28 Magic Pancakes

...jeg mener ikke jordbærene...

Dere, dette her må dere bare prøve! Oppskriften kan seriøst ikke bli noe enklere. Jeg laget disse til oss i går og de ble mer enn godkjent av hele gjengen. TO ingredienser bare og SHABAM! -så  har du skikkelig gode pannekaker. Nei, jeg kødder ikke altså. Prøv da vel!

6 April i Bilder

April måned er forbi, og da det er dags for en oppsummering. Det har vært en haug av oppturer og nedturer, diskusjoner, tips og alskens moro. Her ser dere det vi drev på med  i april:

15 Beemoo Vippestol

Foto: Jona  // sponset produkt

"Jammen han gidder jo ikke gynge en gang, han bare ligger der og glor." Storesøster var ikke overbevist om at Lillebror hadde skjønt hvordan han skulle bruke den nye doningen sin. Jeg derimot

23 Tiden

"The only reason for time is so that everything doesn't happen at once."
 - Albert Einstein

Jeg prøver å komme på noe lurt å si om deg, men hodet mitt er fult av sånne klissete klisjéer som jeg helst vil spare verden for: Skjønner ikke hvor dagene blir av. Han vokser så fort. Tida flyr. Men de klisjéene der, de har aldri vært mer passende...

56 På café med Trøbbeltrioen

I dag prøvde jeg meg igjen på en tur ut i verden med hele ungeflokken, uten assistanse. Noen husker kanskje Solodebuten min. Vel, denne gangen gikk det heller ikke helt knirkefritt...

27 Coping: Slik roer du en Kolikkbaby

"Coping": takle, klare, tåle, håndtere, holde ut

Holde ut. Det er det vi driver med om dagen. En baby som skriker av smerte er så utrolig vondt å høre på at det er til å bli rablende gal av. Mange av dere har nok fått med dere at Lillebror må bli bært i bæresjal mens jeg ræker gatelangs i Berlin sent på kvelden slik at han skal roe seg for natten. Det kan trygt sies at jeg folk har skult bort på meg med dømmende blikk når jeg har vært ute og gått mellom utesteder og restauranter i 10-tiden på kvelden med den fem uker gamle lille klumpen hengende på magen. Men det plager meg ikke. Jeg vet hva jeg gjør og hvorfor. De funker faktisk utrolig bra mot kolikkanfallene, disse kveldsturene.

Vi har søkt hjelp hos lege og osteopat, men Lillebror har ikke blitt merkbart bedre enda. Vi kommer til å fortsette å prøve å finne noen som virkelig kan hjelpe oss å finne ut av magevondtene hans, men i enn så lenge kan vi ikke gjøre mer enn å forsøke å hjelpe ham når han skriker.

Her hva jeg gjør for å komme meg igjennom dagene med en kolikkbaby:

12 FOTOFREDAG: Sko i Skumring

Denne ukens fredagsfoto er igjen tatt på en av de mange kveldsturene mine med Lillebror i bæresjalet. Jeg går nesten aldri noe sted uten fotokameraet lenger for tenk om jeg kommer over et überkult motiv når jeg ikke har med meg min kjære Canon! Da ville jeg f.eks gått glipp av dette:

Sko i Skumring

Jeg har sett slike motiv før. For lenge siden, og jeg ble så utrolig nostalgisk da jeg så dem henge der. Tenkte tilbake på mine dager som

12 Svanereir og Steiner i lomma

Håret ditt har allerede blitt lysere. Solen kysser ansiktet ditt og vinden stryker deg over kinnet. Du plukker blomster og steiner som du stiller opp på rekke og rad mens du tenker på ting som jeg aldri får vite.

34 Hvordan takle uønskede råd

"Ikke kle ham for varmt!" "De blir bortskjemte av samsoving!" "La ham skrike litt for å trene lungene."

Foreldre er som regel eksperter på egne barn, men likevel så blander vi oss gjerne inn i andre foreldres metoder. Råd er kjekke å ha når man trenger dem, men hvordan takler man dem når de er uønsket?

Da jeg fikk mitt første barn var jeg redd. Ja, de første månedene gikk jeg ofte rundt og tvilte på min evne til å være en god mamma. For hva er en god mamma? Gjør jeg dette riktig da? Bør jeg gjøre noe annerledes? 

I tillegg hadde jeg angst for alt det skumle som kunne skje med barnet mitt, som for eksempel sykdom eller ulykker og  jeg var rett og slett kjemperedd, veldig mye av tiden.

Dette merket nok menneskene rundt meg, og da jeg spurte dem hva de ville gjort, så var de mer enn villige til å dele råd og erfaringer. Jeg fikk mange råd som jeg følte hjalp, og det var jeg utrolig takknemmelig for. Men jeg fikk også veldig mange råd uten å ha bedt om hjelp, og ofte var disse rådene stikk i strid med det som jeg innerst inne følte at var riktig for oss. 

Men jeg slet med å takle de uønskede rådene. For som nybakt førstegangsmamma, så har man ikke så mye man skulle ha sagt, ute i verden som er full av andre erfarne foreldre. Man er jo helt fersk, og skal liksom høre på dem som har peiling. I tillegg så druknet jeg i oppdragelsesbøker og babymanualer som bare gjorde meg mer forvirret enn det jeg var fra før. Men som sagt: jeg var helt fersk i jobben, så det ble ofte til at jeg prøvde ut råd som jeg egentlig ikke ville prøve, bare for å få slutt på maset.

Etter hvert som dattern vår ble eldre, og jeg så at hun faktisk trivdes og hadde det veldig fint, så begynte jeg å få mer tiltro til min evne til å være en god forelder. Men jeg hadde allerede gått på mange smeller. En av de største tabbene førte til at jeg sluttet å amme da hun var kun seks måneder gammel. Jeg som hadde tenkt å amme i minst et år, gav etter for uønskede råd og meninger som haglet rundt meg. Men jeg er ikke bitter på dem. Jeg vet at de bare ville meg vel, og at ingen av dem ville gjort noe for å såre hverken meg eller datteren min. For det er meg som har ansvaret. Jeg skal være den som vet hva som er best for mine barn.

Heldigvis har jeg lært av mine feil, og nå som trebarnsmor, føler jeg meg mye mer selvsikker i mammarollen. Og det høres kanskje rart ut, men jeg tror at mye av grunnen til at jeg føler meg så trygg nå, er at jeg har lært å takle uønskede (eller dårlige) råd.

Så når noen ut av det blå kommer med uønskede råd som at jeg bør slutte å bære sønnen min så mye, eller at samsoving er farlig, så blir jeg hverken usikker eller forvirret lenger. 

Det finnes mange strategier for hvordan man kan takle slike situasjoner, men her er de jeg bruker mest:

 1. Hør nøye etter:Det er lett å gå rett i forsvar når man får råd eller kritikk som forelder. Men det er viktig å huske at de fleste kun ønsker å hjelpe. Hør godt etter. Kan du lære noe av vedkommende, eller er rådene virkelig helt ubrukelige for deg?

 2. Velg dine kamper:

Noen ganger så er jeg så radikalt uenig med dem som gir meg råd, at jeg får lyst til å skrike. Men samtidig så vet jeg at det nytter ikke å diskutere med dem fordi at de også står på sitt, uansett hva. Så da bare smiler jeg og nikker. For eksempel når en sykepleier sa at jeg MÅTTE begynne med fast føde til babyen da hun var 4 måneder, så svarte jeg bare: "Okay", for så å gå hjem og fullamme datteren min til hun var 6 måneder fordi jeg visste at det var det beste for oss.

 3. Vær enig:

-Du bør ikke bære sønnen din så mye, for han blir bortskjemt, lærer aldri å gå, og så blir du så sliten i ryggen.

-Ja det har du rett i, jeg blir ganske sliten i ryggen noen ganger.

Når man beveger seg i det minefeltet som diskusjoner mellom foreldre ofte kan være, kan det være lurt å prøve å roe den andre parten ved å finne minst ET punkt i saken som dere er enige om, og ende samtalen på det. Slik har jeg ofte unngått at det koker over når andre foreldre plutselig kommer med råd som jeg ikke har bedt om. 

 4. Autopilot-svar:

Når det gjelder mine valg som mamma, så finnes det enkelte saker som jeg syns er utrolig viktige, og jeg lar ingen fortelle meg at det jeg gjør er feil uten at de får høre min mening om saken.
Igjen: det er viktig å velge sine kamper, men det er også lov å stå på sitt! 

-Nå bør du snart venne ham av brystet, -han er jo snart 1 år!

(AUTOPILOTSVAR:)

 -Visste du at verdens helseorganisasjon rådlegger alle mødre i verden, også oss i i-land, å amme barna våre i minst 2 år eller lenger? De ville nok ikke anbefalt det hvis det var skadelig for barna tror jeg.

 5. Vær ærlig:

Det kommer an på situasjonen og hvem det er som serverer uønskede råd, men hvis jeg føler ting ligger til rette for det, så syns jeg det er best å være ærlig.

-Takk. Jeg vet du vil hjelpe og det setter jeg pris på. Men jeg må bare være ærlig med deg og si at jeg føler ikke jeg trenger noen råd om akkurat dette. Jeg føler at når det kommer til dette så klarer vi oss fint. Det vi gjør fungerer for oss og det føles riktig.

 6. Finn en megler:

Det går en fin grense mellom det å gi råd, og det å kritisere noen. Hvis jeg føler noen tråkker så langt over grensen min at jeg ikke klarer å holde hodet kaldt lenger, så ber jeg noen ganger mannen min om å ta over. Vi er et team, også når det kommer til barna våre, så det blir naturlig at han backer meg opp, og vice versa hvis han trenger meg.

Vet du, jeg tror mannen min kan forklare hvorfor det rådet nok ikke funker for oss.

 7. Gjør hjemmeleksa di:

Det hender at enkelte personer igjen og igjen kommer med hint og råd om et spesielt tema, selv om du har sagt i fra at du ikke ønsker råd om dette. Da kan det være hjelpsomt å ha kilder å vise til, for å få slutt på maset. Ofte så kommer rådene fra folk som bekymrer seg unødig for deg og barnet ditt. De kan da bli beroliget av å høre at det finnes gode grunnlag, og kanskje til og med forskning som backer opp din teori.

-det virker som du bekymrer deg for at vi gjør sånn og slik med barnet vårt, men det er et bevisst valg vi har tatt, og vi har gode grunner for det. Hvis du har lyst til å forstå hvorfor vi føler det slik, så kan du jo kanskje lese denne boken og så kan vi snakke om det igjen?

 8. Be om råd:

Ja du leste riktig! Ofte er det de samme personene som alltid kommer med uønskede råd. Kom dem i forkjøpet! Be om råd om et eller annet som du vet at dere er enige om, og spar deg for de uønskede rådene. Eventuelt kan du be om råd om noe som egentlig ikke er så viktig for deg.

-du er jo så flink på rettskriving og sånt. Hvordan kan jeg lære sønnen min forskjell på å og og når han begynner på skolen?

 9. Gå rundt grøten:

Av og til er det rett og slett enklest å være litt vag for å unngå at uønskede råd ender i uønskede konflikter. 

-Du vet at du bør slutte å amme snart? Du skal vel det?
-Joda, ingen bekymringer! Jeg skal slutte å amme etter hvert.. 

 10. Finn likesinnede venner:

Kanskje den beste måten å unngå å drukne i uønskede råd: vær med folk som tenker sånn som deg! Hvis du henger med andre foreldre som også liker å bære babyen, amme utover 12 måneder og samsove slik som deg, så slipper du å måtte forklare eller forsvare de valgene. 

Får du mange uønskede råd? Hvordan takler du det?

23 5 ukers Photoshoot & Lillebror blogger

Plutselig har det gått hele fem uker siden jeg kom til verden på en snørik kveld i mars. Jeg har lært mye på disse ukene. Jeg kan for eksempel trylle frem hun derre mamma på et blunk hvis jeg ikke ser henne. Et lite hyl, og vips så er hun der igjen. Veldig lettvint,

8 Move over Supermamma -her kommer SuperBESTEmor

Etter at jeg selv har fått barn, så tenker jeg ofte over hvaslags forhold de små har til sine beste- og oldeforeldre, og ikke minst hvor viktige de forholdene er. Får de nok tid med dem? Er vi flinke nok til å legge til rette for tid med bestemor? Og ikke minst:

17 Ny sjef: Lønningsdag med Bonus

Den siste måneden på jobben har vært hard. Den nye sjefen min har ikke vært helt i slaget i det siste. Han har brølt mye, og jeg har ofte følt at jeg ikke er god nok for ham. Jeg har følt at jeg igjen og igjen ikke mestrer oppgavene mine, og ikke klarer å prestere det jeg håpte å oppnå. Jeg har til tider vært utrolig frustrert ovar at jeg ikke oppfyller de kravene som jeg hadde stilt meg selv.
I tillegg så er den nye sjefen min helt fullstendig puppegal,

18 FOTOFREDAG: Natteravner

Natteravner

Det æ'kke så nøye, nå gir jeg beng!

Jeg trenger ingen køye, seng får være seng

Vi har ingen steder å være, og det hjelper å gå.

I natt skal jeg bære. Nyte her og nå.

Nå puster du tungt. Hjertet mitt svever.

Og ditt er så ungt. Jeg kjenner jeg lever.

 Jeg bærer deg med glede, til du finner roen.

Lar vinden lede. Lever i troen.

Det er æ'kke så nøye, så lenge du snorker.

Jeg er din køye, så lenge jeg orker.

Bildene er tatt på spasertur med Lillebror i bæresjalet, sent i gårkveld.

28 Osteopati for kolikkbabyer: Mirakelkur eller Hokus Pokus?

Som noen av dere kanskje leste i dette innlegget, så har Lillebror hatt det litt vanskelig i det siste. Han har grått mye. Lillebror og jeg har hatt mange sene kvelder hvor jeg rett og slett tenkte at "dette orker jeg ikke lenger." Det er hjerteskjærende å se barnet sitt hyle ut i smerte uten at vi kan hjelpe ham noe særlig. Men som mamma har man jo ikke noe valg. Det er meg som har ansvaret, uansett hva. Vi bestemte oss for å søke hjelp, og valget falt på en dame (la oss kalle henne Fru K) som jobber som både Fysioterapaut og Osteopat.

Fru K har lang erfaring med osteopati-behandling av spedbarn, og da Lillejenta vår R var nyfødt og slet med kolikk, fikk vi hjelp av henne. I dag var jeg hos henne med Lillebror E.

Osteopati er en form for medisinfri, holistisk manuell behandling som fokuserer på generell fysisk velvære og helse ved å behandle bevegelsesapparatets "rammeverk" (dvs. Ledd, muskler og ryggrad). Målet med behandlingen er å påvirke kroppens lymfe, sirkulasjons -og nervesystem i positiv retning for å kurere eller i det minste redusere fysiske plager og/ eller sykdom. 

...og det der var jo en veldig forståelig forklaring, Doktor Jona...
Hvis jeg skal si det på norsk, så bruker Fru K bestemte massasjeteknikker, tøyeteknikker mobilisasjon og manipulasjon av ledd og lett trykk på visse punkter på kroppen til å behandle diverse vondter, som f.eks rygg eller magesmerter.

Osteopati går ut på at alle hele kroppen er en enhet, og at alt henger nøye sammen. Selv små plager kan ha en snøballeffekt, og påvirke resten av kroppen i negativ retning. Derfor er det i følge osteopatatene, viktig å lytte til kroppen og ikke kimse av små tegn som tyder på at det er noe som ikke stemmer.

Derfor syns vi det var på tide å få noen til å se på Lillebror, som tydeligvis ikke har det så bra for tiden.

Fru K fant ut at Lillebror er veldig stiv i den ene siden av ryggen sin, og at det kunne føre til smerter. Jeg ble vist tre øvelser som jeg skal gjøre en-to ganger om dagen med Lillebror for å mykne opp i musklene i ryggen hans.

Hun merket også at han sliter veldig med magesmerter pga oppblåsthet. Luften i magen kommer sannsynligvis av det at han sluker mye luft på grunn av den tette nesen når han ammer.
Fru K behandlet et par punkter på kroppen som skal stimulere mage og tarm til å jobbe mere effektivt.

Jeg må innrømme at jeg skjønner fint lite av disse osteopati-greiene og hvordan det funker.
Osteopatibehandlingen er jo så lite invasiv og skånsom at det ser nesten ikke ut som behandleren gjør noe i det hele tatt. Det hele kan jo virke en smule hokus-pokus...

Men, når det er sagt, så var Lillebror var utrolig rolig under hele behandlingen at jeg var helt målløs. Slik var det da vi hadde med oss Lillejenta dit også. Fru K er litt som en "babyhvisker" for meg. Lillebror som hater å ligge flatt, og som piper og klager med en gang han våkner, lå fullstendig avslappet på benken hennes i over en time under behandlingen. Det var første gangen på tre uker at han har ligget stille på ryggen uten å gråte!

Vi fikk beskjed om å gjøre de tre øvelsene som hun viste meg hver dag, og se det an om to uker om han trenger en behandling til.

Jeg er spent på om det blir noen resultater av dette. Skeptikeren i meg er ikke helt overbevist, men vi skal jammen gi det en sjangs!

Jeg har hørt fra flere voksne at de har hatt gode erfaringer med osteopati mot rygg og leddsmerter, samt fordøyelsesproblemer. Jeg har ikke prøvd det selv, men jeg vurderer faktisk å gjøre det, bare sånn for å kjenne etter selv. Kanskje ryggen min hadde hatt godt av det etter tre tette svangerskap.



Har du erfaring med osteopati?
Følte du at det hjalp deg/babyen din?

Forresten så blir jeg glad for alle gode tips til hvordan man kan roe en kolikkbaby hvis dere har noen!

19 Det nyfødte barnets hemmelige språk

 

Hva om nyfødte babyer kunne snakke? Operasangerinnen Priscilla Dunstan mener at de kan  nettopp det! Hun oppdaget et universelt nyfødtspråk som kan hjelpe foreldre å møte barnets behov før det begynner å gråte. En må bare vite hva  en skal høre etter.

Som de fleste foreldre vet, har et nyfødt barn en rekke primitive bevegelser som ikke er viljesyrte. Disse kalles nyfødtreflekser. Eksempler på nyfødtreflekser er f.eks sugerefleks, griperefleks (barnet griper automatisk rundt fingeren din) og gårefleksen (babyen lager gåbevegelser når den blir holdt oppreist og føttene får kontakt med et fast underlag). De fleste av nyfødtrefleksene forsvinner gradvis i løpet av det første leveåret og blir erstattet av viljestyrte bevegelser.

Det som ikke like mange foreldre er klar over, er at det (i følge Dunstan) også finnes vokale nyfødtreflekser. Altså, bestemte lyder som nyfødte lager med stemmen, som kan fortelle oss noe om behovene deres. 

For fjorten år siden, ble australske Priscilla Dunstan, en operasangerinne, mor for første gang. Priscilla har en medfødt gave: Da hun var barn, kunne hun spille Mozart etter å kun ha hørt stykket en eneste gang. Hun har det som kalles absolutt gehør.
Etter kort tid med den nyfødte sønnen sin, begynte Priscilla å gjenkjenne et mønster i lydene han laget. Mønsteret bestod av fem faste lyder som babyen laget før  han begynte å gråte. 

Etterhvert fastslo hun at at hver av lydene hadde en egen betydning. Babyen gav uttrykk for visse behov som f.eks sult, trøtthet eller at han måtte rape. Hun innså at babyen hennes "snakket" til henne på et vis, og at gråten først satte inn etter at babyen allerede hadde varslet om behovet sitt igjennom en eller flere de fem små "ordene". 

Lydene som Priscillas sønn laget var disse:

Forstår du hva lydene betyr?

Illustrasjonen er lånt fra DLB sin facebookside

Ved å tolke sønnens fem vokale nyfødtreflekser, kunne Priscilla nå møte hans behov før  han begynte å gråte, noe som igjen gjorde at babyen trivdes bedre og det ble enklere for henne å takle hverdagen som nybakt mor.

Priscilla var så fascinert og overbevist av det hun hadde oppdaget, at hun brukte de neste årene på å utforske dette fenomenet. Hun snakket med tusenvis av mødre og babyer fra hele verden og fant ut at samtlige nyfødte babyer laget nøyaktig de fem samme  igjenkjennbare lydene som hennes sønn hadde gjort. Hun hadde oppdaget et universellt "nyfødtspråk."

Hun bestemte seg for at dette var noe hun måtte dele, og begynte informere andre foreldre om det hun kaller DBL eller Dunstan Baby Language via youtube og andre sosiale medier. Priscilla lærte foreldre å tolke vokalrefleksene til  de nyfødte babyene, og det fungerte. Foreldrene slapp å gjette seg fram til hvorfor barnet var urolig, og ungikk dermed å bruke tid og krefter på å gå igjennom hele "sjekklista" før de fant ut hva det var barnet trengte. Babyene fikk behovene sine dekket mye raskere enn før, og gråt derfor merkbart mindre. 

Nå har DBL blitt en skikkelig buissness, med opplærings-apper og videoer til salgs. Men heldigvis er opplegget så enkelt at man ikke nødvendigvis trenger å bruke penger på å lære det.

Første gangen jeg hørte om DBL var faktisk via The Oprah Winfrey show, kort tid etter at vi fikk vårt andre barn. Jeg var skeptisk, og syns dette hørtes litt for mye ut som en drømmefasit. 

Men så tok jeg en titt på opplæringsvideoene til Dunstan, og begynte å lytte til babyen min.  

Jeg ble sjokkert når jeg la merke til at babyen min laget nøyaktig de lydene som ble vist i videoen. 

Kunne det virkelig stemme? Hadde babyer alltid hatt et hemmelig språk som vi, inntil nå, ikke hadde lagt merke til?

Smått og smått lærte jeg å tolke de små lydene som datteren min laget, og ofte klarte jeg å møte hennes behov umiddelbart, før hun trengte å begynne å gråte.

Selvfølgelig skjedde det fortsatt i blandt at jeg ikke klarte å roe datteren min, og hun gråt noen ganger mye og lenge da hun hadde vondt i magen. Men så hevdet jo ikke Dunstan at hun hadde funnet en mirakelkur mot spedbarnskolikk, men heller en slags veiledende guide til å tolke babyenes, vokale reflekser. 

Nå har vi nettopp fått vårt tredje barn, og igjen måtte jeg sette meg ned og se på DLB videoene og spisse ørene for å virkelig høre etter hva det var babyen min fortalte meg.

Jeg har opplevd at DLB veldig ofte hjelper meg å roe babyen min før han begynner å gråte. Ignorerer jeg disse fem små lydene, ender det alltid med hyl:

"Eh" betyr "jeg må rape"

"Neh" betyr jeg er sulten.

 (Mine barn høres mer ut som de sier "Ngaa". Cluet er at jeg er sulten-lyden begynner på N)

"Heh" betyr jeg er ukomfortabel. Kanskje er barnet for varmt/kaldt eller ligger i en vond posisjon.

"Eairh" (På norsk ville jeg skrevet "Æerrrr" -med skrolle-R!) betyr luft/smerter i magen eller jeg må på do. 

"Owh" Betyr "Jeg er trøtt".

Kan nyfødte babyer virkelig "snakke"?

Illustrasjonen er lånt fra DLB sin facebookside

Jeg anbefaler dem som er blivende eller nybakte foreldre å ta en titt på Dunstan Baby Language. Nå finnes det til og med en app til smartphonen som hjelper foreldre å tolke babyens lyder... Selv bruker jeg kun mine egne ører til å tolke lydene, og det holder. Jeg kjenner til og med igjen lydene hos andre babyer enn min egen og syns det hele er veldig fascinerende. 

Det å bruke Dunstan Baby Language-prinsippet for å forstå den nyfødte, fungerer best på babyer fra 0-3 måneder. Etterhvert begynner noen av refleksene så smått å forsvinne.

Dette er selvsagt ingen magisk baby-fasit, men jeg syns DBL er såpass hjelpsomt i min hverdag at det absolutt er verdt å dele videre! 

Du kan lese mer om emnet på DBL sin hjemmeside her eller på Wikipedia her.
Lær å høre forskjell på de forskjellige lydene her.

DBL finnes også på facebook her.

Hva tenker du om Dunstan Baby Language?

Tror du Priscilla Dunstan har rett i det at det finnes et universelt "nyfødtspråk" ?

Kjenner dere som har små babyer igjen de fem lydene?