det hadde vært helt supert hvis du kunne spylt det arket ned i do for meg.

Det jeg sier: Jeg vil helst gjøre dette alene.
Det de hører: Jeg tror det er best du tar over for meg.

Det jeg sier: Hvis alle hjelper til å rydde så går det kjempefort.
Det de hører: Gå og legg alle byggeklossene dine i sokkeskuffen min.

Det jeg sier: Forsiktig med den skålen!
Det de hører: La oss teste om den spretter!


Det jeg sier: Kan du være stille et øyeblikk i mens jeg snakker med pappa?
Det de hører: Nå hadde det jammen passet fint med en julesang syns jeg!

Det jeg sier: Ingen is i dag vennen, du får vente til lørdag. 
Det de hører: Sleng deg på gulvet og lek at du er en sjøstjerne som får elektrisk støt. Husk å brøle slik at alle stirrer på oss. Da får du kanskje is.

Det jeg sier: Bare vent litt, mamma snakker i telefonen.
Det de hører: Kan ikke du gå og tegne noe fint på veggen i stua?

Det jeg sier: STOPP!
Det de hører: La oss løpe om kapp!


Det jeg sier: Ikke pell deg i nesa er du snill. Jeg kan hente papir, så kan du heller snyte nesen, ok?
Det de hører: Kan jeg få en busemann av deg?

Det jeg sier: Men det der er jo julekjolen din, og i dag er bare en vanlig tirsdag...
Det de hører: Den kjolen blir sikkert kjempefin utenpå parkdressen!

Det jeg sier: Du må vaske hender før du spiser middag.
Det de hører: Jeg syns mate min smaker mye bedre hvis du klapper den litt først.

Det jeg sier: Jeg sa kun to bøker, og så er det leggetid.
Det de hører: Jeg kan godt lese en bok til, men bare hvis du spør meg førti ganger med sånn gnagende pipestemme.

Det jeg sier: Mamma vil bare gå på do i fred, okay?
Det de hører: Kom og sett deg på fanget mitt så er du grei.

Det jeg sier: Tid for tannpuss!
Det de hører: Kan ikke du spille den kjente scenen fra Eksorsisten for oss...?

Sliter du også med kommunikasjonsproblemer med barna dine?

13 Syv uker gammel Skravlebøtte

Syv uker (men herregud du ble jo født I FORGÅRS?!) gammel og du har nettopp oppdaget stemmen din. Du stirrer intenst på mamma og rynker øyenbrynene mens du former en trutmunn. Ingen lyd enda, men

9 Sommerstemning i Berlin

Lukten av solkrem, fargesprakende blomster og grønne trær, sand mellom tærne og is i hånden... det er så mye man forbinder med sommer. Alle kjenner vel igjen de over her, men det jeg syns er så herlig, er at samtidig, som vi alle har en slags "felleshukommelse", så har hver og en av oss sine egne, unike minner eller assosiasjoner.

Et av mine er for eksempel å sitte i solen på trappa ved hytta til bestemor og bestefar med en diger kikkert og se etter hval.

Hva kommer barna mine til å huske når de blir store? Blir det plasking i vannet ved vannpumpen på lekeplassen? Turer i skogen med oldemor og oldefar? Skrubbsår og sand i håret?

Eller kanskje det blir dette:

Gatemusikantene som vi traff på i går. Legg merke til den hjemmelagede kontrabassen. Berlin, Du bist WUNDERBAR!

Jeg håper i hvertfall det, for den konserten var noe av det herligste jeg har opplevd sammen med Lillejenta.

Hvilke sommerminner fra barndommen sitter sterkest hos deg?

10 Undervudert

Solen skinner, det er søndag og vi har vært ute på nye eventyr. Du har bare snakket om dette i, vel ca. hele vinter, og endelig er dagen her. Du har hele tiden påstått at "jo såklart kan jeg det!" men jeg har hatt mine tvil. Men så blåste du meg av banen. 

Du er så stolt og glad at du hviner av fryd. Jeg har aldri helt forstått hvilket kunststykke det egentlig er å meste en sykkel, men når jeg ser deg utføre det, setter jeg pris på det intrikate balanse-nummeret på en helt ny måte. Jeg er så stolt at jeg nesten sprekker. Fy skamme meg som tvilte på deg når du sa du kunne!