7 Man må regne med litt svinn...

Når små hender er opptatt med å lage fine ting. Lære og utforske. Prøve og feile.

Dypt konsentrert med saksen. Vakkert. Jeg kunne fotografert slike motiver hele dagen lang.

Det er ikke for å provosere oss eller drive oss til vannvidd at de gjør det. De er bare så oppslukt i arbeidet sitt, at det av og til skjer noen ulykker på veien. De gjør det ikke med meningen. Regn med litt svinn. Så blir det lettere å takle når det først skjer.  

8 PICNIC TIME

Fordi at når man først skal skeie ut, så kan man likesågodt gjøre det med stil...

Picnic på stuegulvet. Becausewhynot!

I ettermiddag var vi på besøk hos en vennefamilie, og da vi skulle hjem i kveld, var alle sultne. Storesøster foreslo (med stjerner i øynene) at vi kunne ha pizza-picnic på stuegulvet, og siden ingen av oss orket tanken på å lage mat, ble det altså slik.
Ingen helsekost-middag, men du verden så koselig! Og gjett hva? Storesøster som alltid pleier å stikke av fra middagsbordet etter én munnfull fordi hun har så mye å gjøre, tok seg faktisk all verdens tid til å spise og kose seg i dag. Tror vi må begynne å gjøre dette oftere. Hvem har egentlig bestemt at man må sitte ved et bord når man spiser?

Nå har picnicjentene sovnet og jeg skal tilbringe kvelden på sofaen under teppet i kjent stil. I morgen er det duket for preggo-massasje før det blir nok en ultralyd og vekstestimering av Lillebror. Jepp. Vet ikke hvor ofte jeg har vært på ultralyd nå for jeg har gått helt ut av tellingen. Tyskerne liker å være "litt" ekstra nøye, for å si det mildt... 

Fin onsdagskveld til dere!

24 I quit this job! -en svett småbarnsmors innrømmelser

Sitat fra tyskeren i dag tidlig (etter en meget vanskelig natt) da alt bare føltes overveldende:

"I don't want to be a parent today".
Ikke jeg heller kjære! Ikke jeg heller.  Da jeg gikk inn på barnerommet og så hva de hadde stelt i stand der, hadde jeg kun en tanke i hodet: -I quit this job.

Men er det lov å si det da? Eller blir jeg automatisk en hykler da? For det meste, så hyller jeg jo foreldretilværelsen som den fantastiske jobben jeg syns at den er. -for det er den jo! 

Men er det da greit å innrømme at noen dager har jeg bare lyst til å ringe på en vikar og stikke fra hele dritten?

Jeg er jo like glad i dem i dag som på andre dager, men det er ikke bare superfantastisk å være mamma hele tiden. 
Det er heller ikke alltid like sinnsykt sjarmerende at barna våre er så flinke til å leke på egenhånd. Det kommer helt an på hva de leker, og hvordan dagen min har vært. Hvis jeg selv har en dårlig dag (les:null søvn og mega-gravid) og mannen attpåtil ikke er helt i slaget, så er det ikke fullt så fantastisk å stå opp til en leilighet som ser ut som den har vært igjennom tredje verdenskrig. 




De brukte forøvrig kun 12,5 minutter på å stelle i stand dette infernoet. Føles litt urettferdig da at det tok meg timesvis å få orden på ting igjen.

"Man kan svømme her mamma!" (L 3,5 år om kleskaoset) Supert...helt SUPERT vennen! 
Did I mention that I quit this job? 

Som oftest ler jeg jo bare når jentene pønsker ut nye superkreative pøbelstreker, men jeg er da ingen robot. Jeg har dårlige dager, og til og med VELDIG dårlige dager. På de dagene er det ikke fullt like pedagogisk fascinerende for meg å observere trassalderen på nært hold...
Støvler og luer slenges vegg i mellom fordi at mamma gjorde eller sa noe feil. Tostemt hylekor og krokodilletårer til frokost -anyone?

Når man føler at man ligger ca 123 timer på minussiden når det gjelder antall timer søvn, og hver eneste nerve kroppen skriker av utmattelse og irritasjon, så er det ikke akkurat sjarmerende når treåringen dynker brødskiva i vannglasset, for så å bruke den som svamp til å "vaske" spisebordet med. Kreativt? -Joda. Søtt? Nei. Not today.
Heldigvis, så er ikke hver dag slik som dette, men det hender med jevne mellomrom at jeg tenker "herregud kan noen bare ta over please!"  På sånne dager uttrykker jeg det også gjerne til venner og familie at jeg rett og slett er oppgitt og at akkurat i dag, syns jeg det er litt skitt å være mamma. 

Barna er jeg også ærlig med i slike tilfeller, og forklarer dem at jeg rett og slett har en dårlig dag og at jeg noen ganger syns det er slitsomt å være mamma. Men er det dumt av mor å oppføre seg sånn?

Husker noen diskusjoner i media for en tid tilbake, hvor mange hevdet at norske mødre syter for mye og at de har det for godt. Ligger det noe i det kanskje?

Hva mener du?
Er det greit at foreldre klager når (mamma/pappa)-jobben blir for krevende på visse dager, eller er det synd og utakknemmelig å gjøre det? 
Bør en heller holde tett, ikke klage og "suck it up" på tøffe dager for barnas skyld?

2 Middagstips: Snadderskiver

Dette er middagen vi lager når vi er gørrslitne etter en lang dag og egentlig har mest lyst til å hive en grandiosa i ovnen.  Retten er enkel, mye sunnere enn grandis og rask å lage. En favoritt hos ungene. Passer også for lavkarbokosthold!

Du trenger:

14 34 weeks -The line

Da jeg tok bilder til den ukentlige oppdateringen i dag, så oppdaget jeg at jeg har fått den berømte lodrette gravide-streken på magen. "Linea Negra" heter den på latinsk. I mine to andre svangerskap, har den dukket opp ca en mnd før fødsel , så da jeg oppdaget denne streken i dag, ble jeg minnet på at det jammen ikke er lenge igjen før jeg får den deilige babygutten min i armene!


Det har forøvrig dukket opp noen andre streker på magen også, men dem er jeg ikke fullt like glad i. Okay, det hører med (for mange av oss i alle fall) at man får noen "babystriper" på kjøpet. Jeg gidder ikke å bruke energi på å mislike dem, men jeg innrømmer at jeg ikke er superbegeistret heller. 
For dem som liker tall og sånt, så skal nå Lillebror veie ca 2300gram og er ca 41cm lang. (I følge babyverden.no) Men jeg mistenker at han nok er i allefall bittelitt over gjennomsnittet stor.
Jeg lager store barn, (dvs jeg spiser som en hest i svangerskapet) det vet jeg av erfaring...

Til torsdag blir det igjen ultralyd med måling av Lillebror, så da får vi vite om han gjør som sin søster R, og tar et gigantisk hopp på vekstkurven de siste ukene, eller om han har tenkt å holde samme tempo som før.

Sånn ellers så er formen ganske laber akkurat i dag. Jeg har bihulebetennelse, pluss at blodtrykket mitt er helt latterlig lavt, (typ: 90 år gammel dame) slik at jeg føler hele rommet snurrer hvis jeg ser fort til siden eller nyser.
Men jeg kom meg på trening i dag tidlig da, til tross for at jeg er svimmel og svak som en tipp-oldemor, så DET er jeg rimelig stolt over. Det er gull verdt for rygg og nakke å få løsnet opp litt med pilatesøvelser! Så godt var det faktisk, at jeg hadde overskudd til å tulle litt foran kameraet da jeg kom hjem fra trening...

Om det var så lurt, det vet jeg ikke. Jeg var selvfølgelig HELT gåen etterpå og lå som et slakt på sofaen til mannen kom hjem. Ikke noe "HEIII KJÆRE, middagen står på bordet!" der, altså.
Sorry schatz. Det tar på å bake baby. 

Denne uken skal jeg forhåpentligvis på en photoshoot hos en veldig flink fotograf for å forevige disse runde kurvene før de blir borte. Gleder meg veldig til å få tatt noen ordentlig fine bilder! Med førstemann tok vi bilder hos fotograf, mens det gikk litt glemt i andre svangerskap. Denne gangen skal alt dokumenteres, for jeg syns det er gørrkjipt å ikke ha noen proffe bilder av Lillesøstermagen.

Dere som har flere barn -tok dere like mange bilder i 2. og 3. svangerskap som i første? Var dere hos fotograf?

19 Hvordan blir babyer til?

Nå som L (3,5år) skal bli storesøster for andre gang, er det jo naturlig at det blir spørsmål omkring dette med baby, fødsel osv. Jeg er fast bestemt på å fortelle mine barn sannheten når de spør om kropp og graviditet. (ok jeg vet, går det an å bli mer vag i ordvalget..?) Vi  har enda ikke fått det O'store spørsmålet: hvordan blir babyer til? Men jeg venter i spenning, og lurer på hvordan det kommer til å gå.

Jeg innrømmer at jeg er litt nervøs, og er ikke helt sikker på hvordan jeg skal ordlegge meg når spørsmålet kommer. Ærlig skal jeg i allefall være. Det blir ikke noen storken-fortellinger her i heimen. 

Hun har derimot spurt meg rett ut  om hvordan Lillebror skal komme ut av magen. Og da svarte jeg ærlig og rett frem: 

-Igjennom fødselskanalen. 

-kanal? Hvor er den?

-Den begynner her og ender er her nede. (peker) Alle damer har en slik kanal.

-i tissen?

-Jepp. Den begynner litt lenger oppe, og ender der.

-Må Lillebror ut igjennom der? (sagt med poker-face uttrykk i ansiktet)

-Ja, det må han. Ikke tissehullet da, men et ekstra spesielt hull som vi damer har der nede: Babyhullet. (Jeg trekker pusten dypt. Forbereder meg på hyl og forskrekkelse, eller enda værre: det o'store spørsmålet...)

-åja. 

Åja? 

Hvordan blir babyer til? Ikke sånn i hvertfall...

Var det alt?? Jeg var sjokkert over at såpass heftig, rett på sak informasjon om fødsel og kropp kunne bli mottatt av en 3,5åring på en slik avslappet måte. "Åja" liksom. Og så lekte hun bare videre.

Vi har også forberedt henne på at når babyen kommer, så kommer mamma til å få rier eller "baby-magevondter" som gjør at babyen blir presset ned og ut av magen. At det kan hende at mamma lager litt lyder, eller til og med brøler litt som en tiger for å hjelpe Lillebror ut.

Denne informasjonen ble mottatt på samme måte: pokerface, et rolig nikk og et "åja."

Er det bare min datter som reagerer særdeles rolig på slik informasjon og stiller få eller ingen oppfølgingsspørsmål? Betyr dette at hun aksepterer svarene like bra som det virker som hun gjør, eller har jeg gått så grådig langt over streken i måten jeg svarer på, at hun ikke skjønner bæret og bare holder munn for å slippe å høre mer? 

Jeg blir usikker. For det var da veldig så kul hun skulle være. Bare -"åja.." liksom.

Og hva i all verden skal jeg si når det spørsmålet en dag kommer?

"Hvordan blir babyer til?" 

Jeg husker fra min egen barndom at vi hadde en bok som het "slik kom jeg til verden" (eller noe i den duren), og i den var det illustrasjoner av dyr som laget babydyr, et bilde av "papaceller" og "mammaceller" og så the grand finale: 

et bilde av en mor og far i halmen. (UNDER dynen da.) 

Denne boken har brent seg fast i hukommelsen min, så det er tydelig at den satte spor. Jeg husker enda den følelsen jeg hadde av at dette var noe stort, selv om jeg ikke helt forstod alt enda.

Jeg har ikke lyst til å skremme min datter og komplisere hennes enkle og bekymringsfrie syn på kropp og kjærlighet...

Men hvor mye kan man utelate, uten å bli for vag og risikere misforståelser eller at barna blir usikre? 

Hva mener ekspertene?
-Margrethe Wiede Aasland (leder for Institutt for klinisk sexologi og terapi i Oslo) sier at man bør lære barn om hvordan babyer blir til senest i seksårsalderen. 

-Peder Kjøs (psykolog og forfatter) på sin side, syns ikke det er så viktig hvor gamle barna er når man tar Den Store Samtalen, men heller at man svarer ordentlig og saklig når barna spør. 

Hun har ikke spurt enda, men det virker jo nesten som om hun er inne på noe her...

Oj okay, nå snakker vi.

Nå trenger jeg dere kloke foreldres erfaringer og syn på dette:

-Har du snakket om fødsel og hatt "den Store Samtalen" med dine barn om hvordan babyer blir til?  Hva sa du til dem og hvordan reagerte barna?

-Hvor gamle bør barna være før en snakker med dem om temaet? Er det feigt å unngå å svare hvis man syns barnet er for ungt for sannheten?

-Er det viktig for deg at barnet ditt får lære om babylaging fra deg først, og ikke  fra andre, f.eks når de begynner på skolen?

4 Lavkarbo Hamburger & Pomfri

Ikke akkurat søndagsstek men en deilig helgemiddag som vi pleier å lage når vi får skikkelig lyst på noe juicy "junkfood"...

Lavkarbo Burger: 
(nok til 4 burgere)
400 gram kjøttdeig av storfe
8 skiver lavkarbobrød (Vi brukte halvstekt proteinbrød fra butikken)
4 skiver ost
8 skiver bacon
Salatblader, tomat, løk og annet snadder du liker til å ha på
Tørket Rosmarin, oregano salt og pepper

Lavkarbo dressing:
1/2 dl Majones (ikke lett-variant!)
1/2 dl Seterrømme
1 ss. Chilisaus (Bruk halvparten hvis ikke du vil ha sausen så sterk)
2ts tomatpuré
3-4ss agurkmix eller hakkede suragurker

1 ts sennep
1/2 teskje chilipulver

Lavkarbo pommes frites:
2 store pastinakker
500ml Rapsolje til steking
et krydder du liker (jeg brukte paprika, salt og løkkrydder)

Slik gjør du: 1. Skrell pastinakene og kutt i tynne, avlange stenger.
2. vask og kutt opp salat, tomat, løk

3. Dressing: bland alle ingrediensene i en bolle, sett i kjøleskapet.
4. Stek bacon til den blir sprø. Brun brødskivene litt på hver side i pannen med smør, oregano og litt salt. Sett til sides.

5. Ha kjøttdeigen i en bolle og krydre med litt salt, pepper, oregano og 
tørket rosmarin. Form fire burgere.
Husk at de krymper mye ved steking! 

6. Varm opp 500ml rapsolje i en liten kaserolle (følg godt med,
oljen begynner å småboble når den er varm nok)
7. bruk en øse eller en stekespade i stål til å senke en håndfull
pastinaker ned i den varme oljen. Stek små porsjoner om gangen.
La de steke til de blir gylne, ta dem forsiktig opp, og ha dem på en rist
som er dekket med kjøkkenpapir. Strø krydder over mens de er varme.  

Pastinak-pommes frites smaker best rett etter steking.
8. stek burgerne på middels til høy varme til de er medium-well done.

Og da er det bare å bygge seg et herlig burger-tårn!

Nyt!

Ha en fortsatt fin søndag!

6 Rollebytte

Synet som møtte oss i morges

Det er søndag morgen, og det testes ut nye roller. Storesøster er plutselig "Pappa",
 Pappa er "Mamma",(med klar beskjed om å bruke pipestemme..?) Lillesøster heter nå Lillebror "Nicklas-Vincent" (-eh javel?) osv...
Derfor var det jo naturlig at "pappa" måtte ha på pappas sko.

Pappa snører på seg skoene

Håper bare "han" går med på å bytte sko (hvis vi noengang får løst DE knutene da..) før vi skal ut på søndagsbrunch etterpå....

Jeg som ikke visste at "Vincent" på 22 mnd kunne knytte sko.. Fint smykke forresten, "Vincent" <3

"Pappa" og "Nicklas-Vincent" var forøvrig så greie at de "ryddet" i gangen slik at jeg slapp det... 


Herlige karer det der altså.

Det er så interessant å se hvordan "Pappa" eller "Mamma" blir spilt av jentene. Litt av en reality-check det der -å få seg selv speilet på den måten...

Byttes det på rollene i deres hjem? Hvem spiller hvem?


Nå stikker vi tradisjonen tro på Al Hamra for søndagsbrunch. Snakkes senere!

13 Oppskrift: Enkle Lavkarbo muffins

Jeg laget disse vaniljemuffinsene med sjokoladebiter i går med jentene. Ja, det ble en del søl, og ja jeg måtte rope SOS tilslutt og ty til hjelp av mannen som var så grei og fjernet barna fra kjøkkenet når ting tok HELT av på kjøkkenbenken. Men muffins ble det, og de var gode! 

Teflonmuffinsplate, silikon eller porselen anbefales, da denne deigen har en tendens til å sette seg godt fast i papirformer.

Du trenger:

(til ca 12 muffins)

100gram mandelmel

4ss kokosmel

1 1/2 dl sukrin

2 toppede ts bakepulver

200gr cottage cheese

4mellomstore egg

8 dråper stevia vanilje

2ssfløte

en knivsodd vaniljefrø

50 gram hakket mørk sjokolade (Minst 70% -aller helst sukkerfri)

Slik gjør du:
1. Miks cottage cheese, egg, stevia, fløte og vaniljefrø med stavmikser (eller i foodprocessor) til det blir en klumpfri røre.
2. Bland det tørre i en bolle (unntatt sjokoladen).

3. Rør inn det våte i det tørre. Bland godt til det blir en smidig røre. 

4. Rør inn sjokoladebitene.

5. Ha røren i muffinsformer. Ikke fyll dem helt opp.

6. Stek på 175 grader i 12-18 minutter.

Nyt!

Behøver vel ikke å fortelle at jeg spiste opp alle som var igjen etter at ungene hadde lagt seg...

I dag skal vi reise til Oldemor og Oldefar litt utenfor byen og tilbringe dagen med dem. Gleder meg til å bare slappe av og gjøre ingenting i Oldemors nydelige hus! 

Ungene elsker å være der, og det gjør jeg også. 

Hva gjør dere på i dag da?

13 Vintage Treasure

Ok, nå er ikke dette en shoppe eller mote-blogg, men herregud når man finner noe så vakkert og gammelt til en suuper pris, så går det ikke an å bare holde kjeft! 
Så her, folkens: møt min nye baby...

Painfully pretty, eller hva? 

Det er en vintage skinnveske fra 70 tallet, og jeg fant den HELT tilfeldig på en veldig fin butikk som selger både brukte og håndlagede, vakre ting. 

Jeg er så svak for slike ting som man kan se at har en laaang hemmelig histore bak seg. Som denne vesken. Godt brukt, men oh so pretty. Og så kosta den 150kr liksom, HALLO. 

Ja og så var det jo det at laptopen passer LIKE A GLOVE i denne vesken, så nå har jeg enda en unnskyldning for hvorfor jeg virkelig måtte ha den: -den er jo praktisk! Nevnte jeg at jeg har skikkelig vegringer mot å kjøpe ting til meg selv? Føler meg bare skikkelig ekkel og selvopptatt og syns jeg burde bruke penger på alle andre enn meg selv, men vi prøver å endre på det...

Føler meg som en litt bleikere utgave av Pochahontas med denne vakre veska. 

Hurra for drømmeveska og hurra for fredag!

Ha en super fredagskveld! 

4 Ladies Night

I gårkveld var det igjen tid for min månedlige venninnedate med min skjønne ms.D. Denne gangen var vi på et Fondue-sted, og dit skal jeg garantert igjen! 

Ms.D. er også mamma til små barn. Hun er en kreativ sjel, og er heller ikke opprinnelig fra Tyskland. -dvs. min perfekte partner in crime  her i Berlin. 

Vi treffes minst en gang i mnd for en venninnedate, og så minst en gang i uken med barn og/eller mannfolk på slep. Men disse venninnedat'ene er så viktige for sjela mi, merker jeg.

Det skjer noe stort når to kvinner, to mammaer, i lik livssituasjon med like sinn kommer sammen og lufter tanker. (Og spiser avsindig god mat da!) Jeg føler meg alltid som om jeg har fått skikkelig påfyll i hjertet og oppbacking for å fortsette å følge magefølelsen min, etter en slik date. 

Mye ultrahemmelig mammasnækkis som skjer over tente lys

Vi spiste biffbiter, kylling, svinefilet og reker som vi stekte selv i olje, og dyppet i bbq saus, sweet&sour saus og aioli. Maten var helt fantastisk god, og det var snakk om MYE mat for en nett pris, pluss en superhyggelig betjening. Så hvis dere er i Berlin og får himla lyst på Fondue, så anbefaler jeg dere å prøve stedet som har blitt kåret til byens beste Fondue-restaurant: Ars Vini!

Har dere prøvd Fondue? No? DO IT!

Og hvor ofte treffer dere mammaer venninner, sånn uten unger...? Er det en prioritet i hverdagen?

I dag stikker jeg for å bli stukket. Tid for en akupunkturtime igjen. 

Kommer innom senere, for jeg MÅ bare vise dere en vintage-SKATT som jeg fant i går.
Ha en toppen torsdag sålenge!

11 Practice what you Preach

Jeg vet ikke helt hva det er som har gått av jentene våre i det siste, men de har vært så inni hampen sutrete og sinte på ettermiddagene, at jeg har følt at hodet mitt holdt på å eksplodere. I går skulle vi egentlig på besøk til et vennepar, men vi skjønte fort at det ikke ble noe av da klokka slo fem. Det var HYL og sutring og alt mamma og pappa gjorde var FEIL. Da de endelig hadde roet seg ned og spist litt, så begynte de selvfølgelig å leke med maten: Brødbiter havnet oppi juicen, juicen over i vannglasset mitt...tilsett melk....

Jeg bet sammen tennene og måtte trekke pusten dypt for å ikke skrike "NEI! HOLD OPP DA!" men jeg visste at det kun ville utløse nye hyleanfall og trass fra søstrene sinnatagg, og det var jeg altfor nærme kanten av stupet til å risikere.

Så kom jeg på det Storesøster (3,5) pleier å si skrike hvis jeg tar fra henne noe hun driver og griser med: 
"HEY! FÅ DEN TILBAKE! -JEG TRRRRENGER DEN FAKTISK!"
Så gikk det opp for meg. -ehm...hun har rett. Det er jo tydelig at hun trenger å eksperimentere.
Hva med å bare la dem grise da? Jeg som har drevet og rost Idle Parenting opp i skyene..."Pactice what you preach" Jona! 

Okay. Jeg lar dem leke med vann og slikt da. Bare ikke mitt vannglass...
Kanskje de slutter å kalle meg "dumme mamma" i 5 minutter da...? Kanskje jeg til og med får litt fred og ro? tenkte jeg mens jentene skreik "MAMMA MAMMA MAMMA MER VANN!"

Kanke bli verre en det her hvertfall -tenkte jeg og hentet noen akvarellfarger, fire små glass og en hel del vann... Et håndkle på gulvet i tilfelle (meget sannsynlig) katastrofe, forkle på ungene, plasserte alt utstyret på bordet og satt meg ned og tenkte herregud hva er det egentlig jeg gjør -det her blir en katas....HEI vent -hvorfor er det så stille?

De bare jobbet og jobbet. Uten å si et ord. Jeg ble så fascinert av presisjonen og konsentrasjonsnivået deres, at jeg glemte bort at jeg egentlig hadde tenkt å ta meg en kaffepause med en gang de lot meg være i fred. Nei, akkurat nå tenke jeg ikke på kaffe. Jeg hadde jo to små forskere foran meg. Frem med kameraet! Bak linsen dykket jeg inn i deres verden. 

Okay...jeg skal ikke si at jeg ikke ble litt nervøs med tanke på sølet et par ganger ila seansen. Spesielt det siste stuntet over her: Stor boks med vann + lite glass...
åååh fader, tenkte jeg.
Men, hva skjer? Jo Storesøster helte glasset fullt uten å søle en dråpe hun! Sterkt undervurdert av sin egen mor. Fytti... Når jeg tenker meg om, så er jeg ikke sikker på at jeg hadde klart det der engang.

Joda, så ble lillesøster klissvåt igjennom alle klærne tilslutt. Og spisebordet var dekket med grumsete vann. Men jeg holdt kjeft. Lot dem holde på til de var enige med meg i at det var nok. Lillesøster kledde av seg alt hun hadde på (helt selv!) og sa takk for seg.
Storesøster holdt på litt lenger og spurte:
"mamma vil ikke du heller leke med vann enn å ta bilder?" 
"Nei egentlig ikke" svarte jeg. "Jeg er ikke så glad i å grise med vann."
"ÅH det er JEG!" svarte hun og gliste fra øre til øre.
Jepp, det er hun.

Så, med litt hjelp fra the idle parent (-legg til rette, la barnet styre leken, slapp av og IKKE bland deg!) samt en dæsj desperasjon og et veldig vått eksperiment, så ble faktisk ikke gårsdagen så gal likevel.

2 Torsdags snakkis

Min beste venn, Hr.Kaffe. Dagens kaffekunst: The Swirl

God morgen folkens. Jeg er i koma. 

De to siste dagene har det blitt latterlig lite søvn på meg, og jeg skjønner egentlig ikke helt hvordan jeg klarer å gå oppreist. Jeg føler meg litt som den gangen jeg var russ og prøvde meg på den knuten hvor man skal være våken i to døgn -uten hell. (VERDENS dårligste idé folkens. Sats heller på burgerspising på MC'ern!)

Det er mye som har kommet i veien for søvnen i det siste, men vi satser på at det ordner seg nå. 

Og forresten, dere som har lest bloggen en stund lurer kanskje på hva som skjer, siden jeg ikke poster 2-3ganger om dagen lenger...? Grunnen er at det har vært helt ville tilstander i kulissene her de siste tre dagene. Innlegget om The Idle Parent tok helt av, og den tiden som var satt av til blogging, gikk egentlig bare til å svare på mail, lese godkjenne kommentarer og svare dere. 

Lille bloggerspiren Jona var rett og slett veldig uforberedt på en slik respons. Tatt på senga, heter det vel. Bare at det ikke var snakk om noen seng, 

men en veldig veldig fin bok.

Misforstå meg rett: det er utrolig stas å bli hørt og lest av så mange, men hjelpes... man blir litt svett i panna skal jeg si dere.

 Nå ser ting ut til å ha roet seg litt, sånn at jeg bare kan kose meg videre med bloggingen. Satser på hyppigere oppdateringer fremover. :)
Tusen takk til alle dere som har lagt igjen kommentarer og sendt mail! Håper jeg har klart å svare alle. Og velkommen til dem som har blitt følgere ila de siste dagene. -dere aner ikke hva dere har blitt med på nå høhø!

Nå vagger jeg snart av gårde til gravidemassasje. Skal bli godt å bli knadd litt. Anbefales på det sterkeste til alle som har baby i magen. Og dere andre også, forsåvidt. -hvis dere liker å bli klådd på.

Ha en fin torsdag, så snakkes vi snart. Har noen godbiter av noen bilder fra gårsdagen til dere.

psssst: ikke glem å melde dere på UKENS BLOGG 

(legg igjen kommentar på dette innlegget) hvis dere har lyst til å få link og fine ord her på boggen. -og ære og berømmelse da. hoho...

22 Stakk av mens Barna sov

Selv om jeg er begeistret for mine gravide kurver for tiden, så merker jeg at jeg går og tenker mye på det å komme i form igjen etter fødselen. Gravid syns jeg er fint, ikke-gravid er også fint, men jeg er ikke så glad i den derre «midt i mellom» fasen som kommer etter fødsel. Kiloene som henger igjen fra svangerskapet, slapp mage, man passer ikke gravideklærne, og heller ikke før-gravideklærne... 

Det er mye stort på planen i år etter at jeg har født, og jeg merker hvordan jeg automatisk detter inn i et spor hvor jeg blir veldig fokusert på at jeg skal være tilbake i pre-gravid toppform til sommeren når jeg skal være forlover i bryllup. Men er det realistisk da har jeg gått og grublet på? Og er det ikke litt egosentrisk av meg at jeg går rundt og gleder meg til å kunne løpe og ta sit-ups igjen, når jeg vel heller burde tenke på at jobben min blir å sitte på sofaen og amme konstant i mange måneder.

 Plutselig kom jeg på en tekst jeg skrev for nesten to år siden, 8 uker etter at Lillesøster ble født. Tenkte jeg skulle dele denne teksten med dere i dag:

I dag gjorde jeg noe jeg har planlagt lenge...

Klokken er 21.30. Etter at mannen min og begge døtrene våre på hhv. 22mnd og 8 uker har sovnet, snører jeg på meg noen gamle løpesko og sniker meg ut av leiligheten. Dette var en spontan avgjørelse, men jeg er glad for at jeg gjorde det.